Måling av Hgb uten stikk?

I fjor høst var en kollega på en konferanse i Linköping i Sverige. Her ble et nytt instrument for måling av hemoglobin presentert. Instrumentet, som er non-invasivt (ingen perforering av hud), heter NBM 200 og er produsert av selskapet OrSense. Det kom på markedet i 2010.

Interessen for å kikke nærmere på instrumentet var stor, og da avdelingen tidlig i vår ble spurt om å bidra med prosjektoppgaver til tredjeårsstudenter ved bioingeniørutdanningen, utformet vi en oppgave som skulle sammenligne NBM 200 med de to metodene vi benytter for måling av hemoglobin i forbindelse med blodgivning.

Per i dag måler vi venøs Hgb ved hver blodgivning ved såkalt presampling, det vil si at det første blodet, før selve tappingen starter, blir fylt i en liten prøvepose. Det blir målt Hgb i prøven på Sysmex XE2100 i løpet av noen få timer.

Den andre metoden er Hemocue 201+. Kvinnelige blodgivere som har hemoglobinverdi fra siste blodgivning mindre eller lik 12,9 g/dl, og menn som har verdier mindre eller lik 13,9 g/dl, får målt hemoglobin kapillært fra fingerstikk før blodgivning.

Målet med studien var å finne ut om den nye non-invasive hemoglobinmåleren NBM 200 kan erstatte Hemocue 201+. Det ble undersøkt ved å sammenligne Hgb-verdier fra målinger med de to apparatene, samt med referansemetoden Symex XE2100 (venøs prøve).

Analyseprinsipper

NBM 200 baserer seg på analyseprinsippet «okklusjon spektroskopi for deteksjon av arterielt Hgb». Teknologien består av to målemetoder; Alternating Current (AC) og Direct Current (DC). Instrumentet registrerer også puls. Apparatet har en sensor som plasseres vertikalt på tommelfingeren på dominant hånd, og en monitor som kalkulerer og viser resultatene. Analysetiden er på 90 sekunder. Sensoren, som består av en øvre og en nedre del, har åtte LED-lys i den nedre delen som sender ut lys med åtte ulike bølgelengder fra rødt til nært infrarødt lys (RNIR). Inni sensoren er det plassert puter som klemmer rundt tommelen og stopper blodtilstrømmingen. En optisk måling registrerer absorbans og lysspredning. Detektoren omgjør målingene til elektriske signaler som konverteres til hemoglobinkonsentrasjon i g/dl. Instrumentet leser av signaler fra fem målinger og beregner gjennomsnittet (1).

Hemocue 201+ er et analyseinstrument som kvantitativt detekterer totalmengden hemoglobin i blod. Instrumentet benytter mikrokyvetter som inneholder reagenser i tørrform. Mikrokyvetten har flere funksjoner, den er både pipette, reaksjonsholder og målekyvette. Mikrokyvetten må fylles med 10 mikroliter fullblod. Fullblodet kan være kapillært, venøst eller arterielt (2).

Sysmex XE2100 er et høyteknologisk hematologisk analyseinstrument som har sju ulike analyseprofiler fordelt på fire målekamre. I denne studien er kun parameteren hemoglobin benyttet (3).

Materiale og metode

160 blodgivere ble inkludert i studien, 80 menn og 80 kvinner. Alle hadde hemoglobinverdier fra forrige tapping høyere enn 12,9 g/dl (for kvinner) og 13,9 g/dl (for menn). Studentene tok alle prøver selv. Det ble først tatt to kapillærprøver i finger, som ble analysert i Hemocue 201+. Det ble også utført to målinger med NBM 200 og det ble tatt en ekstra blodprøve fra hver giver. Den ble analysert to ganger på Sysmex XE2100.

Presisjon og riktighet ble vurdert ved hjelp av korrelasjon, regresjon, standardderivasjon (SD), variasjonskoeffisient (CV) og % Bias.

Figur 1

Resultater
Presisjon og riktighet
Resultatene (se figur 1) vier at Hemocue måler systematisk for høyt i hele måleområdet. Det er imidlertid god korrelasjon og regresjon mellom Hemocue 201+ og Sysmex XE2100.

NBM 200 måler systematisk for høyt ved hemoglobinverdier under 14,0 g/dl og systematisk for lavt ved hemoglobinverdier over 14.0 g/dl. Det er dårlig korrelasjon og regresjon mellom NBM 200 og Sysmex XE2100.

Når vi delte resultatene inn etter kjønn, fant vi at ved måling med Hemocue 201+, ble fem kvinner feilaktig godkjent for å gi blod, mens fire kvinner ble feilaktig stoppet. Ved måling med NBM 200 fant vi at tre kvinner ble feilaktig godkjent for å gi blod, fem kvinner ble feilaktig stoppet og to kvinner ble rettmessig stoppet.

To menn ble feilaktig godkjent for å gi blod ved bruk av Hemocue 201+, tre menn ble feilaktig stoppet og én mann ble rettmessig stoppet. Ved bruk av NBM 200 ble én mann feilaktig stoppet.

Repeterbarhet og presisjon
Resultatene (se tabell 1) viser at presisjonen er bedre for NBM 200 enn for Hemocue 201+, da CV for de duplikate målingene er lavere. Hemocue 201+ har bedre SD enn NBM 200, beregnet ut fra differansen mellom metodene og Sysmex XE-2100. Sammenligning av metodene - og med Sysmex XE 2100, viser at riktigheten til Hemocue 201+ er bedre enn riktigheten til NBM 200. % Bias hos Hemocue 201+ er lavere enn % Bias hos NBM 200. Korrelasjon– og regresjonsanalysen viser at Hemocue 201+ er bedre egnet til måling av hemoglobinverdi hos blodgivere enn NBM 200.

Tabell 1

Konklusjon

NBM 200 kan ikke erstatte Hemocue 201+ for måling av hemoglobinverdi hos blodgivere før blodgivning.

Også Hemocue 201+ gir unøyaktige svar i grenseområdene, den bør derfor heller ikke benyttes. Det optimale er å benytte Sysmex XE2100. Det er imidlertid ikke gjennomførbart på grunn av tiden det tar før resultatene foreligger. Vi anbefaler derfor venøs måling på Hemocue 201+. Studier (4, 5) på korrelasjon mellom kapillær og venøs analysering med Hemocue 201+, oppgir korrelasjonen til å være r=0,97 ved venøs analysering. Vår konklusjon er at Hemocue 201+ har bedre korrelasjon ved venøs metode enn ved kapillær metode og kan benyttes.