Laboratoriene kan gjøre mye for å redusere antibiotikaresistens

Når Bioingeniøren ber Anita Løvås Brekken om å nevne konkrete tiltak som kan føre til mindre antibiotikaresistens, nevner hun aller først raske prøvesvar. Da må prøvene ankomme laboratoriet fortest mulig.

- Det kan ta opp til et døgn før polikliniske prøver står på laboratoriebenken. Budtjenestene må organiseres bedre slik at den tiden kortes inn, mener hun.

Brekken er fagbioingeniør ved Avdeling for mikrobiologi, Stavanger universitetssykehus (SUS). Hun har skrevet den vitenskapelige artikkelen «Utfordringer med mikrobiologiske prøvesvar knyttet til antibiotikaresistens» i marsutgaven av Bioingeniøren. Hun er også medlem av BFIs rådgivende utvalg for mikrobiologi (RUFMIK).

Tidlig behandlingsstart

I studien som artikkelen bygger på, ble bioingeniører, leger og ledere ved fire norske sykehus intervjuet. Brekken fant fem hovedkategorier av utfordringer: Pasientfokus, kompetanse, tidsaspektet, teknologi og service. Hvis disse fem løses, kan det påvirke forekomsten av antibiotikaresistens, mener hun.

Og det er altså tidsaspektet hun nevner først. For hvis behandlende lege raskt får svar på resistensbestemmelsen, kan de medisinene som gir minst resistens, settes inn tidlig.

- Det hjelper ikke å ha utstyr som jobber raskt hvis prøven kommer inn seint - eller det ikke er bioingeniører og leger på jobb som kan analysere og besvare prøvene, mener hun.

Lengre åpningstider

Og det er flere måter å korte ned tidsbruken. For eksempel å utvide åpningstiden ved de mikrobiologiske laboratoriene. Per i dag har de fleste begrensede åpningstider på kvelder og i helgene. På Brekkens arbeidsplass ved SUS har én bioingeniør vakt til 17.30 på hverdager. Det er ikke godt nok, mener hun. Hun er derfor fornøyd med at ledelsen nå vurderer utvidede åpningstider. Det er også et sterkt ønske fra infeksjonsmedisinsk avdeling, forteller hun.

- Og det er ikke bare bakteriologiske undersøkelser som bør gjøres på kveldstid. Det er også viktig å gjøre virusanalyser for å skille mellom bakterie- og virusinfeksjoner, sier hun.

Et annet problem knyttet til tidsbruk er validering av prøvesvar. Ved SUS, som ved flere andre sykehus, skal mange analysesvar valideres og godkjennes av lege før svaret sendes rekvirenten.

- Det kan føre til forsinkelser. En mulighet er at bioingeniører med spesialkompetanse validerer de ukompliserte prøvesvarene og dermed avhjelper legene, mener Brekken.
- Det er selvsagt avhengig av at det er nok bioingeniører på avdelingen, legger hun til.

For å unngå feil, bør dessuten svarene sendes elektronisk. Også foreløpige svar som i dag ofte blir ringt. Men det avhenger av gode IKT-løsninger, noe som fremdeles er en mangelvare. Det er mange IT-systemer som skal fungere sammen; både analysemaskiner, LIS og journalsystemer, påpeker Brekken.

Diagnostisk samarbeidspartner

Et annet funn i studien er at en del ansatte savner pasientkontakt. Brekken mener likevel ikke at det nødvendigvis er aktuelt å sende bioingeniørene ved mikrobiologiske laboratorier ut på prøverunder.

- Det har vi diskutert her på SUS, og det viste seg at vi på mikrobiologen ikke har nok ressurser. Jeg tror det er mer aktuelt å hospitere på kliniske avdelinger.

- Bør bioingeniører ved mikrobiologiske avdelinger fungere som diagnostiske samarbeidspartnere?

- Ja, det kunne vært en god mulighet til å informere blant annet om prøvetaking. Men dette er ikke noe som kan settes i gang sånn uten videre. Det må initieres av øverste ledelse på sykehuset.

Større kursbudsjetter

Skal de mikrobiologiske laboratoriene gi ut raske og riktige svar, er det også et poeng at de ansatte er kompetente. Utviklingen går raskt, det kommer nye analysemetoder og instrumenter. Brekkens intervjuobjekter - både bioingeniører og leger - mener det kan være problematisk å holde seg faglig oppdatert, blant annet på grunn av trange kursbudsjetter.

- Det er kjempeviktig at de ansatte vet hva som er normal resistens og hva som ikke er det. Ikke minst fordi bakterier med spesielle resistensmekanismer må meldes raskt for å forhindre resistensutbrudd, sier Anita Løvås Brekken.