FAG Aktuelt
Flåttsenter - midt i flåttens rike
Det nyetablerte flåttsenteret ved Sørlandet sykehus skal opplyse og berolige befolkningen – og informere fagfolket. - Det finnes fremdeles mange kunnskapshull. Vår jobb er å fylle dem, sier senterleder Randi Eikeland.
Flåttsenteret, som offisielt heter Nasjonalt kompetansesenter for flåttbårne sykdommer, er lokalisert til Sørlandet sykehus.
- Sammen med Universitetet i Agder har vi et aktivt og tverrfaglig forskningsmiljø. Agder-fylkene er dessuten et høyendemisk område for flåttbårne sykdommer, vi har derfor masse klinisk erfaring med disse tilstandene, sier Randi Eikeland.
Forskning på gang
Senterlederen er selv nevrolog, med en doktorgrad i borreliose. I den viste hun at flere av de som blir bitt av flått - og får behandling mot borreliose - ikke blir friske, men utvikler utmattelsessymptomer (fatigue).
- Det blir viktig for oss å finne ut hvorfor noen ikke blir friske, og da må vi se på flere mulige hypoteser. Sørlandet sykehus har noen spennende prosjekter på gang, forteller hun.
Et av prosjektene undersøker hvilken betydning immunologiske og genetiske faktorer har for utvikling av fatigue ved nevroborreliose. Et annet handler om flåttbårne patogeners betydning for sykelighet i en populasjon, nærmere bestemt beboerne i Søgne.
- Vi har ingen egne forskningsmidler – og driver ikke forskning selv, men vi er pådrivere og praktiske tilretteleggere, sier Eikeland.
Alternativ forskning?
- Bør det forskes også på diagnostisering og behandling som anses som kontroversiell?
- Vi kan ikke utelukke at noe av den diagnostikken som blir sett på som kontroversiell, kan bli viktig i fremtiden - selv om den per i dag baserer seg på et noe vaklende vitenskapelig grunnlag. Det samme kan i noen tilfeller gjelde lengre antibiotikabehandlinger, sier hun.
Per i dag står imidlertid flåttsenteret fast på de nasjonale retningslinjene om to – tre uker antibiotikabehandling
- Det er ikke bra å bruke antibiotika over lang tid hvis det ikke er påvist en kronisk infeksjon. Verken for pasientene eller for samfunnet, sier Eikeland.
Brorsons forskning
Eikeland er godt kjent med Øystein Brorsons forskning, for eksempel cysteformene. Hun medgir at cysteformene kan påvises in vitro, men hevder at ingen forskere hittil har påvist dem in vivo.
- Nå er jeg ikke mikrobiolog, men etter som jeg har forstått, kan det være mer interessant å gå videre med Brorsons immunkompleksanalyser.
Dagens antistofftester
Det kan være et problem å diagnostisere borreliose i tidlig fase, blant annet fordi antistoffproduksjonen kommer i gang sent, og om antistoffene er til stede, kan det være vanskelig å vite om de representerer en gammel og ufarlig infeksjon, eller en ny som bør behandles.
Eikeland mener likevel at antistofftestene både er gode og svært sensitive. Det går stort sett greit å stille diagnosen ved hjelp av anamnese, spinalvæske og klinisk undersøkelse - i tillegg til antistofftestene.
- Hva med de såkalte tysklandstestene - LTT-Borrelia?
- Jeg har sett en del av analysesvarene som kommer fra Tyskland, og det er stor usikkerhet om tolkningen av dem. Ofte får allmennpraktikerne tilsendt et titalls forskjellige titre som ikke er tolket av laboratoriet. Per i dag er disse testene for usikre.
Holder gjerne foredrag for bioingeniører
Flåttsenteret er bare noen måneder gammelt, men har allerede fått mange henvendelser både fra pasienter og helsearbeidere. Men ikke så mange fra bioingeniører. Eikeland regner med at det er referanselaboratoriet for borrelia, som også holder til ved Sørlandet sykehus, som får spørsmålene fra dem.
- Men vi ønsker kontakt med yrkesgruppa, vi også. Jeg har holdt flere foredrag for bioingeniører og jeg holder gjerne flere, for de er veldig engasjerte. Selv om jeg ikke kan si så mye detaljert om diagnostikk, kan jeg desto mer om epidemiologi og hva diagnostikken brukes til, sier Randi Eikeland.
Øystein Brorsons borreliaforskning: Intelligent nysgjerrighet og utfordrende funn
