Miljøgifter i svangerskapet og mulige effekter på mors og barns stoffskifte.

Miljøgifter

Figur 1: Miljøgifter finnes i våre omgivelser fra forbrukerartikler som klær, maling og elektronisk utstyr, og tas opp i kroppen fra mat, vann og luft. Miljøgifter akkumuleres i mennesket fordi de er lite nedbrytbare og overføres videre til fosteret i gravide kvinner og til spedbarn gjennom morsmelk. Illustrasjon: Odd Klaudiussen.

FAG Doktorgrad

Miljøgifter i svangerskapet og mulige effekter på mors og barns stoffskifte.

denne studien har vi undersøkt konsentrasjoner av miljøgifter i gravide kvinner og sett etter sammenheng med uregelmessigheter i stoffskifte hos mor og barn. 

Publisert

Endret

Mennesker har vært eksponert for et økende antall miljøgifter de siste 70 år. Når miljøgifter produseres og tas i bruk havner de raskt i miljøet (figur 1). Hovedkilden til miljøgifter i mennesket er maten vi spiser. Høye konsentrasjoner kan være skadelig, men det er også en økt bekymring for langtidseffekter av lave konsentrasjoner i den generelle befolkningen (1). Miljøgiftene kan forstyrre stoffskiftet, og gravide kan være spesielt sårbare (2). Fosteret er avhengig av mors stoffskiftehormoner og fosterutviklingen kan dermed påvirkes av mors miljøgifter (3).

Målsetningen for denne avhandlingen var å undersøke konsentrasjoner av miljøgifter i gravide kvinner og hvilke faktorer som forklarer om de har høye eller lave konsentrasjoner. Samtidig ville vi se om individuelle eller summen av miljøgifter kunne settes i sammenheng med uregelmessigheter i stoffskiftet hos mor og barn. Arbeidet baserer seg på opplysninger om kosthold og livsstil hos 391 gravide kvinner som deltok i studien «Miljøgifter i Svangerskapet og i Ammeperioden» (MISA) i perioden 2007-2009, og blodprøver fra disse kvinnene og barna deres.

Kvinner med flere barn hadde lavere miljøgiftkonsentrasjoner enn kvinner med ett eller ingen barn fra før (4). Flere av miljøgiftene vi undersøkte viste en statistisk sammenheng med mors stoffskifte (5). Kvinnene med høyest konsentrasjon av disse miljøgiftene hadde høyere konsentrasjoner av tyreoidea stimulerende hormon (TSH) og lavere konsentrasjoner av fritt og bundet tyroksin (T4) og fritt og bundet triiodotyronin (T3) sammenlignet med kvinnene med lavest miljøgiftkonsentrasjoner.

Alle forskjeller var innenfor normalt referanseområde, og vi har i dag for lite kunnskap til å si om resultatene er av klinisk betydning. Mødrenes konsentrasjon av miljøgifter hadde ingen direkte sammenheng med barnas TSH-konsentrasjon, men barnas TSH-konsentrasjon var avhengig av mors stoffskifte.

Resultatene viser at relativt lave konsentrasjoner av miljøgifter kan påvirke stoffskiftet til mor og dermed barnets. Resultatene understreker viktigheten av videre studier.

Stikkord:

Forskning, Miljø, Svangerskap