Ny urinlogistikk på St. Olavs hospital

Av GRETE HANSEN, journalist

Da bioingeniørene på «baktlab» ved St. Olavs gjorde en opptelling for 2017, fant de ut at 15 000 av 50 000 urinprøver som var sendt inn med spørsmål om urinveisinfeksjon (UVI), var negative. De bestemte seg derfor for å undersøke om det var lurt å screene prøvene før de gikk videre til dyrking. Målet var å redusere prøvemengden, og ikke minst; å redusere unødvendig antibiotikabruk. Legene starter nemlig ofte antibiotikabehandling før de får dyrkningssvaret.

- Vi har en mistanke om at det sendes for mange prøver til urindyrkning, men det krever en for stor jobb å endre inngrodde rutiner, vi valgte heller å screene for å kunne gi ut negative prøvesvar raskere, sier Kjersti Haugum, spesialbioingeniør ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs hospital.

Men hvilken form for screening? Sammen med kolleger på «baktlab» gikk Haugum igjennom mye litteratur og de fant ut at flowmikroskopi og flowcytometri, to ganske like metoder, var mest aktuelle. Siden flowcytometrimetoden også ga et hint om eventuelle bakterier var gram positive eller negative, gikk de for den.

19 av 3468 var falskt negative

Utprøvingen startet sommeren 2019. Til sammen 3919 prøver ble analysert etter både gullstandarden (dyrking, identifisering med MALDI-TOF MS og resistensbestemmelse) - og med flowcytometri. Det ble sjekket om det var forskjell på diverse subgrupper, som kvinner og menn – inneliggende og polikliniske – gravide og ikke-gravide. Det var god overensstemmelse for alle, bortsett fra gravide. Blant dem var det en del falskt positive prøver.

Prøver fra gravide ble derfor tatt ut av utprøvingen og Haugum og kollegene endte opp med 3468 prøver. Med en cut off-grense på 30 bakterier/mikroliter, fant de 96 falskt negative i materialet. Etter at genitalflora og blandingskultur ble trukket fra, sto det igjen 19 reelle falskt negative – ingen av disse pasientene var alvorlig syke.

- 19 av 3468 kunne vi leve med. I oktober 2020 bestemte vi derfor at screeningen skulle tas rutinemessig i bruk på alle inneliggende pasienter, bortsatt fra gravide og prøver fra blærepunksjon og cystoskopi, sier Haugum. Hun forteller at alle negative svar blir gitt med et forbehold, slik at rekvirenten kan be om dyrking hvis symptomene fremdeles tyder på UVI.

Kortere svartid

Foreløpig screenes ikke polikliniske prøver. De kommer nemlig i bulker mellom klokka 13 og 18 - og det kompliserer logistikken og prøveflyten.

Men svartiden på negative «inneliggende prøver» er blitt atskillig kortere. Hvis prøven kommer på dagtid, kan svaret være klart i løpet av en time eller to. Det betyr høyst sannsynlig en reduksjon i antibiotikabruken. Antall dyrkninger er dessuten redusert med 32 prosent.

- Foreløpig vet vi ikke om vi sparer tid eller penger, men en vel så viktig gevinst er kortere svartid, forhåpentligvis redusert antibiotikabruk – og dermed bedre pasientsikkerhet, sier Kjersti Haugum.