Forsker Brorson

Øystein Brorson var den første i verden som fant ut at cysteformen av Borrelia burgdorferi kan omformes tilbake til vanlige, mobile mikrober. Dette er ifølge Brorson et viktig funn fordi det betyr at behandlingen av borreliose må revurderes. De tradisjonelle antibiotikatypene tar nemlig ikke cystene.

- Siden har flere påvist det samme. En italiensk forsker som podet cyster på mus, fant at musene fikk borreliainfeksjon. Annen forskning har vist at cysteformene av bakteriene kan opptre tidlig i sykdomsforløpet. Det betyr at leger bør vurdere en såkalt kombinasjonsbehandling også for pasienter med tidlig borreliose, mener han.

Ting tar tid

Men det er som kjent ikke lett å bli profet i eget land. Selv om forskeren Willy Burgdorfer, han som fant bakterien første gang på begynnelsen av 80-tallet, har henvist til Brorsons arbeid og rost det, er de norske fagmiljøene heller lunkne. Brorsons resultater har ikke ført til endringer i behandlingen av borreliosepasienter.

- Ting tar tid, spesielt innen medisin. Medisinere er nemlig konservative. De skal være skeptiske, men burde nok samtidig være litt mer åpne for ny viten. På min egen arbeidsplass samarbeider jeg godt med seksjonsoverlegen ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, Per Bjark. Han kan svært mye om borreliose og regnes som Norges fremste kliniker på området. Vi er enige om at behandlingen bør legges om. Her i Tønsberg blir pasienter som ikke blir bra av konvensjonell behandling henvist til infeksjonsmedisinsk avdeling. Der får de som oftest kombinasjonsbehandling. Jeg tror vi er de eneste i landet som gir det. I USA derimot, er det blitt svært utbredt, forteller Brorson. Han er påpasselig med å nevne en annen Brorson. Fetter Sverre-Henning, som er bioingeniør, cand scient, PhD og spesialist i elektronmikroskopi, har vært en svært viktig samarbeidspartner i forskningen, forteller han.

Sirkulerende immunkomplekser

Brorsons interesse for borreliose ble vakt da han leste Willy Burgdorfers originalartikkel fra 1982 om bakterien som senere fikk forskerens navn.

- Siden jeg jobber og bor midt i flåttbeltet var dette spennende lesing. Vi var raske til å innføre testene etter hvert som de kom. Og det var spesielt viktig å kunne ta i bruk testen som påviser spesifikke sirkulerende Borrelia burgdorferi immunkomplekser, sier Brorson.

Han forteller at det ikke er uvanlig å få negative antistofftester selv om det er sterk mistanke om borreliose. Årsaken er at alle antistoffene kan være bundet opp i immunkomplekser. Brorson og kollegene tok derfor allerede 1990 i bruk en metode som løser antistoff og antigen fra hverandre og som derfor gjør det mulig å måle det bundne antistoffet. Metoden fungerer samtidig som en indirekte antigentest.

- Vi har funnet ganske mange pasienter som er positive på denne testen selv om de tester negativt på vanlig antistofftest, forteller han.

Han har ikke noen god forklaring på hvorfor Mikrobiologisk avdeling i Vestfold fremdeles er den eneste i landet som utfører denne testen, men han forteller at det fra tid til annen kommer prøver fra universitetssykehusene.

MS-forskning

I 2002 fikk Brorson en forskningspris fra Helse Sør. Den var på 200 000 kroner og i begrunnelsen sto det blant annet at ”Brorson har på en forbilledlig måte grepet fatt i et helseproblem som er spesielt for vår region og søkt å belyse dette med nytenkende forskning”.

En av grunnene til at han fikk prisen var sannsynligvis forskningen på sammenhengen mellom multippel sklerose (MS) og Borrelia burgdorferi. Høsten før han fikk prisen, publiserte han nemlig en artikkel som vakte oppsikt. I den beskrev han en undersøkelse av ti pasienter med MS. Det viste seg at alle ti hadde cysteformer i spinalvæsken. Han klarte ikke å bevise med hundre prosent sikkerhet at det var Borrelia burgdorferi cyster, men han sannsynliggjorde det.

- Åtte av de ti pasientene var med i videre undersøkelser. Vi ga dem ulike kombinasjonsbehandlinger og det viste seg at den ene typen resulterte i at cystene ble borte. Under behandlingen ble et par av pasientene mye bedre, men bedringen gikk delvis tilbake etter at behandlingen var avsluttet, forteller han.

Selv om ikke resultatene var helt overbevisende, har Brorson lyst til å fortsette undersøkelsene på MS-pasienter. Han har fremdeles stor tro på at Borrelia burgdorferi kan være den egentlige årsaken til en del MS-diagnoser.

- De pasientene som var med i undersøkelsen hadde hatt MS i mange år og vi vet ikke om det hadde oppstått irreversible endringer i nervesystemet. Jeg ønsker meg derfor en ny undersøkelse med pasienter som nylig har fått MS-diagnosen.

Ingen planer om doktorgrad

Øystein Brorson er 1. lektor ved Høgskolen i Østfold. I tillegg er han overbioingeniør ved Avdelig for mikrobiologi i Tønsberg. Til begge de halve stillingene ligger det en del forskning, og per i dag utgjør forskningen 40 prosent av arbeidstiden hans. Til høsten kan det bli mer.

- Høgskolen i Østfold har bestemt seg for at mikrobiologi- og patologiundervisningen bare skal gis i Østfold fra høsten av. Det betyr at jeg ikke skal undervise studentene lenger her i Vestfold. Den halve stillingen ved Høgskolen kommer derfor forhåpentligvis i sin helhet til å knyttes til FoU-arbeid, forteller han.

Det kommer derfor etter all sannsynlighet til å komme flere forskningsresultater og publiseringer om Borrelia burgdorferi fra Brorson i framtiden. Men noen doktorgrad har han ingen planer om, selv om han har publisert mer enn nok artikler om emnet til å disputere.

- Grunnen til at jeg skriver artikler for internasjonale tidsskrifter er at jeg ønsker at alt som oppdages om dette emnet skal nå bredt ut. Det er nemlig viktig for at pasientene skal få så god behandling som mulig. Om det resulterer i en doktorgrad for meg er mindre viktig.