Direktøren har ansvaret!

Det er ei uke siden Tone Blørstad og Thorbjørg Nordengen, begge bioingeniører og seniorrådgivere i Helsetilsynet, sist var på tilsyn. Det var i Skien, blant annet hos Avdeling for laboratoriemedisin på Sykehuset Telemark.

Ingen av dem kan bekrefte laboratoriets glade utsagn om «null avvik».

- Vi har ikke lov til å si noe som helst før tilsynsrapporten offentliggjøres, forteller de.

Da kan den til gjengjeld leses av hvem som helst. Alle tilsynsrapporter blir lagt ut på Helsetilsynets nettsider noen uker etter tilsyn.

Sykehusdirektøren har ansvaret

Men la oss gå ut fra at bioingeniørene i Skien har rett. At det var null avvik å finne. Da er sykehusets ledelse høyst sannsynlig opptatt av kvalitetsarbeid og legger forholdene til rette slik at de ansatte får gjort dette arbeidet på best mulig måte.

Dessverre er ikke det tilfellet på alle sykehus. Helsetilsynet opplever stadig at ledelsen svikter. I artikkelen som Blørstad og Nordengen har skrevet sammen med jurist Mona Kaasa sier de at ”Statens helsetilsyn er bekymret for at mangelfull styring av kvalitetsarbeidet på et overordnet nivå skal redusere pasientsikkerheten”.

- Til syvende og sist er det administrerende direktør som har ansvaret, selv om vi er klar over at det ikke er han eller hun som gjør det praktiske arbeidet. Direktøren skal likevel vite om avvik og følge opp avdelingen til avvikene er lukket. Hele linjen, fra topp til bunn, skal fungere, sier Blørstad.

Hun forteller at all kommunikasjon fra Helsetilsynet til sykehusene går direkte til sykehusdirektøren, nettopp for å gjøre helt tydelig hvor ansvaret ligger.

Velkommen læring

Blørstad og Nordengen var på 17 tilsyn i 2014, på blodbanker, hos laboratorier som tester donorer av celler og vev for smittsomme sykdommer - og hos virksomheter som håndterer celler og vev selv.
Et slikt tilsyn starter med et varselbrev åtte uker i forkant. I det etterlyses diverse skriftlig dokumentasjon. Under selve besøket sjekker de om det som står i dokumentene stemmer overens med det som praktiseres. Minst annethvert år skal de aktuelle laboratoriene – eller blodbankene – ha slike tilsyn.

- For blodbankene er våre tilsyn nesten blitt dagligdags. De er blitt så vant med å bli sett etter i kortene, sier Nordengen.

Men for laboratoriene som analyserer prøver av donorer til celler og vev, er fremdeles dette noe nytt, og for mange litt skummelt. De fleste er likevel positive.

- Noen takker til og med for at kvalitetsarbeidet de gjør endelig blir sett av noen. Og nesten alle ser det som velkommen læring, sier Blørstad.

Fortsatt avvik etter seks år med tilsyn

Helsetilsynet dro på sitt første blodbanktilsyn i 2008. I 2009 hadde alle landets blodbanker hatt tilsyn, og nesten alle hadde avvik.

De to rådgiverne tror ikke forholdene har bedret seg ved alle sykehus. Det er omtrent samme antall avvik årlig som for seks år siden. De flinke er kanskje blitt enda flinkere, mens andre går i ring og strever med å komme videre.
Jobben Helsetilsynet gjør er likevel nyttig, tror de. Ikke minst fordi laboratoriene er nødt til å ta en ryddesjau før hvert besøk.

- Setter vi fingeren på noe, vet bioingeniørene ofte om svakheten på forhånd. Og hvis det koster penger å rette på den, kan det være til hjelp at vi viser den fram for ledelsen.

For mange tilsyn?

Bioingeniørene i Skien hadde fem tilsyn fra forskjellige instanser i løpet av et drøyt halvår. De lurte på om alle tilsynene var nødvendige. Er det for eksempel nødvendig å føre tilsyn med akkrediterte laboratorier?

- Norsk Akkreditering måler ikke praksisen opp mot forskriftene – de driver ikke lovlighetskontroll. Derfor kan de ikke erstatte våre tilsyn, sier Nordengen.
Hun legger til at Helsetilsynet samarbeider med Legemiddelverket, nettopp for at de ikke skal overlappe hverandre med hyppige tilsyn.

De klarer ikke å samarbeide

En gjenganger fra tilsynene ved blodbankene, er at de ikke samarbeider godt nok med de kliniske avdelingene. Bioingeniørene på blodbanken og sykepleierne på avdelingen har ikke alltid samme forståelse av hvordan blod skal behandles eller hvilke rutiner og prosedyrer som skal følges.

- Vi er opptatt av at ansvaret for dette plasseres ett sted, vi er ikke så opptatt av hvor. Og igjen; det er administrerende direktør som har ansvaret for at det skjer.

Bra med kritisk journalistikk

Opp gjennom årene har det vært mange avisoppslag i kjølvannet av blodbanktilsyn. ”Helsefarlig å få blod” var en tittel i svære typer på en avisforside for noen år siden.

Det kan se ut som om Helsetilsynet bidrar til å skremme både blodgivere og pasienter.
Blørstad synes ikke det er en reell problemstilling.

- Vi kan ikke skrive rapporter med det for øye at vi ikke skal lage avisoverskrifter, vi må skrive det vi ser, sier hun.
Hun er enig i at enkelte aviser plukker ut detaljer som egentlig ikke er så farlige, og blåser dem opp.

- Men blodbankene må tåle å være i journalistenes søkelys. Kritisk journalistikk er noe både de og vi må leve med, sier hun.