Fagdager i veiledning ga gode resultater

«Det er viktig å vite hva man gjør, hvorfor man gjør det, og hvordan. Hvis ikke kan veiledningen bli tilfeldig» (1).

Ved Oslo universitetssykehus (OUS) er det i løpet av et år cirka 80 bioingeniørstudenter og 70 radiografstudenter i praksis. Det betyr at mange bioingeniører og radiografer har studentveiledning som en av sine arbeidsoppgaver. Det er behov for å heve kvaliteten på slik veiledning, og det anbefales at det stilles krav om formalisert veiledningskompetanse og at veilederne får tid til kompetanseutvikling og tid til å fungere som gode veiledere (2,3,4).

I praksisstudiene møter studentene pasienter med ulike problemstillinger, behov og utfordringer. Pasientrollen skal styrkes og pasient og pårørende har krav på god informasjon og veiledning om sykdom, utredning og behandling (5). God veiledning i praksisstudiene kan bidra til at studentene blir bedre i stand til å reflektere over og gjennomføre ulike situasjoner i møte med pasienter og pårørende, både i praksisstudiene og senere i yrkeslivet.

Styrking av veilederkompetanse fordrer et nært samarbeid mellom de ulike aktørene i utdanningsinstitusjonene og helsetjenestene. Dette er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og OUS (6). I bioingeniør- og radiografutdanningen ved HiOA utgjør eksterne praksisstudier henholdsvis 27 og 60 studiepoeng, fordelt på tre studieår.

Før hver praksisperiode får praksisstedene skriftlig informasjon om at det er krav til veiledning, men denne informasjonen sier lite om utdanningens forventninger til veilederrollen og hvordan veiledningen bør gjennomføres.

Begge utdanningene inviterer til én eller to veiledersamlinger per studieår. De legger først og fremst vekt på informasjon og formalia, og mindre på veilederrollen og hvordan man tilrettelegger for læring i praksisstudiene.

Begge utdanningene har de senere årene styrket fokuset på veiledning i bachelorutdanningen. Det innebærer at nyutdannede bioingeniører og radiografer har noe kunnskap og ferdighet om veiledning, siden de selv har gjennomført emner hvor de har fungert som veileder for andre studenter (enten fra samme fagfelt eller fra andre profesjonsutdanninger).

Studentene vil i praksisstudiene møte mange fagpersoner, ikke bare den som er hovedveileder. Det betyr at de også møter helsepersonell uten formell veilederkompetanse. Prosjektets mål var derfor å arrangere et lavterskeltilbud slik at så mange som mulig av dem som arbeider med studenter får en grunnleggende innføring i veiledning.

«Å kunne faget som det skal veiledes i, gis opplæring i eller informeres om, er ikke lenger tilstrekkelig. Det er nødvendig å inneha en veilederkompetanse i tillegg» (7).

Prosjektet

Det ble etablert et samarbeid mellom bioingeniører og radiografer ved OUS, og resultatet ble et tverrfaglig prosjekt innen veiledning i samarbeid med Fakultet for helsefag ved HiOA. Prosjektgruppen har hatt fire deltakere fra OUS; to bioingeniører og to radiografer, samt en pedagog fra HiOA. Prosjektleder Bente Braathen, spesialbioingeniør og studentansvarlig, er ansatt ved Avdeling for Medisinsk biokjemi i OUS.

Prosjektet ble finansiert med samarbeidsmidler fra HiOA og insentivmidler fra Helse Sør-Øst.

Det ble arrangert tre enkeltstående fagdager innen veiledning for bioingeniører og radiografer ved OUS i tidsrommet våren 2015 til våren 2016. Deltakerne kom fra ulike enheter. Det ga mulighet for å lære av og med hverandre, samt tverrfaglig nettverksbygging.

Faglig ansvarlig for fagdagen var høgskolelektor Nina B. Ødegaard, som er ansvarlig for praksisveilederutdanningen ved HiOA. Hun har hovedfag i pedagogikk med spesialisering innen veiledning, samt mange års erfaring med kursvirksomhet og utdanning innen tverrfaglig veiledning for ulike profesjoner.

Fagdagens innhold

Fagdagens innhold, læringsutbytte, arbeidsmåter og organisering bygger på et sosiokulturelt læringssyn. Det innebærer at læring skjer gjennom sosial interaksjon gjennom dialog, samhandling og aktivitet (8,9). Det ble lagt til rette for at deltakerne skulle dele erfaringer, diskutere og lære av, med og om hverandre. Dette er basert på kunnskap om at læring skjer best gjennom en aktiv tilnærming til egen læringsprosess (10,11).

Læringsmål for fagdagen:

• økt kjennskap til hva veiledning er
• økt trygghet i rollen og ansvar i veiledningen
• økt bevissthet om betydningen av kommunikasjonsformer og -verktøy
• økt motivasjon for å tilrettelegge for veiledning

Fagdagen ble bygget opp med teori, praktiske øvelser, korte videofilmer og ulike oppgaver og refleksjoner individuelt, i mindre grupper og i plenum. I videoene ble det vist eksempler på både dårlig og god tilnærming til veiledning.

Deltakerne fikk også kjennskap til veiledningens ulike faser. Det ble spesielt lagt vekt på “bli-kjent-fasen” og betydningen den har for etableringen av veiledningsforholdet (1).
Fagdagen ga på denne måten mulighet til å bli kjent med veiledningsfeltet både via teori, metodikk, praktiske øvelser i mindre grupper og diskusjoner i mindre grupper og i plenum.

Evaluering

Alle fagdagene ble evaluert på slutten av hver dag. Her kunne deltakerne beskrive egne opplevelser og utbytte, og komme med konkrete forslag til forbedringer. Disse tilbakemeldingene ble tatt med i planleggingen av nye fagdager.

Det har vært ulikt antall deltakere på hver kursdag. Tabell 1 viser fordeling av deltakere og antall svar på evalueringsskjemaene.

Tabell 1: Oversikt over antall deltakere ved de tre fagdagene, og antall besvarte evalueringer.

Tidspunkt	Deltakere	Antall svar (%)
Vår 2015	27	22 (81,5 %)
Høst 2015	34	34 (100 %)
Vår 2016	25	23 (92 %)

Resultatet av evalueringene

Evalueringene viser et bredt spekter av egenopplevd læring. En sa det slik:

«Jeg har vært usikker på hvordan jeg har vært, men kan nå forhåpentligvis bli mer bevisst på denne rollen».

Etter førstegangs gjennomføring etterlyste flere deltakere et større fokus på hvordan man gir tilbakemeldinger til studenter. Det ble derfor brukt mer tid på det i påfølgende fagdager. Ut over det er ikke opplegget endret underveis, da de fleste evalueringene var gode.

Økt kunnskap om veilederrollen og kommunikasjon i veiledning ble fremhevet. Deltakerne beskrev viktigheten av ulike metoder som å lytte, stille spørsmål, gi og motta tilbakemeldinger, sjekke at studenten har forstått, samt oppsummeringer av studentens egen læring.

Eksempler på slike utsagn er:

«God kommunikasjon er viktig, etablere tillit. Lytte og ha fokus på den som snakker, stille åpne spørsmål.»

«Skal utfordre meg selv mer i kommunikasjon med studentene, fått mer verktøy til veiledning.»

«Det å bruke spørsmål mer aktivt skal jeg bli flinkere til.»

Et annet moment var betydningen av god oppstartfase/første møte med studentene med vekt på kartlegging og tydeliggjøring av hverandres forventninger.

«Nytte av god oppstartfase, få forståelse for hva studenten kan/ikke kan fra tidligere, sammen finne mål for perioden.»

Deltakerne beskrev at dagen ga økt bevissthet om og motivasjon for det å være veileder. «Motiverende, lærerikt, spot-on på situasjoner en møter på som veileder».

En annen skrev: «Innholdsrikt og tankevekkende. Dette burde være obligatorisk for alle!»

I tillegg så flere verdien av det tverrfaglige aspektet:

«Fint at det er for både radiografer og bioingeniører.»

«Fint å bli kjent med en annen profesjon.»

Dette understøtter noe av hensikten med dagen, tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS); å lære av, med og om hverandre.
Evalueringene viser at tematikken har en relevans for begge målgruppene.

Forbedringspotensial

Evalueringene viste ønsker om mer veiledningsmetodikk og mer praksisnære eksempler fra egen arbeidshverdag.

«Lære enda flere teknikker og metoder for å bli en god veileder.»

«Flere typer øvelser og bedre tid til diskusjon, flere eksempler fra arbeidslivet til bioingeniører og radiografer.»

De ønsket mer fokus på kommunikasjon, med flere konkrete eksempler på hvordan man stiller åpne spørsmål og hvilke ord som bør brukes for at ikke spørsmålene skal oppfattes som kritikk. De ønsket også å lære flere teknikker og metoder for å bli en god veileder, og gjerne flere videoer som illustrerer veiledning. Mer om håndtering av den vanskelige samtalen og om det første møtet mellom veileder og student, ble også trukket frem.

Men evalueringene var ikke entydige; noen ønsket mer teori, andre ønsket mindre. Noen ønsket flere praktiske øvelser, andre ønsket færre.

Likevel viser tilbakemeldingene at det totalt sett er flere som ønsker mer øvelse i små grupper, og mer praktisk trening, konkrete case og eksempler. Variasjonen i svarene kan trolig ha en sammenheng med ulike preferanser for læring, samt at deltakerne har varierende forkunnskap og erfaring innen fagfeltet. Noe forskning viser at læring i stor grad skjer når deltakerne er aktive i sin egen læring (10,11,12). Dette har prosjektet lagt til rette for med rollespill, autentiske veiledninger og refleksjonsoppgaver.

Konklusjon

Målet med fagdagen var å styrke kompetansen i veiledning av studenter i praksisstudier. Deltagerne beskriver i sine evalueringer på slutten av kursdagen en økt bevisstgjøring og interesse for veiledning og veilederrollen. Imidlertid kan vi ikke si noe om dette fører til endring i deres veiledningspraksis etter endt kursdag. Dette kan følges opp med empiriske forskningsstudier knyttet til veiledning av studenter i praksisstudier. Evalueringene viser at det er mange tema som ønskes ytterligere belyst. Vi ser derfor behov for flere fagdager med fordypning i noen aktuelle veiledningstemaer og trening på veiledningsmodeller og -metodikk.

Veien videre

Vi opplever at det er større oppmerksomhet rundt veiledning i OUS, og det planlegges undervisning i veiledning som en del av klinisk kompetanseprogram (internt program for kompetanseheving) for bioingeniører og radiografer.

HiOA/HF har utviklet et delvis nettbasert videreutdanningstilbud: Veiledning av studenter i praksisstudier, med et omfang på ti studiepoeng (to enkeltemner på fem studiepoeng hver). De som har vært faglig ansvarlig for fagdagen vil bringe erfaringene inn i den videre utviklingen av veilederstudiet.

Vi ser at det er behov for mer oppmerksomhet rundt veiledning, både i dokumenter og på veiledersamlinger i regi av utdanningsinstitusjonen. Her er det viktig med et tett samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen.

Universitets- og høgskolerådet (2016-2017) har nedsatt en arbeidsgruppe som skal følge opp prosjektet «Kvalitet i praksisstudier i helse- og sosialfaglig høyere utdanning» (4). Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til nasjonale og felles/generiske læringsutbyttebeskrivelser for praksisveilederutdanninger, samt foreslå fleksible og innovative samarbeidsmodeller.

Det foreligger også et forslag fra Kunnskapsdepartementet til Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (2017). Her foreslås det blant annet læringsutbyttebeskrivelser innen veiledning. Det kan være med på å styrke veilederkompetansen til bachelorstudentene, noe som også vil kunne gi økt fokus på og anerkjennelse av veiledning som fagfelt.

Samlet sett vil alt dette forhåpentligvis styrke veiledningskompetansen og anerkjennelsen av slik kompetanse i praksisfeltet, og dermed også kvaliteten på praksisstudiene.

Å inneha veilederkompetanse er også viktig i møte med pasienter, pårørende og kolleger. Kompetansen er derfor overførbar til mange relevante situasjoner i helse- og velferdstjenestene.

Takk for gode innspill og støtte:

Louise Myrland. Tidligere spesialbioingeniør/studentansvarlig, Driftsseksjon Ullevål, Avdeling for medisinsk biokjemi, Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus. (Har sluttet i OUS).
Cathrine H. Kristiansen. Tidligere studentansvarlig radiograf, enhet for drift radiologi Rikshospitalet, Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, Oslo Universitetssykehus. (Har sluttet i OUS).

Stikkord:

Student, Undervisning, Utdanning