Lettlest bok for deg som skal bruke spørreskjema som metode

Boka gir en innføring til lesere som ønsker grunnleggende kunnskap for å lage gode spørsmål og skjemaer til spørreundersøkelser.

Forfatteren er spesialist i samfunnsmedisin og professor i klinisk epidemiologi ved UiO, og er prosjektleder for flere store befolkningsundersøkelser. Hun tar utgangspunkt i egen erfaring og frustrasjon fra da hun selv var stipendiat og hadde lite kunnskap om spørreskjemametodikk. Da savnet hun lettlest litteratur om temaet.

Tre kapitler

Boka er inndelt i tre kapitler: en innledning, en kort innføring i spørreskjemametodikk, og et kapittel om spørreskjemakonstruksjon. Boka er krydret med humoristiske illustrasjoner og eksempler som bidrar til å poengtere at spørreskjemaer som datainnsamlingsmetode inkluderer både godt håndverk og designkunst.

Gode spørreskjema

Hva kjennetegner et godt og dårlig spørreskjema med ulike formål? Hvordan konstruere og formulere gode spørsmål? Hvilke elementære feil er vanlige? Boka streifer innom en rekke tema som forskningsmetodikk, forskningsetikk og håndtering av personopplysninger.

Eksemplene er hentet fra epidemiologi og gir mange begrepsavklaringer.

Nyttige tips

Boka gir tips om hvor en bør starte, for eksempel med en litteraturgjennomgang av temaet en ønsker å undersøke og en avklaring av hva en ønsker å få svar på. Temaer som ulike forskningsdesign, klare problemstillinger og forskningsspørsmål - og tilhørende begreper - omtales og forklares kort og greit.

Spørreskjemakonstruksjon for kvantitative og kvalitative metoder, målemodeller, ulike indikatorer for fenomener og psykometriske tester - her var det mye nytt for meg. Andre begreper som måleusikkerhet, sensitivitet og spesifisitet, hypotesetesting og konfundering, var mer velkjent for en bioingeniør.

Vanlige feil

Ved utvikling av spørreskjema er det viktig å tenke på hvem som er målgruppe, ulike typer utvalg, innsamlingsmetode, frafallsoppfølging, statistisk styrkeberegning, pilotundersøkelse, tillatelser fra REK, NSD/personvernombud eller datatilsynet, samtykkeerklæring og frivillig deltakelse.

Mange har nok tatt utgangspunkt i andres spørreskjema når nye skal lages, men hva betyr det for spørreskjemaets reliabilitet og validitet? Kan utenlandske spørreskjemaer bare oversettes til norsk og brukes?

Det er ingen referanser i teksten, men en kort liste med henvisninger til noe fordypningslitteratur som kan være aktuelt da temaene i boka er ganske overfladisk omtalt. Stikkordlisten viser delvis til ord og begreper som er satt i kursiv i teksten slik at en lett kan finne tilbake til sentrale metodebegreper. Boka inkluderer en del konkrete råd og eksempler.

Fallgruver for nybegynnere

Forfatteren av boka streifer innom en rekke fallgruver som en nybegynner lett kan falle uforvarende i. Spesielt det siste kapittelet synes jeg var nyttig. Jeg må medgi at jeg selv har snublet i temaer som boka tar for seg, og at jeg kunne hatt nytte av ett og annet fra boka tidligere.

Å lage gode spørreskjemaer til helsefaglig forskning krever kunnskap om både forskningsmetoder og formidling.

Hensikten med boka er å vekke et ønske om å lære mer om spørreskjema som metode, og samtidig gi en grunnleggende innføring i temaet. Det synes jeg den klarte.