OUS skal teste 10 000 personer per dag for koronaantistoffer

- Ideelt sett ønsker man å teste store deler av Norges befolkning for antistoffer mot SARS-CoV-2 gjentatte ganger mens pandemien utvikler seg, men testingen skal i første omgang målrettes dit den er mest nyttig. En slik serologisk smittetesting bør kombineres med en utvidet testing også for virus. Dette er viktig for smittesporingen - og for å finne dem som går rundt i samfunnet uten symptomer, men som likevel er smittsomme, forklarer John T. Vaage, professor og leder for Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Det er han som koordinerer «antistoffprosjektet». Bioingeniøren tok en prat med ham for å få vite mer.

- Vi vil teste antistoff både mot Spike-proteinet og mer spesifikt mot reseptor-bindende domene (RBD) som binder ACE2. Det er data som tyder på at antistoff mot RBD kan hemme opptak av virus i celler og ha en nøytraliserende effekt. Vi kommer også til å teste mot et nukleært protein som er immunogent; nucleocapsid.

- Fortell litt mer om selve metoden!

- Det er en multiplex analyse basert på flowcytometri hvor vi kan analysere 5 - 600 prøver på én gang - i løpet av ett minutt. Denne unike metoden er utviklet av en forskningsgruppe i avdelingen og benytter kuler som er merket med ulike farger, i ulike størrelser osv. Hver unike kule er koplet til det samme antigenet – screeningantigenet - som inkuberes med ett serum. Så blandes disse sammen og analyseres. I analysesteppet kan man også analysere hver enkelt kule for seg med et utvidet panel for å avgjøre spesifisitet mer presist. Oppsettet ligner på en Elisa-test, men der reaksjonen foregår på hver kule i stedet for i en brønn. Kulene med antigen inkuberes med forskjellige pasientsera. Hvis det er antistoffer til stede, vil de binde seg til antigenet/kulen. Antigen/antistoffkompleksene blir så detektert med et sekundærantistoff koblet til et fluorokrom.

- Hvordan har utviklingen av testen foregått?

- Forskningsgrupper i avdelingen, under ledelse av Fridtjof Lund-Johansen og Jan Terje Andersen, har utviklet både metoden og produserer også de virusantigenene som benyttes til testing, disse kobles til kuler som analyseres i et flowcytometer. Dette er en forskningsplattform som er optimalisert, publisert og validert i forhold til testing av antistoffer. Koronavirusantistoffer er ikke noe annerledes enn andre antistoffer. Testen er i og for seg ikke ny, men er tidligere kun benyttet i forskningssammenheng. Den vil bli validert opp mot tilgjengelige kommersielle tester i samarbeid med mikrobiologer. I dagens situasjon er det viktig å ha flere ben å stå på, ikke minst muligheten til å benytte egenproduserte reagenser og ikke kits som hele verden vil ha på samme tid og som vi allerede har sett kan gi leveranseproblemer.

- Hva skiller deres metode fra kommersielle tester?

- Vi har betydelig større fleksibilitet og kan gjøre en mer detaljert utvidet testing for flere antigener. De kommersielle testene gir ikke denne muligheten. En slik utvidet testing i etterkant kan være viktig for å avdekke mulig falske positive og negative. Dette kan ha betydning hvis det er mistanke om kryssaktivitet og også ved lav forekomst i befolkningen, da kan i utgangspunktet en liten andel falske positive bli et problem.

- Hvor langt i arbeidet er dere kommet?

- Testen er fortsatt under utprøving. Resultatene valideres mot kommersielt tilgjengelige tester og vi har allerede fått lovende resultater.
Vi har fått et oppdrag fra Helse Sør-Øst om å analysere 10 000 serologiske prøver per dag. Vi vil også kunne analysere et stort antall prøver fra andre områder innen regionen og antagelig også fra resten av landet om det er ønskelig. Flaskehalsen vil være logistikken knyttet til mottak og registrering av et så stort antall prøver og prosessering av disse til et format som analyseplattformen krever (96 eller 384 plater). Dette håndteres av dyktige bioingeniører i et felles prøvemottak for immunologi og mikrobiologi på Ullevål sykehus. OUS har oppdrag både på PCR-testing og serologiske tester, og vi bør holde disse linjene adskilt. Halsprøver er nemlig smittsomme, mens serologiske prøver ikke er det i samme grad.
Vi venter også på nye pipetteringsroboter og nye IKT-systemer for rekvirering og overføring av arbeidslister.

- Vil testen også være tilgjengelig for andre sykehus?

- Plattformen er først og fremst beregnet for befolkningsstudier (populasjonsstudier), men vi har som sagt fått et oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF, så vi er forberedt på å motta prøver fra hele regionen og også fra resten av landet. I dette arbeidet har vi et tett samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) slik at innsamlingen blir mest mulig målrettet og informativ. Vi tar sikte på å teste mange, men i første omgang de som er mest nyttig å teste. Målet er å finne ut om det er store mørketall sånn at flokkimmunitet er realistisk – eller om det virkelig er så få smittede som FHIs tall tilsier. Da må vi basere oss på tiltak inntil det kommer en vaksine.

- I media sås det tvil om man i det hele tatt kan bli immun mot korona - hva tenker du om det?

- Vi må huske at immunitet ikke bare dreier seg om dannelse av antistoffer, men også andre deler av immunapparatet som det hittil har vært vanskelig å måle, som den cellulære immunreaktiviteten. Det er sannsynlig at immuniteten mot korona er reell og vil virke beskyttende. Hvor lenge er usikkert, men uansett vil det avhjelpe i forhold til pandemien.

- Det ser ut som om barn slipper unna. Kommentarer?

- Jo, barn ser ut til å få et mildt forløp, kanskje på grunn av kryssimmunitet i forhold til sesongkoronavirus. Men barn kan likevel være smittebærere på lik linje med andre, og når vi nå åpner barnehager og skoler så må vi forvente en økning i smitteutvikling.

- Du leder også et prosjekt der dere skal lage rekonvalesensplasma fra personer som har gjennomgått covid-19?

- Ja, jeg leder en nasjonal styringsgruppe som har fått mandat fra Helsedirektoratet til å samle plasma fra personer som har gjennomgått covid-19 og dannet potensielt beskyttende antistoffer mot viruset. I dette arbeidet skal blodgivere kalles inn. I påvente av en vaksine er det mulig å tappe plasma fra slike givere og transfundere til pasienter med pågående infeksjon, eventuelt også gis profylaktisk til personer utsatt for smitte som helsepersonell, familiemedlemmer med sykdommen i familien - og andre. Vi har så vidt begynt å tappe blodgivere og tester nå blod fra potensielle plasmagivere. Det jobbes med å lage en protokoll som vil bli ferdig i første halvdel av mai for godkjenning av REK. Per i dag er det imidlertid ikke så mange syke i Norge som vi kan prøve «koronaplasmaet» på. I første omgang planlegger vi derfor å teste ut plasma på syke pasienter på sykehjem – og ellers vente på en ny smittebølge.

- Er det også aktuelt å utvikle en vaksine fra dette materialet?

- I første omgang ikke, men det kan være relevant i en vaksinesammenheng på litt lenger sikt. Det kan for eksempel være aktuelt å fremstille utvalgte antistoff til behandlingsformål.

- Er vi nær en løsning på bekjempelsen av viruset?

- Nei, vi er ikke nær en løsning, men det vi gjør nå kan hjelpe oss å komme gjennom krisen. Det er et åpent spørsmål om langtidsløsningen vil basere seg på en vaksine - eller også på dannelse av flokkimmunitet i befolkningen.