Omfattende, lettlest og interessant

Av MARIT SVERRESDOTTER SYLTE, overbioingeniør/PhD, Haukeland Universitetssjukehus

Forfatterne, som består av både lege, psykiater og sykepleier, har med sin lange bakgrunn innen medisinsk forskning, veiledning, forskerskole og redigering, skrevet en velformulert bok med et lett og motiverende språk. Det gjør at leseren ønsker å lese mer, til tross for at stoffet fort kunne blitt kjedelig.

Det er mange grunner for å forske, men en av de viktigste er at pasienter og brukere skal føle seg trygge på at de får den best dokumenterte behandlingen. Forfatterne hevder at svak investering i produktkontroll og nyutvikling kan føre til faglig stagnasjon og forfall. Behandling og pleie skal bygge på kunnskap fra forskning og fagutvikling. Ikke noen behandlingsform eller organisering av arbeidet i helsetjenesten er naturgitt. Alt er menneskeskapt og kan derfor forandres og utvikles videre.

Hva er forskning? Hva er fagutvikling?

Med forskning menes all aktivitet som utøves på en slik måte at den kan tilføre ny, kontrollerbar kunnskap. Forskjellen mellom klinisk forskning og fagutvikling er glidende og reduseres stadig, ettersom også fagutviklingsprosjekter mer og mer tar i bruk solide vitenskapelige metoder. Forfatterne forklarer at forskning har som mål å utvikle ny, etterprøvbar kunnskap, mens fagutvikling har som primært mål å anvende forskningsbasert kunnskap for å utvikle eller forbedre tjenestene. Fagutviklingens mål er med andre ord å omsette kunnskap til en mer velfundert og bedre praksis.

Forfatterne påpeker at det kan ta lang tid fra forskningsresultater foreligger til praksis endres. Fag- og kvalitetsutvikling bør derfor være en systematisk prosess som vurderer om gjeldende praksis faktisk er i tråd med den best tilgjengelige forskningsbaserte kunnskapen, eller om ny kunnskap peker på at praksis må endres eller videreutvikles. Kontroll og kritisk refleksjon er nøkkelord i forskning og fagutvikling.

Forfatterne fokuserer også på viktigheten av å samle miljøer som driver med forskning, fordi forskeren trenger å være sammen med likesinnede. Det anbefales for eksempel at nye, uerfarne forskere bør ha kontakt med sin veileder minst én gang i uken.

Man leser det man trenger

Boken er tydelig inndelt i 18 kapitler med litteraturliste for hvert kapittel, noe som betyr at man ikke trenger å lese hele boken. Man kan lese de kapitlene man trenger å oppdatere seg på. For eksempel kapitlet som omhandler «Elementær statistikk». Der forklarer forfatterne viktige statistiske begreper, som ulike skalaer, spredning, normalfordelte verdier, klinisk og statistisk signifikans og p-verdi.

Vurdering av artikler i kapittel 8; «Hva har andre gjort» er nyttig og godt beskrevet. Det er viktig å lese litteraturen kritisk for å forhindre at man baserer egen forskning på dårlig fundert arbeid. Utvalgskriterier og frafall må være tydelig beskrevet for å kunne vurdere generaliserbarheten av resultatene. Det er avgjørende at forfattere ikke trekker konklusjoner som har utilstrekkelig grunnlag i resultatene. Hvem kjenner seg ikke igjen i at artikler både kan være vanskelige å lese og tolke, og at det ikke alltid skyldes ens egen utilstrekkelighet?

Omfattende – og lettlest

Hva er forskning og hvorfor forske, planlegging av forskningsprosjekt, etiske vurderinger, hvilket utvalg skal undersøkes og hvor mange, hvilke metoder skal brukes, hvordan skrive vitenskapelig? Jo, boken er omfattende, men likevel lettlest og interessant!

Bioingeniører som ønsker å forske og lære mer om forskning bør absolutt lese denne boken. Det bør også ledere på sykehuslaboratorier. Den kan også brukes innen undervisning.

Stikkord:

Bokomtale, Forskning, Undervisning