Marianne Svendsen er bioingeniør og enhetsleder ved Barneklinikkens laboratorium på Rikshospitalet - og en av forfatterne av artikkelen «Blodprøvetakerens dilemma: Hva gjør du når barnet er redd for å ta blodprøver?» (1-2019). Artikkelen vant pris som beste artikkel i kategorien «øvrige fagartikler» (ikke vitenskapelig).
Hun forteller at hun brenner for budskapet i artikkelen – og at hun derfor synes det er KJEMPEHYGGELIG å få prisen.
- Kan du sammenfatte hovedbudskapet med noen få ord?
- Den handler først og fremst om at man skal ha respekt for barnets angst. Så enkelt som det. Aldri si «ta deg sammen». Den handler også om å vise respekt og ydmykhet overfor foreldre, selv om de kan være vanskelige og redde der og da. Noen trenger tid.
- Dere får mye skryt av juryen. Har dere fått annen oppmerksomhet på grunn av artikkelen?
- Det har vi. Jeg ble for eksempel bedt om å holde et foredrag i høst for ledere fra mange labdisipliner på OUS. Jeg fikk med meg salen og fikk masse spørsmål. Et par andre bioingeniører på barneklinikkens laboratorium har dessuten vært på Ringerike sykehus og snakket om temaet – og det danske tidsskriftet for bioingeniører, dbio, ba om å få trykke artikkelen etter at den sto i Bioingeniøren. Så dette er tydeligvis et viktig tema som berører mange.
- Har dere satt i gang nye tiltak etter at dere skrev artikkelen?
- Barnepoliklinikken på Rikshospitalet bruker lystgass i et mye større omfang nå. Det skal være kort vei til slik hjelp – og den brukes mye under prøvetaking når vi forstår at det er behov.
- Medforfatteren, Maren Østvold Lindheim, er psykolog. Hvordan samarbeidet dere?
- Vi skrev omtrent like mye hver – og satt mye sammen og jobbet. Det var utrolig lærerikt å samarbeide med henne. Jeg har tidligere vært litt skeptisk til psykologer, har vært borti noen «besserwissere». Men etter å ha samarbeidet med de unge psykologene på BUP har inntrykket endret seg helt. Jeg har stor respekt for dem.
- På slutten av begrunnelsen sier juryen at de savner noen tanker om hva man gjør dersom barnets liv og helse avhenger av blodprøven - og man til tross for gode prosedyrer og rutiner ikke får tatt den. Har du et svar til juryen?
- Jeg har sjekket med juridisk avdeling og Barneombudet: Ingen paragraf i norsk lov forbyr bruk av tvang på barn; liv og helse må tas i betraktning. Men man må bruke skjønn, og før man kommer så langt at tvang er et alternativ, må det som et minimum være avklart med pasientens lege, rekvirenten.
Beste vitenskapelige artikkel
Den vitenskapelige artikkelen «Immunhistokjemisk påvisning av mismatch repair-proteiner» (8 2019) er basert på en bacheloroppgave fra 2018 skrevet av to bioingeniørstudenter ved NTNU Trondheim. Det er ikke ofte bacheloroppgaver blir vitenskapelige artikler.
- Vi ble da også veldig overrasket og glade for prisen, ikke minst siden ingen av oss hadde skrevet fagartikkel tidligere, sier Lise Eid Wålberg, spesialbioingeniør ved Avdeling for patologi på St. Olavs hospital. Hun var veileder for bachelorprosjektet, medforfatter på artikkelen - og er utpekt som talsperson for forfattertrioen. Prosessen tok lang tid, forteller hun.
- Etter at studentene var ferdig uteksaminert startet Renate Sandberg på masterstudium og Eirin Amundlien på medisinsk biokjemi her på sykehuset. Vi kommuniserte derfor stort sett via mail. Det ble sendt mange versjoner oss imellom – og mellom oss og fagredaktøren. De tidligere studentene hadde hovedansvaret for skrivingen, men det var et tett samarbeid gjennom prosessen. Jeg bidro med bilder til artikkelen, faglige innspill og gjennomlesing.
- Ga det mersmak?
- Det har vært en interessant og lærerik prosess og jeg kan godt tenke meg å skrive flere artikler. Siden jeg driver med metodeutvikling her på avdelingen burde det være muligheter for det.
- Førte bacheloroppgaven til endringer i rutinen?
- Ja, vi har implementert de antistoffene som ble optimalisert. Det var med andre ord en veldig matnyttig oppgave.
Les vinnerartikkelen: Blodprøvetakerens dilemma: Hva gjør du når barnet er redd for å ta blodprøver?
Les vinnerartikkelen: Immunhistokjemisk påvisning av mismatch repair-proteiner
