FAG Aktuelt

Vil sette standard for kreftbiobanker

Nye molekylære analyseteknikker stiller store krav til kvaliteten på vevsprøver. Biobank-miljøet i Trondheim går i bresjen for en nasjonal standard.

Publisert Sist oppdatert

Når bioingeniører ved St. Olavs Hospital skjærer ut prostataskiver for lagring i biobanken, glir knivbladet gjennom vev som er gull verdt for medisinsk forskning.

Men når forskere skal benytte seg av «innskuddene» i landets rikholdige biobanker, er det viktig at materialet som skal inngå i studiene er behandlet likt og at biobankene har IKT-løsninger som gjør det lett å få tilgang til data.

Regional Forskningsbiobank Midt-Norge

  • Driver egen forskning og forvalter prosjekter på vegne av forskere i regionen.
  • Bistår ved innsamling, registrering og lagring av biologisk pasientmateriale.
  • Prosjekter som registreres i forskningsbiobanken trenger ikke egen godkjenning for opprettelse av biobank.
  • Helse Midt-Norge eier forskningsbiobanken, St. Olavs Hospital står for den daglige driften.

Kilde: www.ntnu.no/dmf/biobank

Nasjonal kreftbiobank?

Førsteamanuensis Haakon Skogseth ved Regional forskningsbiobank Midt-Norge (RFB), leder et prosjekt med ambisjoner om å skape en nasjonal kreftbiobankstruktur. Målet er felles protokoller for behandling av vevsprøver fra kreftpasienter og en felles dataløsning, med direkte kobling mot Kreftregisteret.

- Vi har søkt om finansiering fra Forskningsrådet, gjennom sammenslutningen Biobank Norge, sier Skogseth.

Hvis pengene kommer på plass, starter det i år et pilotprosjekt på vev fra pasienter som har gjennomgått radikal prostatektomi. Prosjektet skal vare i tre år.

Ønsker standardisering

- Forskere vil ha materiale som er tatt ut, beskjært og lagret på samme måte. Men per i dag finnes det ikke noen nasjonal konsensus om håndtering av vevsprøver til biobankformål, sier Skogseth.

Behandlingen av vevet kan introdusere artefakter i materialet. Det kan vanskeliggjøre sammenligning av data fra ulike biobanker, og ha betydning for forskningsresultatene.

  • Biobank Norge er ikke en nasjonal biobank, men et prosjekt som skal legge til rette for mer forskning på materialet i landets biobanker.
  • Blant virkemidlene er kartlegging av hvilke prøver som finnes rundt om i landet, oppgradering av teknisk utstyr og utvikling av felles IT-løsninger og prosedyrer.
  • Partnerne i Biobank Norge er universitetene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo, de fire regionale helseforetakene og Folkehelseinstituttet. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Kilde: www.ntnu.no/biobanknorge

- Gullstandarden for vevsprøver er ferskfrosset materiale, sier Skogseth.

St. Olavs Hospital begynte med hurtig nedfrysing av materiale fra radikalt operert prostata i 2002. RFB spør alle pasienter som mottar slik behandling om de vil bidra til innsamlingen av prostatavev. I pilotprosjektet skal deres metode for innhenting av vev, nærmere beskrevet i artikkelen "Biobanking av vev - en bioingeniøroppgave", prøves ut, med tanke på å danne grunnlag for en nasjonal protokoll.

Eksperimenterer med tørking

Skogseth og RFB har dessuten engasjert seg i arbeid med å finne alternative bevaringsmetoder for vevsprøver i biobanker. Å oppbevare frosset materiale ved svært lave temperaturer, er dyrt og krever avansert teknologi. Forskerne har undersøkt om tørking gjør det mulig å lagre prøvene ved høyere temperaturer.

Resultatene av prosjektet ble presentert i tidsskriftet «Drying Technology» i fjor vår. Når vevsprøver ble tørket ved minus ti grader, ble RNA godt bevart. Skogseth mener resultatene så langt er lovende, men det trengs mer forskning.

fag aktuelt aktuelt
Powered by Labrador CMS