Innlandet var først ute med DSP – Ålesund kan være neste

Heidi Kolseth, Norges eneste diagnostiske samarbeidspartner i fast stilling, har nylig fått en kollega på Gjøvik. Foto: Tone Elise Eng Galåen

FAG Aktuelt

Innlandet var først ute med DSP – Ålesund kan være neste

Heidi Kolseth er fremdeles Norges eneste DSP i fast stilling, men uten Brit Valaas Viddal er det slett ikke sikkert at det hadde vært en eneste diagnostisk samarbeidspartner i Norge. 

Publisert

Endret

 - Jeg var leder i BFI og jeg foreslo at studiefondet skulle utlyse et stipend på en halv million kroner til et prosjekt om diagnostisk samarbeidspartner (DSP). Bakgrunnen var erfaringene fra Danmark som jeg både hadde lest og hørt mye om, og som jeg var veldig begeistret for, forteller Brit Valaas Viddal.

Sykehuset Innlandet sendte den beste søknaden og fikk stipendet – og prosjektet «Ut av laben – til pasientens beste», ble gjennomført i 2014.

Bioingeniøren trykker i dette nummeret den vitenskapelige fagartikkelen «Bioingeniøren som diagnostisk samarbeidspartner i helsevesenet». Den bygger delvis på prosjektet, og førsteforfatteren er en av de to prosjekt-DSP-ene på Innlandet. I artikkelen skriver hun blant annet om erfaringene til leger og sykepleiere som har samarbeidet med DSP. De er positive.

Målet er DSP i Ålesund

Viddal er i dag avdelingssjef for medisinsk biokjemi i Helse Møre og Romsdal (fire sykehus), men etter fire år i sjefsstolen har hun ennå ikke fått på plass DSP på noen av sykehusene.

Brit Valaas Viddal (leder for BFI 2008 – 2013) har et mål om en halv prosjektstilling som DSP ved Ålesund sjukehus. Det var hun som tok initiativet til det første DSP-prosjektet. Foto: Frøy Lode Wiig.

- Nei, dessverre. Klinikken har så vidt diskutert dette i møte med fagdirektøren, men foreløpig er det ikke blitt noe konkret ut av det. Delvis på grunn av dårlig økonomi – og delvis på grunn av at jeg ikke har hatt tid til å prioritere det, sier hun.

Viddal forteller at hun absolutt ikke har gitt opp tanken om DSP i Møre og Romsdal. Helseforetaket har til hensikt å få ned antall rekvireringer - og hun ønsker å gjøre laboratoriene enda mer synlige i resten av sykehuset. Da er DSP et godt verktøy.

- Jeg har et mål om en halv prosjektstilling som DSP ved det største av sykehusene – det i Ålesund. Men for å få til det trenger jeg både ekstra ressurser og tid til å argumentere for saken. Jeg tror fagartikkelen i Bioingeniøren kan være en god hjelp i så måte, mener hun.

Mange aha-opplevelser

Så vidt Bioingeniøren vet finnes det bare én norsk DSP i fast stilling. Det er Heidi Kolseth ved Sykehuset Innlandet Hamar. Hun er den andre av de to bioingeniørene som deltok i pilotprosjektet i 2014. I 2016 bevilget sykehusledelsen midler til en halv DSP-stilling på permanent basis.

Kolseth forteller at hun jobber tett mot klinikken, blant annet ved å være tilstede på morgenmøter for leger og sykepleiere. Hun har også hatt tallrike undervisningstimer, både for leger og sykepleiere. Om lag hundre sykepleiere har vært innom laboratoriet for å lære og diskutere fag.

- Det har vært mange aha-opplevelser og oppklaringer. Og det har gått begge veier, sier hun.

Takket være BFI-stipend

Målet med DSP er først og fremst å utnytte laboratorietjenestene mer effektivt og bedre pasientflyten. For å få til det må man være «på», mener Kolseth. Man må være tilstede både «ute» og «inne» for å identifisere proppene.
Kolseth er fortsatt eneste fast ansatte DSP i Sykehuset Innlandet, men hun har fått en kollega på Gjøvik; Silje Brobakken som foreløpig har en midlertidig halv stilling. Kolseth og Brobakken skal, i tillegg til å være DSP på egne sykehus, også betjene de andre laboratoriene på Innlandet.

- Vi ser helt klart nytten av DSP her i Innlandet. Men hadde det ikke vært for BFI-stipendet – og prosjektet – er jeg jammen ikke sikker på om det hadde blitt noe av. Det var det som ga støtet.

Både Kolseth og Brobakken fyller ut 100 prosent-stillingene sine med funksjoner som passer som hånd i hanske med DSP. De er begge overbioingeniører med ansvar for preanalyse og PNA-koordinatorer.

- Og vi deltar begge i fagråd sammen med to avdelingsoverleger ved laboratoriene og avdelingssjefen for medisinsk biokjemi og blodbank. Der diskuterer vi saker både av lokal art – og for hele Sykehuset Innlandet.

Velkommen til Hamar!

Kolseth kunne godt tenkt seg flere DSP-er i Norge; flere å dele erfaringer med. Siden det har vært skrevet om prosjektet i Bioingeniøren ved flere anledninger, kunne man kanskje tenkt seg at andre laboratorier tok kontakt for å høre og lære, men det har ikke skjedd. Selv har hun, sammen med kollegaen på Gjøvik, vært i Hillerød i Danmark for å høste av deres noe lengre erfaringer. Nå oppfordrer hun bioingeniørledere i resten av Norge til å vurdere DSP og hun ønsker dem velkommen til Hamar for å lære.

- Brit Valaas Viddal - og andre - er hjertelig velkommen til oss i Sykehuset Innlandet hvis de vil vite mer om prosjektet som var initiert av BFI, og om hvordan vi jobber videre med det nå, sier Heidi Kolseth.

Les også:

Første permanente stilling som DSP på plass

Diagnostisk samarbeidspartner: Det virker!

Stikkord:

Diagnostisk samarbeidspartner, Helse Møre og Romsdal, Medisinsk biokjemi, Preanalyse, Sykehuset Innlandet, Sykehuslaboratorium