Doktorgrad
Navn: Henriette Solberg Jæger
Alder: 35 år
Tittel på oppgave: The Use of Biomarkers to Differentiate Acute Hemorrhagic and Ischemic Stroke. The Biomarker Study
Sted: Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Universitetet i Oslo
Veiledere: Kristi G. Bache, PhD og professor Sandip M. Kanse
Dato for disputas: 26.06.2024
Utdanning (år): Bachelor bioingeniør, Høgskolen i Ålesund, 2012. Master i bioteknologi, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, 2014
Nåværende arbeidssted: Jobber som molekylærbiolog og forsker ved Seksjon for genteknologi og infeksjonsserologi ved Sykehuset Østfold Kalnes.
Hvorfor ble studien gjennomført?
Opp mot to millioner hjerneceller dør hvert minutt etter at en blodpropp har tettet igjen en arterie i hjernen. Hjerneslag forårsaket av blodpropp behandles med blodfortynnende medisiner, en behandling som må settes i gang innen 4,5 timer etter symptomdebut. Og blodfortynnende medisiner kan ikke gis til pasienter med hjerneslag forårsaket av blødning.
I dag må hjerneslagpasienter transporteres til nærmeste CT-maskin for å få riktig behandling, men nærmeste CT-maskin kan være langt unna. Tall fra Norsk Hjerneslagregister viser at under halvparten av slagpasientene ankommer sykehus innen 4 timer, og det er store regionale forskjeller. For å gjøre den akutte diagnostikken av hjerneslag mer tilgjengelig kreves et alternativ til CT-maskinen. Vi ønsket å teste ulike biomarkører i denne sammenhengen.
Hvilke metoder ble brukt?
De analyserte blodprøvene i Biomarkørstudien er samlet inn utenfor sykehus i en spesialbygget slagambulanse med CT-maskin, i ordinær ambulanse og inne på sykehus. Den prehospitale blodprøveinnsamlingen har gjort det mulig å samle inn data og blodprøver så nærme symptomdebut som mulig. I våre data har vi blodprøver som dekker hele behandlingsvinduet for trombolyse på 4,5 timer, og den tidligste blodprøven er tatt 15 minutter etter symptomdebut.
Vi har testet Glial Fibrillary Acidic Protein (GFAP), Ubiquitin C-terminal Hydrolase-L1 (UCH-L1), Faktor VII Aktiverende Protease (FSAP) og nukleosomer. Manuelle ELISAer ble brukt til måling av GFAP, UCH-L, FSAP antigen, FSAP-α2-antiplasmin kompleks. I tillegg ble GFAP målt med den ultrasensitive SIMOA-teknologien fra Quanterix på en HD-1 Analyzer. FSAP-aktivitet ble målt ved aktivitetsassay.
Hvilken betydning kan denne forskningen ha?
Samlet viser resultatene våre at én eller to biomarkører ikke kan skille hjerneslag forårsaket av blodpropp og hjerneblødning fra hverandre med den diagnostiske nøyaktigheten som kreves for å sette i gang trombolysebehandling. For å få til dette, kreves videre forskning på flere biomarkører, gjerne i sammenheng med slagsymptomer og vitale parametere som blodtrykk, sammen med kjønn og alder.
På den annen side har vi vist at en måling med GFAP kan påvise blødning hos noen pasienter tidlig i sykdomsforløpet, slik at disse pasientene potensielt kan få satt i gang behandling uten bildediagnostikk. Dette betyr at GFAP og andre biomarkører kan ha stor nytteverdi i ambulansetjenesten.
