«Grad av etterlevelse av Clinical Laboratory Standards Institute’s (CLSI) retningslinjer for venøs blodprøvetaking er lav i Norge. De mest kritiske stegene er pasientidentifisering og merking av prøverør».
Det er konklusjonen til Gunn B. B. Kristensen og Astrid-Mette Husøy, forfatterne av fagartikkelen "Venøs blodprøvetaking i Norge - en observasjonsstudie". Den baserer seg på observasjon av norske bioingeniører, helsesekretærer og sykepleiere som utfører venepunksjon ved tre sykehus og ni legekontor. Hver fjerde observasjon viste avvik!
Overraskende resultat
- Det aller mest kritiske punktet er pasientidentifisering. Det er feil som kan være vanskelig å oppdage, men som kan ha fatale konsekvenser – derfor er det så viktig å følge prosedyrene og sikre at blodprøven tas fra riktig pasient, sier Husøy.
Hun forteller at i 23 prosent av observasjonene i studien var det prosedyrefeil ved identifiseringen av pasientene, mot 16 prosent i Europa som helhet.
- Vi liker å tro at vi er gode på dette i Norge. Er resultatet overraskende?
- Ja, til en viss grad. Spesielt at feilprosenten er så høy når det gjelder identifisering. Det er ikke like overraskende at retningslinjene for hanskebruk og desinfisering etterleves i mindre grad.
CLSI er ikke «up to date»
I Norge har det ikke vært vanlig å bruke hansker rutinemessig under venøs prøvetaking. Det har heller ikke vært rutine å desinfisere stikkstedet. Rett og slett fordi det – ifølge Husøy – ikke finnes noen vitenskapelig dokumentasjon for at det har noe for seg. Hun forteller at en del av CLSIs retningslinjer henviser til gammel litteratur som ikke er i overenstemmelse med ny kunnskap. I tillegg er de veldig omstendelige, og det er vanskelig å skille mellom det som er kunnskapsbasert og det som er tradisjon.
- CLSIs retningslinjer er rett og slett ikke helt «up to date». Og det virker som om de er skrevet etter «føre-var-prinsippet», mener Husøy.
- Er det en lur strategi?
- Det kan diskuteres. Det er først og fremst viktig at prosedyrene er kunnskapsbaserte. Men også Folkehelseinstituttet anbefaler huddesinfisering ved venepunksjon, basert på «føre-var-prinsippet». På Haukeland universitetssjukehus ble derfor dette inkludert i prosedyrene i oktober i fjor, sier Husøy.
Hun forteller at arbeidsgruppen som tok initiativet til den europeiske studien der den norske inngår, nå er i gang med å revidere CLSIs retningslinjer. Målet er felles europeiske retningslinjer basert på vitenskapelig dokumentasjon, som er enklere og bedre tilpasset praktisk bruk.
Vi trenger nasjonale prosedyrer
Norge har ingen nasjonale prosedyrer for venøs blodprøvetaking slik for eksempel Sverige har, men Husøy har selv ført i pennen en kunnskapsbasert fagprosedyre om venøs blodprøvetaking. Den ble offentliggjort i høst av «Nettverk for fagprosedyrer».
- Trenger vi i tillegg nasjonale prosedyrer?
- Ja, enten det eller så vi må implementere felles europeiske retningslinjer når de kommer. Nasjonale eller internasjonale prosedyrer skaper større tyngde og det vil være enklere å implementere dem, sier Husøy.
«Slik har vi alltid gjort det»
Bioingeniørene i studien kom bedre ut av det enn de andre to gruppene, spesielt når det gjaldt identifisering. Sykepleierne var derimot flinkere til å desinfisere stikksted.
- Vi har nylig gjennomført en studie på Haukeland hvor vi ser nærmere på identifisering og pasientsikkerhet. Den viser at bioingeniørene gjør færre feil enn andre helsepersonellgrupper. Det er jo godt å registrere, sier Husøy.
Hun tror likevel at norske bioingeniører har et forbedringspotensial. Hun oppfordrer derfor lederne til å ta en peptalk med sine ansatte og minne dem om hvor viktig det er at prosedyrene blir fulgt.
- Studenter som nylig har vært i praksis forteller om bioingeniører som ikke tar dette alvorlig. «Slik har vi alltid gjort det», er forklaringen deres. Men slik bør det ikke være, sier Astrid-Mette Husøy.
Les artikkelen:
Venøs blodprøvetaking i Norge - en observasjonsstudie
