Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør
Den 40 år gamle bioingeniøren er omtrent halvveis i ph.d.-løpet ved UiT Norges arktiske universitet, som institusjonens fulle navn nå er. Forskningsfeltet hennes er hudbakterien Staphylococcus haemolyticus, og det var nettopp noen isolater av denne arten som fikk forskere ved universitetet til å stusse. Da resultatene av genotypiske og fenotypiske undersøkelser var klare, ble konklusjonen at det dreide seg om en ny art. De ga den navnet S. borealis.
Trygg utdanning
- Det var spennende å være involvert i det arbeidet, sier Wolden, som jobbet med analysene som skulle fastslå om de faktisk hadde funnet en helt ny art.
Mikrobiologi har vært fagfeltet hennes helt siden hun var ferdig med bioingeniørutdanningen.
- Etter bacheloren gikk jeg rett ut i jobb og var flere år på rutinelab ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), forteller hun.
Solid erfaring fra praktisk laboratoriearbeid er nyttig også når man skal forske, mener Wolden. Dessuten synes hun det er en trygghet i å ha bioingeniørutdanningen som grunnmur, for en forskers arbeidshverdag kan bestå av midlertidige stillinger og hard konkurranse om finansiering. Har man en bioingeniørutdanning å falle tilbake på, tror hun ikke det er grunn til å frykte arbeidsledighet.
Etter hvert fant hun ut at hun ville ta mastergrad. Det ble mulig da hun i 2013 gikk over i halv stilling som overingeniør på UiT, og i 2019 begynte hun på doktorgraden.
Rammer premature og immunsvekkede
Doktorgradsarbeidet dreier seg om S. haemolyticus, en bakterie som er vanlig å ha på huden, men som også i økende grad er årsak til sykehusinfeksjoner. Pasienter med svekket immunforsvar og premature er spesielt utsatte grupper. Bakterien kan danne biofilm, for eksempel i et kateter, og kan tilegne seg resistens mot flere typer antibiotika. Men til tross for at bakterien utgjør et voksende problem i sykehus, finnes det få publikasjoner om S. haemolyticus sine virulensfaktorer.
«Barberer» bakterieoverflaten
- For å bekjempe infeksjoner forårsaket av S. haemolyticus må vi samle kunnskap om bakteriens overflateproteiner, sier Wolden.
Disse proteinene er sentrale når bakterien skal feste seg til ulike typer overflater. Wolden har blant annet studert hvilke proteiner som blir uttrykt etter at bakterien har vært i kontakt med levende celler. Å angripe overflateproteiner kan være en strategi når man skal hindre biofilmdannelse eller bekjempe antibiotikaresistente bakterier.
Metoden hun har brukt innebærer å «barbere» bakterienes overflate for å høste overflateproteinene. Dette omtales på engelsk som «surface shaving». Wolden har, sammen med andre fra forskerteamet i Tromsø, beskrevet metoden i artikkelen “Identification of surface proteins in a clinical Staphylococcus haemolyticus isolate by bacterial surface shaving”. Den ble publisert i BMC Microbiology i fjor.
Ved hjelp av plasmider kan forskerne flytte gener som koder for ulike overflateproteiner fra S. haemolyticus inn i bakterier som ikke har de aktuelle genene fra før. På denne måten kan man se om de manipulerte bakteriene tilegner seg noen av S. haemolyticus sine egenskaper, og dermed hvilken funksjon de ulike proteinene har.
Nyttig grunnforskning
Etter å ha jobbet i rutinen på sykehus, synes Wolden det er givende å kunne engasjere seg i forskning som kan gi grunnlag for nye behandlingsmetoder. Hun mener det er viktig å understreke verdien av grunnforskning:
- Man vet ikke alltid hvilken konkret nytteverdi slik forskning vil få. Oppdagelsen som muliggjorde behandlingen hiv proteaseinhibitorer ble gjort på 1800-tallet. Og utviklingen av koronavaksiner i ekspressfart skyldes at det er gjort et grunnarbeid fra før.
Leter etter S. borealis
Oppdagelsen av S. borealis bygger ifølge Wolden også på arbeid som ble gjort for flere år siden. Isolatene som muliggjorde oppdagelsen lå nedfryst. Fire av dem var fra 2013/14, det femte fra 1997.
Kollegene hennes undersøkte DNA fra S. haemolyticus for å se om det var forskjeller mellom isolater fra friske, sammenlignet med isolater fra sykehuspasienter. Det var da det ble oppdaget at noen var så ulike at mistanken om en ny art ble vakt.
- Vi tror S. borealis er en del av normalfloraen. UNN har funnet den flere ganger etter at den ble lagt til i MALDI-TOF-databasen. Andre norske sykehus skal også samle inn stammer og teste gamle S. haemolyticus for å se om de egentlig er S. borealis, forteller Wolden.
Les mer:
- Pain M, Wolden R, Jaén-Luchoro D, Salvà-Serra F, Iglesias BP, Karlsson R, et al. Staphylococcus borealis sp. nov., isolated from human skin and blood. Int J Syst Evol Microbiol. 2020;70(12):6067-8.
- Wolden R, Pain M, Karlsson R, Karlsson A, Aarag Fredheim EG, Cavanagh JP. Identification of surface proteins in a clinical Staphylococcus haemolyticus isolate by bacterial surface shaving. BMC Microbiol. 2020;20(1):80.
Bioingeniører som forsker
I serien «Bioingeniører som forsker» forteller intervjuobjektet om prosjektet sitt og forskerhverdagen. Vi ønsker tips! Er du bioingeniører med doktorgrad? Har du stipendiatstilling? Jobber du ved en forskningsavdeling? Har du et spennende prosjekt å presentere? Ta kontakt! Send en mail til bioing@nito.no
