Smakebiter fra Bioingeniørkongressen 2019

Antibiotika til nyfødte – hva kan gjøres for å redusere negative effekter?

Av Hege Smith Tunsjø

Foredragsholder: Claus Klingenberg, overlege Universitetssykehuset Nord-Norge

Bakteriell sepsis hos nyfødte kan få alvorlige konsekvenser og vies følgelig stor oppmerksomhet. Til tross for at kun 0,1 - 0,2 prosent av barn født til termin får en alvorlig infeksjon, behandles mellom 4 og 10 prosent av alle nyfødte med antibiotika i løpet av første leveuke. Behandlingen baserer seg på risikofaktorer og kliniske symptomer, men diagnosen kan være svært vanskelig å stille. Det foregår derfor en overbehandling av nyfødte med antibiotika. Unødvendig antibiotikabruk har flere negative konsekvenser, som mindre variert tarmflora, økt antibiotikaresistens og økt risiko for blant annet tarmbetennelse (NEC) og soppsepsis. På sikt har disse barna også økt risiko for utvikling av allergier med astma grunnet tarmfloraens innvirkning på utviklingen av immunsystemet i livets første fase.

Å redusere antibiotikabruken hos nyfødte er derfor ønskelig. Et viktig virkemiddel er raske blodkultursvar slik at antibiotika kan seponeres så raskt som mulig i prøver uten oppvekst. De siste årene har flere av landets mikrobiologilaboratorier utvidet åpningstidene sine og plassert blodkulturskap i døgnbemannede avdelinger, noe som har bidratt til sterkt redusert svartid. Claus Klingenberg ønsker nå ytterligere bidrag fra mikrobiologilaboratoriene ved utgivelse av foreløpige negative blodkultursvar. Fordi de vanligste årsakene til bakteriell sepsis hos nyfødte gir oppvekst innen 48 timer, kan et foreløpig negativt svar etter 48 timer gi støtte til klinikere om å seponere/avbryte antibiotikabehandling.

Alle mikrobiologiavdelinger har i dag elektroniske systemer som gir rekvirenten innsyn i arbeidet med prøvene, så i prinsippet foreligger denne informasjonen allerede. Klinikernes ønske om hjelp til tolkning og svar, vitner om den viktige rollen laboratoriene har, ikke bare med analysearbeid, men også med formidling og gode informasjonssystemer. Med ønske om kontinuerlig forbedring ser kanskje noen bioingeniører mulige løsninger?

HPV, celleforandringer og kreft

Av Aud Valle Hansen

Foredragsholder: Sveinung Sørbye, overlege Universitetssykehuset Nord-Norge

Sørbys foredrag ga oss et grundig innblikk i de ulike HPV-artene som forårsaker infeksjoner og som kan utvikle seg til kreft. Cirka 5 prosent av alle tilfeller av kreft skyldes humant papillomavirus (HPV), i Norge rundt 300 tilfeller per år. 70 - 80 prosent av alle kvinner og menn vil bli smittet av HPV en eller flere ganger i løpet av livet, men hos de fleste vil infeksjonen gå over av seg selv i løpet av 6 - 24 måneder. Noen har likevel infeksjon over flere år og det gir økt risiko for høygradige celleforandringer og kreft.

Det finnes over 200 HPV-typer, men HPV 16 og 18 er de virustypene som oftest fører til kreft. Det ble fremhevet at vaksinen er viktig for å forebygge smitte, men også viktig å gi til HPV-positive fordi det reduserer gjentagende smitte. Vaksinen gis også til kvinner med celleforandringer. Foreleseren fortalte også om de ulike HPV-testene. HPV DNA-test, som gjøres rutinemessig, påviser tilstedeværelse av virus, mens HPV mRNA-test påviser onkogen aktivitet.

Hvordan skal vi klare å utrydde HPV? Ny HPV-vaksine dekker de ni typene som er årsak til 90 prosent av kjønnsvorter og 90 prosent av kreft som skyldes HPV. Ved 80 prosent vaksinedekning av begge kjønn, vil HPV-typer som dekkes av vaksinen kunne utryddes hos vaksinerte årskull.

Det digitale legekontor

Av Ermira Deva

Foredragsholder: Jan Einar Vaage, lege, direktør Lasanos (Helsetelefonen/Tryg legehjelp)

Digitaliseringen skjer - og det helt ut til fingerspissene av norsk helsevesen - nemlig primærhelsetjenesten. Dette forteller Jan Einar Vaage om med stor entusiasme, når vi blir presentert for Helsetelefonen og ”online rådgivning”, som Tryg legehjelp tilbyr.

Bakgrunnen for Helsetelefonen var et stadig økende antall henvendelser fra pasienter som ikke var så alvorlig syke at de trengte å oppsøke fastlegen. Når man ringer inn til Helsetelefonen er det en erfaren sykepleier som tar alle innkomstsamtalene; de lytter, stiller nødvendige spørsmål og gir deg svar på hva du skal gjøre videre. Om nødvendig setter de pasientene opp til et telefonmøte med lege eller psykolog. Tjenesten er tilgjengelig 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

Helsetelefonen er et lavterskeltilbud, og er samtidig med på å avlaste fastlegene. Den er ikke ment som en erstatning for fastlegene eller legevakten, men er en annen form for å hjelpe pasientene på en enkel og effektiv måte. Vaage oppfordrer til å ikke la oss skremme av teknologien, men heller ta den i bruk – også på legekontorene. I fremtiden vil kanskje majoriteten av alle fastlegekonsultasjoner foregå via kamera?

Diabetes på dagsorden

Av Grethe M. Brobakk

RUMBIO (rådgivende utvalg for medisinsk biokjemi) hadde satt sammen et solid program om diabetes. Overlege og førsteamanuensis II Mikhail Sovershaev fra UIT startet bolken og foreleste om ulike tekniske aspekter rundt måling av HbA1c.
HbA1c er uttrykk for gjennomsnittlig plasmaglukosekonsentrasjon de siste to - tre månedene, og diagnostisk grense for diabetes er HbA1c ≥ 48 mmol/mol (6,5 %). HbA1c angir ratio mellom glykert hemoglobin og totalt hemoglobin. Det er den viktigste parameteren for diagnostikk av diabetes og vi fikk en grundig innføring i de nasjonale kravene for å sikre god analysekvalitet. HbA1c kan analyseres med ulike teknikker; HPLC, elektroforese, kromatografi, immunoassay og enzymatiske metoder. Felles er at krav til CV skal være ≤ 3%. Vi fikk også en gjennomgang av tilstander som gjør at HbA1c ikke kan benyttes; jernmangelanemi, hemolytisk anemi, kronisk malaria, større blødninger, transfusjoner og etter svangerskapsuke 16.

Overlege Ragnar Martin Joakimsen fortalte om forebygging av diabetes. Han holdt et underholdende foredrag hvor myter om mulige forebyggende tiltak ble avlivet. Hans klare budskap var at diabetes II forebygges med kalorikontroll. Den økende forekomsten av diabetes II er resultat av «kaloriforgiftning». Et nøkternt kaloriinntak sammen med fysisk aktivitet og en røykfri hverdag er det beste forebyggende tiltaket. For dem som har fått påvist diabetes II, har medikamentell behandling størst effekt.

Forekomsten av svangerskapsdiabetes har økt, særlig på grunn av økt kroppsvekt i befolkningen. Overlege Åse Torunn R Petterson ved UIT presenterte på en oversiktlig måte de nye nasjonale retningslinjene for påvisning av svangerskapsdiabetes og hvilke parametre som skal måles i løpet av svangerskapet. Hun presiserte at HbA1c må tas før svangerskapsuke 16 siden hemoglobinsammensetningen er i rask endring hos gravide på grunn av kortere levetid for erytrocyttene. Tas analysen etter uke 16, kan HbA1c være falsk for lav. Glukosebelastning er et sikrere parameter og skal tas mellom svangerskapsuke 24 og 28.

Preanalyse – myter og sannheter

Av Aud Valle Hansen

Foredragsholder: Mia Helen Hansen Hjelle, bioingeniør Haukeland universitetssjukehus

Mia Hjelle tok oss med på en reise gjennom preanalytiske steg, der myter og sannheter ble formidlet og diskutert. Hun sammenlignet prøvetakingsprosessen med et tre, der røttene var preanalytiske faktorer, stammen selve prøvetakingen og bladverket symbol for analysesvarene. Hun tok for seg faktorer som spiller inn både før, under og etter prøvetaking, og trakk fram noen myter som nok er innarbeidet hos mange, men som ikke har stor betydning. For eksempel at man aldri skal ta prøver i samme arm som kvinner er mastektomert i ved brystkreft. Det er det ingen grunn til å ta hensyn til, så sant kvinnen ikke har bivirkninger etter operasjonen. Man skal likevel lytte til hva kvinnen selv ønsker.

Det ble også diskusjoner om vasking av stikksted. Skal man alltid vaske i sirkelbevegelser før prøvetaking, spesielt før blodkultur? Hjelle forklarte at det viktigste er at det blir vasket, ikke hvordan, og at «back and forward moves» er godt nok. Dette var et foredrag som alle studenter skulle fått med seg, men også erfarne bioingeniører ville hatt nytte av å friske opp gammel og ny kunnskap innen dette viktige temaet.

Økt kvalitet på blodprøver tatt av postpersonell vil bedre pasientsikkerheten

Av Aud Valle Hansen

Foredragsholder: May Lillian Ofte, bioingeniør, Haukeland universitetssjukehus (HUS)

Foredraget belyste de vanligste feilene som oppstår når postpersonell har ansvaret for prøvetaking av pasienter. Ofte fortalte om et prosjekt fra 2018 som ble gjort i samarbeid med mottaksklinikken på HUS. Cirka 20 prosent av prøvetakingen ved sykehuset er delegert til postpersonell. Dette gir laboratoriet god avlastning, samtidig som det har ført til økt antall feil ved prøvetakingen. De hyppigste feilene viste seg å være uleselige etiketter som vanskeliggjør videre analyse i automatiserte instrument, og som gjør kvalitetssikringen dårligere siden nye etiketter må lages og klistres på.

En annen hyppig feil var hemolyse i serum. Dette var eksempelvis forårsaket av at blodprøvene ble trukket ut av venflon, noe som øker sannsynligheten for hemolyse. Flere analytter måtte da forkastes, som K og LD. Disse verdiene blir falsk forhøyet ved hemolyse, mens Troponin T får falskt for lave verdier. Feilene ble registrert i avvikssystemet, og avdelingene fikk tilbakemelding. Likevel er preanalytiske feil fortsatt en utfordring.

Prosjektet konkluderte med at økt oppmerksomhet på korrekt merking og reduksjon av hemolyse, kan redusere antall feil drastisk. Videre tiltak som kan bidra til økt kvalitet er e-læringskurs og sertifisering av postpersonell.
Foredraget belyste at tverrprofesjonelt samarbeid er svært viktig. Det ble kommentert fra salen at ved flere utdanninger blir sykepleierstudentene nå opplært i blodprøvetaking av bioingeniørstudenter, og at de også får en teoritime om blodprøvetaking og preanalyse.