Muskler, hårstrå, negler, øyevæske, vev, spytt – og naturligvis blod og urin. Det meste kan brukes som analysemedium i rettstoksikologien. Men alt er ikke like enkelt å behandle og analysere. Ved Folkehelseinstituttets Divisjon for rettsmedisinske tjenester i Oslo, er det fremdeles urin og fullblod som er de mest vanlige prøvematerialene.
- Det er fortsatt stort sett uriner vi får tilsendt fra fengslene. De kan screenes for en rekke rusmidler. Det siste halvåret har vi testet alle prøver fra fengslene også på syntetiske cannabinoider, såkalte designerdrugs, forteller bioingeniør Bente Larssen, senioringeniør ved Avdeling for rusmiddelanalyser.
Immunologien krevde bioingeniører
Larssen har arbeidet ved divisjonen i 15 år. Hun begynte samtidig som ny instrumentering for immunologiske metoder gjorde sitt inntog. Det åpnet for bioingeniører med spesialkompetanse i immunologi. Før det besto teknikerstaben stort sett av kjemiingeniører og laboranter. I dag jobber det ni bioingeniører og cirka 40 analytikere med annen bakgrunn på de tre rettstoksikologiske analyseavdelingene som ligger under divisjonen. De betjener blant annet to stormaskiner for immunologi og rundt 30 kromatografer (LCMS-MS og GCMS).
Screening av uriner foregår stort sett på stormaskinene, mens blodprøver og mindre vanlige materialer analyseres med kromatografiske metoder.
Enklere prøvetaking
Divisjonen har i lengre tid arbeidet med å utvikle metoder for rusmiddelanalyser i spytt, og i fjor vår offentliggjorde Folkehelseinstituttet en studie som sammenliknet påvisning i spytt og urinprøver. Bakgrunnen er at det er langt enklere å ta spyttprøver. Urinprøvene må tas under tilsyn på toalett. Det er dessuten vanskeligere å manipulere en spyttprøve enn en urinprøve.
- Vi vet for eksempel at kvinnelige innsatte som har opplevd overgrep, kvier seg for å ha med seg følge på toalettet når de skal avgi urinprøve. For dem er det lettere å kunne avgi en spyttprøve, sier Larssen.
Tre norske fengsler var med i studien. Konklusjonen var at spytt er velegnet for å avdekke nylige inntak av rusmidler, men siden tidsvinduet i spytt er atskillig kortere enn i urin, er det ikke egnet hvis fengselet vil vite om en innsatt har tatt rusmidler lenger tilbake i tid.
Arbeidskrevende spyttprøver
Folkehelseinstituttet har utviklet analysemetoder i spytt for mer enn 30 ulike rusmidler. Og de er ikke bare aktuelle for "fengselsprøver". Også i andre saker der målet er å avsløre nylig bruk, kan spytt være en god erstatning for urin.
- Men fremdeles er spyttanalysene svært arbeidskrevende. Alt analyseres per i dag med væskekromatografi. Skal vi rutinemessig analysere mange flere spyttprøver, er vi avhengig av enklere metoder og automatisering, sier Larssen.
Treffsikkert politi
Alle fengsler og politistasjoner i Norge sender rusmiddelprøvene sine til Folkehelseinstituttet. I tillegg får divisjonen prøver fra Forsvaret, fra spesialisthelsetjenesten og fra rundt 80 prosent av alle rettslige obduksjoner som gjøres. Prøvene fra politiet er stort sett trafikksaker.
- Politiet er svært treffsikre når de skal avdekke kjøring i ruspåvirket tilstand. I mer enn 95 prosent av blodprøvene fra disse bilførerne, finner vi ett eller flere stoffer. Det kan være rusmidler, alkohol eller sløvende legemidler.
Og når Larssen og kollegene til slutt gir ut et positivt svar, er det med flere streker under. Det krever positivt svar i prøver fra to uavhengige prøveuttak, fortrinnsvis analysert med to uavhengige metoder.
- Slik må det være, for et positivt svar har alvorlige konsekvenser for den det gjelder, mener Bente Larssen.
