Fleip og fakta om flått

Påstand 1:
Unngå hvite klær når du går i skogen, lyse farger tiltrekker flått

Fleip. Flåtten har ikke øyne, og bryr seg ikke om hvilke farger du har på klærne. Men, dersom du bruker hvite eller lyse klær, vil det være lettere å få øye på flåtten, noe som gjør at man kan få inntrykk av å få flere flått på seg sammenlignet med om man bruker mørke klær. Det kan derfor være lurt å kle seg i lyse farger.

Påstand 2:
Unngå einerbusker, de er fulle av flått!

Fleip. Flåtten er sårbar for uttørking, og einerbuskene finnes gjerne på åpne områder der sol og vind gjør at luftfuktighet blir for lav til at flåtten kan klare seg. I tillegg har forsøk vist at einerbuskekstrakt virker frastøtende på flått. Mange av oss har vokst opp med strenge formaninger om å unngå einerbuskene fordi de yrer av flått. Årsaken kan ha rot i at disse buskene er vanlig utbredt i kystnære strøk, hvor det ofte finnes mye flått.

Påstand 3:
Vask klærne for å fjerne eventuelle flått

Fleip og fakta. Tyske forskere har undersøkt flåttens evne til å overleve en runde i vaskemaskinen, og fant ut at ved vanlig vask ved 40 grader, med vaskemiddel, klarte de fleste flåttene seg helt utmerket! Men, ved å øke temperaturen til 60 grader, døde alle flåttene. Så vask ved 60 grader er en effektiv metode for å fjerne alle krypene etter skogsturen.

Påstand 4:
Myggspray holder flåtten unna

Fakta (med forbehold). Flåtten har som tidligere nevnt ikke øyne, men de har en svært god luktesans. Det gjør at de kan oppfatte mange ulike lukter, hvor noen virker tiltrekkende mens andre virker frastøtende. Både myggmidler og flåttmidler inneholder stoffer som virker frastøtende på flåtten. Forbeholdet skyldes at det finnes en lang rekke produkter i salg, og disse har ulik effektivitet. Det kan derfor anbefales å prøve seg frem med ulike produkter for å finne det som er mest effektivt.

Påstand 5:
Flått er farlig!

Fleip. Flåtten i seg selv er ikke farlig. Men, den kan være bærer av en rekke ulike mikroorganismer som kan forårsake sykdom dersom de overføres ved flåttbitt.

Påstand 6:
Dersom du fjerner flåtten innen 24 timer blir du ikke syk

Fakta (med forbehold). Denne påstanden gjelder Borrelia-bakterien, som kan forårsake borreliose. Denne bakterien befinner seg i magen på flåtten. Når flåtten begynner å suge blod endres enkelte av bakteriens overflateproteiner slik at denne kan bevege seg fra flåttmagen til flåttens spyttkjertler, og derfra til vertsdyret via spytt. Denne prosessen tar et døgn, og dersom man fjerner flåtten innen 24 timer blir ikke bakterien overført. Når det gjelder TBE-viruset, som kan forårsake hjernebetennelse (flåttbåren encefalitt, tick borne encephalitis, TBE), så er situasjonen en annen. Dette viruset befinner seg allerede i flåttens spytt, og kan overføres allerede få minutter etter flåttbitt. Men siden en svært liten andel av flåtten er infisert, er risikoen for å bli smittet av viruset allikevel liten.

Påstand 7:
Jeg har tatt flåttvaksine, og trenger ikke bekymre meg for flått

Fleip. Flåtten kan være bærer av flere mikroorganismer, og foreløpig finnes det bare vaksine mot én av disse; TBE-viruset. Vaksinen er effektiv mot alle kjente varianter av viruset. Det arbeides nå med å utvikle vaksiner både mot andre av mikroorganismene, og mot selve flåtten. Selv om man har tatt TBE-vaksine, som på folkemunne og i media ofte omtales som flåttvaksine, er det viktig at man beskytter seg mot flåttbitt.

Påstand 8:
Flåtten fjernes ved å ta tak og vri den mot klokken

Fleip. Munnstykket på flåtten er ikke ”gjenget” som på en skrue, og den kan derfor ikke skrus ut. Ta tak i flåtten så nært bittstedet som mulig, og trekk den rett ut. Det er ikke nødvendig med spesielle pinsetter eller lignende, men for dem som synes det er ekkelt å dra i flåtten, kan det være et godt hjelpemiddel.

Påstand 9:
Flåtten brer seg ut over hele landet

Fleip. En norsk studie fra 2011 viste riktignok at flåtten nå finnes noe lenger inn i landet og noe lenger nordover enn den gjorde ved forrige undersøkelse på 1980-tallet, men den finnes hovedsakelig i kystnære strøk fra Østfold i sørøst via Sørlandskysten og oppover sørvestkysten til midt på Helgelandskysten. Flåtten kan sporadisk finnes utenfor sitt utbredelsesområde, fordi den kan transporteres lange avstander mens den suger blod fra dyr eller fugler. Når den slipper taket i vertsdyret og faller ned på bakken, kan den overleve der en periode, men det skal mye til for at den skal klare å etablere seg på et nytt sted.

Påstand 10:
Det finnes mer flått nå enn tidligere

Fakta. Studier har vist det. Det kan være flere årsaker. En er endringer i kulturlandskapet. I mange deler av landet har endringer i landbruket medført gjengroing av vegetasjonen. Det kan gi flåtten bedre levekår siden den får ly mot vær og vind, høy luftfuktighet og en større tetthet av dyr som den kan ta sine blodmåltider fra. En annen forklaring er en økning i rådyrbestanden i store deler av Europa. Rådyr er et godt vertsdyr, særlig for den voksne hunnflåtten, som er avhengig av et blodmåltid fra et relativt stort dyr for å kunne legge egg. Mange rådyr i et område vil ofte medføre at flere flåttegg kan legges, og – dersom andre miljøfaktorer ligger til rette for at flåtten overlever – til at flåttbestanden i området øker. En tredje, og foreløpig mindre dokumentert årsak, er klimaendringer. Dersom vi i fremtiden får et varmere og fuktigere miljø, må vi forvente at flere flått overlever sammenlignet med i dag.
Forklaringen på økningen i flåttbestanden en sannsynligvis en kombinasjon av flere av disse faktorene.

Vil du vite mer?

Artikkelforfatteren har sammen med kollegaer nylig utgitt boken ”Fakta om flått”, hvor flåttens historie, anatomi, de vanligste flåttbårne mikroorganismer og mange andre tema beskrives.

Øystein Brorsons borreliaforskning: Intelligent nysgjerrighet og utfordrende funn