Bioingeniør på skadestua?

- Jeg tror det kommer til å bli flere bioingeniører i kommunehelsetjenesten – også på legekontor, sier Kari van den Berg, som selv er laboratoriekonsulent i Noklus - i Hedmark.

- Jeg registrerer at analyserepertoaret stadig utvides og at det blir flere prøver. Samhandlingsreformen har ført til at flere pasienter skal behandles på sykehjem, på lokalmedisinske sentre og på de nye enhetene for øyeblikkelig hjelp. Det kommer til å bli økt behov for fagpersonell som kan laboratoriefag, tror van den Berg.

I sitt eget distrikt møter hun bioingeniører som utfører mange forskjellige oppgaver på legesentrene – ikke bare bioingeniørfaglige - og som trives med det.

- De samarbeider med både sykepleiere og helsesekretærer. Hvis man har respekt for hverandres fag og sørger for å utveksle faglig informasjon, så fungerer dette samspillet etter min erfaring bra.

Varierte arbeidsoppgaver
Bioingeniøren ankommer Nes legesenter tidlig på formiddagen. Bioingeniør Ellen Rasmussen er på plass i luka i resepsjonen. Her tar hun i mot pasienter, tar telefonen, ordner med timebestillinger og svarer på spørsmål.

Bioingeniørkollega Eva Wold analyserer uriner på naborommet. De to bioingeniørene har jobbet på legesenteret i over 30 år. De er begge fra Nes og da de var unge og nyutdannede var det nærheten til familien som telte mest.

- Nes legesenter ligger sånn cirka midt mellom Kongsvinger sykehus og Akershus universitetssykehus. Det er 40 minutters kjøring begge veier. Det er ikke langt, men da ungene var små var det greit å slippe den reiseveien, forteller Rasmussen.

Og siden ble det til at de fortsatte på legesenteret. Miljøet er bra, forteller de, og selv om jobben ikke byr på de store utfordringene rent bioingeniørfaglig, synes de at arbeidsoppgavene er varierte.

- I tillegg til laboratoriearbeid gjør vi spirometri, EKG, øreskylling, sårskift, fjerner sting, setter vaksiner og assisterer legene, for eksempel når de fjerner føflekker. Før i tida hadde vi et røntgenapparat også. Det var morsomt, forteller Wold.

BFI-brev til Helsedirektoratet
BFI sendte i februar et brev til Helsedirektoratet hvor bioingeniørenes rolle i primærhelsetjenesten blir beskrevet og diskutert. BFI skriver blant annet: «For å sikre at nødvendig laboratoriediagnostikk er tilgjengelig når den trengs, er det viktig å involvere bioingeniørene i de medisinske laboratoriene i arbeidet med pasientforløp. Dette gjelder ikke bare innad i sykehusene, men også i kommunehelsetjenesten. Bioingeniørene som diagnostiske samarbeidspartnere kan veilede og bidra til at de nødvendige analyseresultatene leveres til riktig tid».

- Jeg håper at myndighetene leser dette brevet nøye og at de innser hvor viktig det er at analysesvarene er kvalitetssikret – også i kommunehelsetjenesten. Bioingeniører er ikke bare gode på laboratoriearbeid, de kan også mye om kvalitetsarbeid, og de kan veilede annet helsepersonell slik at laboratoriekvaliteten i primærhelsetjenesten blir bedre, mener van den Berg.

- Hvilke yrkesgrupper er riktigst for legesentrene?

- Legesentrene har mange behov og funksjoner som skal ivaretas; sekretærfunksjoner, laboratoriekompetanse, sykepleiekompetanse, kvalitetsansvarlig, noen som kan økonomi og data - og selvsagt leger. Store legesentre med mange leger dekker disse funksjonene ved å ha både bioingeniører, sykepleiere og helsesekretærer. Jeg tror at det uansett foregår mye jobbglidning, noe som er helt greit. I små legesentre med få leger er det naturlig at helsesekretærene dominerer.

Etterutdanning
Legesenteret i Årnes er et forholdsvis stort privat senter med fem leger, to bioingeniører, fire helsesekretærer og to sykepleiere (diabetessykepleier og KOLS-sykepleier). Tidligere utlyste legesenteret sykepleier- og bioingeniørstillinger – og så ble de to yrkesgruppene lært opp i hverandres oppgaver. På den måten hadde legesenteret «eksperter» samtidig som de hadde fleksibilitet.

- I dag lyses stillingene stort sett ut for helsesekretærer. Det er en bra utdanning som er tilpasset primærhelsetjenesten, og det er litt rimeligere arbeidskraft, sier Rasmussen.

Hun og Wold fikk etterutdanning da de som forholdsvis ferske bioingeniører begynte ved legesenteret: Et kurs i regi av Legeforeningen på til sammen 150 timer fordelt over to år.

- Setter legene her pris på kompetansen dere har i laboratoriearbeid?

- De sier at de er glade for at de får «ordentlige» svar. Det vil vel si at de skjønner at analysene holder god kvalitet, sier Wold.

Betjener sykehjemmet
Laboratoriet er stort og lyst. Det kunne rommet mange flere apparater enn den ene hematologimaskinen. Repertoaret omfatter - foruten hematologi – INR, CRP, HbA1C, glukose, mikroalbumin, halsprøver, avføringsprøver og uriner.

- Alt som er vanlig på et legesenter. Vi mikroskoperer dessuten uriner, forteller Rasmussen.

Legesenteret ligger vegg i vegg både med sykehjemmet og den kommunale legevakta. Laboratoriet betjener sykehjemmet også – med en prøverunde om dagen.

- Merker dere noe til samhandlingsreformen?

- Ikke her på legesenteret, men på sykehjemmet er det merkbart. Det er flere pasienter der nå, sier Rasmussen.

- Det er flere typer pasienter også – flere diagnoser, legger Wold til.

Samarbeider tett med Noklus
Ingen av de to bioingeniørene har tenkt å forsøke seg på nye beiter. Til det er pensjonisttilværelsen for nær, mener de. De har begge hatt jobb på andre laboratorier i korte perioder, men de trives for godt der de er til å flytte på seg nå.

- Vi har mye pasientkontakt og kjenner historien til mange av pasientene. Det er berikende. Dessuten har vi et godt samarbeidsklima. Å jobbe fra åtte til halv fire på hverdagene og ha fri alle helger er heller ingen ulempe.

- Hva med faglig oppdatering og utvikling?

- Vi deltar på en del Noklus-kurs. Noklus-konsulentene i Akershus er i det hele tatt svært viktige for oss. Det er dem vi ringer til hvis det oppstår problemer, sier Rasmussen.

Som laboratoriekonsulent i Noklus har van den Berg vært på utallige besøk hos både legesentre og sykehjem. Hun er opptatt av at de nye helseinstitusjonene i kommunene skal bli like flittige brukere av tjenestene til Noklus.

- Lokalmedisinske sentre som driver laboratorievirksomhet bør absolutt være tilsluttet Noklus. De vil trenge akkurat samme oppfølging med veiledning, kurs, prosedyrer og kontroller som andre i primærhelsetjenesten, mener hun.

Kommunebioingeniør?
BFIs brev til Helsedirektoratet avsluttes blant annet med at «alle LMS/DMS (Lokalmedisinske sentre/Distriktsmedisinske sentre, red.anm.) må knytte til seg bioingeniørfaglig kompetanse enten ved å ansette egne bioingeniører i den enkelte enhet eller kommunebioingeniør».

- Hvilke arbeidsoppgaver tenker du at en kommunebioingeniør skal ha? Og hvordan skal en slik stilling organiseres?

- I kommuner hvor det ikke er ansatt bioingeniører på laboratoriene, vil det være behov for noen som kan administrere laboratoriedriften, gi faglig veiledning og drive kvalitetsarbeid. En slik stilling kan organiseres i helseavdelingen i kommunen.

- Er det ikke en slik funksjon Noklus allerede har?

- Nei, det er ikke Noklus som skal gjøre kvalitetsarbeidet, Noklus skal sette det i system og veilede. Det er den enkelte kommune som har ansvar for den totale kvaliteten på laboratoriearbeidet, sier Kari van den Berg.