Etikkbok som henvender seg til leger og sykepleiere – men som også bioingeniører kan ha nytte av

Om boka

• Tittel: Etikk i helsetjenesten
• Forfattere: Morten Magelssen, Reidun Førde, Lillian Lillemoen og Reidar Pedersen (red.)
• Forlag: Gyldendal
• Antall sider: 249
• Pris: 369 kroner
• ISBN 9788205534605

Av BJARNE HJELTNES, Universitetslektor, OsloMet - Storbyuniversitetet

«Etikk i helsetjenesten» er en fagbok i helsefaglig etikk som tar for seg etiske problemer som kan oppstå i helsetjenesten - og som forklarer hvordan disse kan håndteres. En stor målgruppe er studenter i helsefagutdanningene, og boken skal dekke læringsutbyttene i de nasjonale retningslinjene for helsefagutdanninger. Boken er aktuell for alle som jobber i - eller er opptatt av etiske problemstillinger - i helsevesenet.

Flere forfattere, men likevel enhetlig

Boken er skrevet av flere ulike forfattere med bakgrunn fra helsevesenet, men er redigert slik at den fremstår som et enhetlig læreverk. De ulike kapitlene starter med en case som er beskrivende for det temaet som tas opp. I den videre teksten blir problemstillingene i casen drøftet, samtidig som det trekkes inn nye momenter for å belyse temaet.

Noen av kapitlene brytes opp av figurer og faktabokser, men dette er en bok med mye tekst og lite illustrasjoner. Hvert kapittel avsluttes med studiespørsmål og referanseliste. Boken starter med kapittelet «Etikk i helsevesenet» som har en kort gjennomgang av etiske grunnbegreper, prinsipper og teorier. Dette er ikke noe hovedfokus, og leseren bør ha skaffet seg grunnlag i etisk teori på forhånd. Boken gir også en innføring i hvordan man kan bruke refleksjonsmodeller for å arbeide systematisk med etiske dilemmaer.

20 ulike temaer er dekket. Noen av kapitlene er mer relevante for bioingeniører enn andre.

Bruk av tvang

Reidar Pedersen, professor i medisinsk etikk med bakgrunn som lege og filosof, skriver tankevekkende om tvang. Han avgrenser ikke tvang bare til bruk av fysisk makt, for eksempel fastholding. Tvang kan også utøves psykisk, for eksempel som trusler og ved å holde tilbake informasjon og bevisst villede. Han forklarer godt den gradvise overgangen mellom frivillighet og ulike former for tvang.

Hva gjør vi når noe trår feil?

De fleste bioingeniører er kjent med avvikssystemer som skal brukes ved uønskede hendelser. Men Reidun Førde, lege og professor i medisinsk etikk, går dypere ned i denne problematikken enn bare å gi en innføring i avviksbehandling. Hun påpeker og diskuterer viktigheten av å være åpen rundt feil og beskriver den ødeleggende angsten for å bli avslørt. Det er ikke noe som tyder på at de som gjør feil handler med vond vilje og det er viktig med kollegial støtte i etterkant av menneskelige feil. Kanskje særlig der hvor feilen burde og kunne vært unngått.

Etiske problemer ved organdonasjon

Reidun Førde har også en faglig sterk gjennomgang av etiske problemer som kan oppstå både ved organdonasjon fra levende og døde donorer. Her er det særlig tankevekkende og lærerikt å lese hennes drøfting av problemene som oppstår når en aktuell donor med katastrofal hjeneskade fremdeles har blodsirkulasjon i hjernen. Da er nemlig ikke de vanlige transplantasjonskravene oppfylt.

Ordet bioingeniør er ikke nevnt

I forordet skriver redaktørene at boken egner seg som lærebok for alle helsefagutdanninger i Norge, inkludert sykepleier- og legestudiet og videre at eksemplene i boken har ulike profesjonsutøvere som aktører. Det ville vært riktigere å skrive at den egner seg spesielt for sykepleiere og leger, og at det primært er fra disse profesjonene man har valgt ut eksempler. Jeg blir alltid provosert av forfattere som ser bort fra at helsevesenet består av andre enn disse to yrkesgruppene. Ordet bioingeniør er ikke nevnt én gang, heller ikke laboratoriemedisin. Likevel er dette er en bok som alle har noe å lære av. Den tar opp etiske problemer som er aktuelle for mange profesjoner. Der hvor lege og sykepleiere er nevnt, vil tematikken ofte ha overføringsverdi for andre.