Kort og greit om kritisk tenkning

 

Av ANETTE LIE-JENSEN, førsteamanuensis ved bioingeniørutdanningen på Høgskolen i Østfold.

I en verden der politiske ledere trekker kunnskap og fakta i tvil, hvor konspirasjonsteorier har god grobunn, og hvor det kan være vanskelig å skille gode kilder fra dårlige, så er kritisk tenkning en helt essensiell ferdighet. Det er nettopp dette denne lille boken forsøker å lære oss. «Kritisk tenkning – hva, hvorfor og hvordan» forsøker å gi en kjapp innføring i hva kritisk tenkning er, hvorfor det er viktig at vi driver med dette - og hvordan vi gjør det, rent praktisk.

En lærebok som de fleste kan ha nytte av

Boken er skrevet som en lærebok, men bærer ikke veldig preg av det, og kan dermed med fordel leses av andre enn studenter. Forfatteren foreslår at boken passer i starten eller i slutten av studieforløpet. For bioingeniørstudenter er den nok mest aktuell i dannelsesfagene, som mange utdanningssteder har i første semester, eller i vitenskapsteorien, som det ofte undervises i tett opp mot bachelorprosjektet.

I kapittelet om metodekritikk skriver forfatteren at boken hovedsakelig er rettet mot humaniora, og at den derfor i hovedsak tar for seg forskningsmetoder som er aktuelle for disse fagdisiplinene. Likevel omhandler kapittelet kritikk av både eksperimenter og dobbelt blindede forsøk. Det meste av kapittelet er derimot rettet mot spørreundersøkelser, men også dette hender det at bioingeniørstudenter har som en del av sitt bachelorprosjekt.

Selv om boken tar for seg den teoretiske bakgrunnen rundt kritisk tenkning, har den også en veldig praktisk tilnærming til stoffet. Nesten alle kapitler avsluttes med en sjekkliste, der det listes opp spørsmål eller aspekter som kan være nyttige å tenke gjennom når man skal gjøre en kritisk analyse.

Dagsaktuell og full av eksempler

Forfatteren krydrer ofte fagstoffet med illustrerende eksempler. Mange er av nyere dato, men de fleste klassiske eksemplene er også med. Forfatteren bruker Donald Trump-begrepet «alternative fakta» som et eksempel i diskusjonen om begrepskritikk. Forfatteren forteller også historien om legen som på 1800-tallet oppdaget at antallet som døde i barselfeber ble dramatisk redusert om legene vasket hendene sine når de gikk fra obduksjoner til fødestuene. Eksempelet brukes for å illustrere viktigheten av å stille spørsmål ved etablerte teorier.

Eksemplene nevnes ofte bare overfladisk, og iblant så overfladisk at de mister sin funksjon. For eksempel nevnes «sjokoladeeksempelet» i diskusjonen om korrelasjon og kausalitet, men uten egentlig å forklare hva dette er. Sjokoladeeksempelet handler om den tydelige sammenhengen mellom hvor mange kilo sjokolade en nasjon spiser per innbygger og hvor mange nobelpriser landet har fått tildelt. Dette er neppe utrykk for at sjokoladespising fører til høy utdannelse og kompetanse. Mer trolig er det at det spises mer sjokolade i rike land. Det er også i rike land at befolkningen har mulighet til å ta høy utdannelse og drive med forskning. Det er altså ikke en årsakssammenheng eller kausalitet mellom sjokoladespising og nobelpriser, men en samvariasjon eller en korrelasjon. Forfatteren av boken tar for gitt at leseren vet hva «sjokoladeeksempelet» er, noe jeg ikke tror er allmennkunnskap.

Tidvis tungt språk

Språket og flyten i boken oppleves også tidvis tung. Jeg får følelsen av at boken er kortet så mye ned som overhodet mulig, og at det i prosessen er kuttet ut ting som kunne gitt den flyt. Ofte kuttes et tema brått av, og jeg savner noen korte oppsummeringer eller avslutninger.

Alt i alt er dette en ganske god bok, som tar opp temaer som er svært viktige for tiden vi lever i. Likevel vil jeg ikke anbefale den som pensumbok for landets bioingeniørstudenter. Det er imidlertid absolutt en bok som bør leses av de som underviser i dette temaet.

 

Stikkord:

Bokomtale, Samfunn, Utdanning