Bakteriejeger i Nordsjøen

Bakteriene kan skape korrosjon. Hvis de ikke holdes i sjakk, kan rørene tæres i stykker. Og brudd i rørsystemene på en plattform er selvsagt både dyrt og farlig. Oljebransjen bruker derfor store pengesummer på kampen mot korrosjon. Ifølge nettstedet forskning.no er det beregnet at korrosjon forårsaket av bakterier koster flere milliarder dollar årlig – bare i USA.

I oljebransjen
- Det var egentlig tilfeldig at jeg havnet her, sier Young.
”Her” er Stavanger-kontoret til Nalco - et stort internasjonalt firma som, i tillegg til mange andre oppgaver, utfører serviceoppdrag for oljeindustrien. Men det var ikke oljebransjen hun så for seg da hun tok bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Ålesund. Likevel var kanskje ikke det utradisjonelle jobbvalget så overraskende.

- Jeg dro til USA for å ha praksis og skrive oppgave på slutten av utdanningen. Etterpå fikk jeg jobb på Kirurgisk forskningslaboratorium i Tromsø. De drev med hjerte- og lungeforsøk på griser og jeg tok blodprøver og gjorde ELISA-analyser. Men jeg likte ikke mørketiden og bestemte meg for å flytte, forteller Young.

Blikket falt på stillingsutlysningen fra Nalco.
- De søkte ikke spesielt etter bioingeniører, men det stod laboratorieansvar, HMS og kvalitetskontroll i annonsen. Det er jo mye av hva vi er utdannet til.
I slutten av juni 2006 begynte hun i den nye jobben. To dager etter første ordinære arbeidsdag satt hun i helikopteret på vei til sitt første oppdrag offshore.

- Det var spesielt, det hastet veldig med å komme i gang. Snart skal jeg lære opp en annen bioingeniør som skal jobbe her, en venninne fra skolen i Ålesund. Hun skal få en litt mykere start, sier Young.

Bakterier
Jobben går ut på å ta bakterieprøver og kontrollere korrosjon, blant annet i rørledninger, separatorer og tanker på plattformer.

- Jeg er innom 70 – 80 prøvepunkt på flere plattformer i løpet av en runde, forteller Young.
Det er nemlig ikke bare olje eller gass som strømmer opp fra havbunnen. Plattformene pumper også opp store mengder vann fra grunnen under Nordsjøen. I væsken som strømmer gjennom rørene kan det leve bakterier som gjør stor skade på metall.
- Vi leter etter sulfatreduserende bakterier (SRB) og syreproduserende bakterier (acid producing bacteria – APB). De førstnevnte er anaerobe, de sistnevnte aerobe, forklarer Young.

Disse bakteriene lager stoffer som tærer på rørene. SRB, for eksempel, reduserer sulfat til sulfid (H2S). Sulfid katalyserer hydrogenreaksjonen og øker korrosjonen der disse bakteriene samler seg.
Bakterieprøvene setter hun i varmeskap i ti dager. Inkuberingen skjer ved samme temperatur som i rørsystemet der prøvene ble tatt, slik at bakteriene får samme livsvilkår som der de kom fra.

- Jeg finner bakteriemengden per milliliter væske. Hvis mengden er over det som er satt som grenseverdi, må vi gjøre noe med det. Vi kan tilsette kjemikalier, men det beste er å finne årsaken til bakterieveksten. Det kan for eksempel være en tank som ikke er rengjort, forandret pH eller temperatur i systemet, en lekkasje som slipper inn oksygen et sted eller et tett filter, forteller Young.

Kjemisk bekjempelse av bakterieskadene skjer ved hjelp av korrosjonsinhibitor – molekyler som legger seg som tynn film på innsiden av rørene – og biocid. Det sistnevnte er et middel som dreper bakteriene.

- Jeg tar også prøver for å sjekke at kjemikaliene virker og for å finne ut hvilke kjemikalier som fungerer best. Dessuten plasserer jeg ut korrosjonskuponger – små metallbiter som skrus inn i holdere i rørledningene. Ved å kontrollere dem etter en stund kan man måle korrosjonen, forklarer Young.

Trives
Hun har 70 – 90 offshoredager per år og er ute cirka en uke om gangen. Siden flere plattformer skal kontrolleres, får hun sett seg mye omkring.

- Mer enn enkelte som har jobbet offshore i årevis, sier hun.

En plattform er som et eget lite samfunn langt ute i havet. Det blir et spesielt miljø om bord. Selv om ting har endret seg en del siden pionertiden på 70-tallet, er oljebransjen i Nordsjøen fortsatt et mannsdominert miljø.
- Når jeg sitter i helikopteret for å dra ut på jobb, er ofte alle de andre passasjerene menn. Men det blir gradvis flere kvinner på plattformene, også i de yrkene som har direkte med oljeproduksjonen å gjøre.

Young trives offshore.
- Folk er hyggelige. Du hilser ikke på fremmede på gata i Stavanger, men det gjør man på en plattform. Og de er flinke til å lage sosiale arrangementer på fritiden. For bioingeniører som ikke ønsker en tradisjonell sykehusjobb bør oljebransjen absolutt være et alternativ. Man må være forberedt på å sette seg inn i mye nytt stoff og mye teori om oljeproduksjon. Men denne jobben har gitt meg muligheten til variasjon og til å kunne lære noe nytt hver dag. Jeg liker blandingen av å være offshore og kontorarbeid. Det blir også mye reising til kurs og møter i utlandet, og offshoretillegget gjør at lønna er bedre enn på et sykehus.

Sikkerhet
Noen krav må imidlertid oppfylles for å kunne jobbe i Nordsjøen.

- Alle må gjennomgå sikkerhetskurs. Man må lære om verneutstyr og brannvern, bli komfortabel med overlevelsesdrakt og trene på å komme seg ut av helikopteret hvis det skulle skje en ulykke. Da sitter man i en simulert helikopterkabin som blir senket ned i et basseng. Det er mye terping på sikkerhet, men det er nødvendig. Hvis det skjer noe på en plattform er det ikke bare å springe til naboen og rope om hjelp. Det kreves også legeattest. Man bør være ved ganske god helse for å jobbe offshore, forteller Young.

Fokuset på sikkerhet fører til at alt arbeid som skal utføres på plattformen må planlegges og rapporteres i god tid på forhånd.

- Jeg må gi beskjed til plattformledelsen klokken 15.00 dagen før om alt jeg skal gjøre neste dag. De koordinerer alt planlagt arbeid på plattformen og passer på at det ikke oppstår noen farlige situasjoner. Det er prosedyrer for alt, sier Young.
Krav til prosedyrer og nøyaktighet er ikke noe nytt for en bioingeniør. Men hvor mye av utdanningen mener hun at hun egentlig får bruk for i jobben?

- Vel, jeg jobber jo ikke med blod eller kroppsvæsker lenger. Men kvalitetssikring og kontroll er fortsatt viktig. Og den grunnleggende teorien i mikrobiologi er god å ha, selv om bakteriene jeg jobber med ikke er de samme som man lærer om under utdanningen. Dessuten er etikken viktig. Også her er det mye taushetsplikt. Men i denne jobben er det taushetsplikt for å beskytte forretningshemmeligheter, ikke personopplysninger. Vi vil ikke at konkurrenter skal få vite for mye om våre produkter og metoder, sier Young.

Taushetsplikten er også årsaken til at denne artikkelen ikke nevner oppdragsgiverne hennes eller hvilke plattformer hun jobber på.
- Det har jeg ikke lov til å si. Sånn er det bare, forteller hun.