Av LIV KJERSTI PAULSEN, Rådgiver NITO BFI
I mars og april har det vært unntakstilstand ved flere laboratorier i Norge. Retningslinjer og daglige rutiner har vært i kontinuerlig endring. Flere bioingeniører har vært utrygge når de går på jobb. Hvordan skal man beskytte seg når man tar blodprøver eller analyserer prøver fra covid-19-pasienter?
Selv om smittetallene har gått ned er Norge fortsatt i en alvorlig situasjon som følge av epidemien. Gjenåpningen av Norge vil øke smittetrykket, altså risikoen for å bli smittet med covid-19 av personer uten symptomer. Som rådgiver for RUPPAS (Rådgivende utvalg for preanalyse, pasientnær analysering og selvtesting) har jeg vekslet mail og snakket med flere bioingeniører som er usikre i denne situasjonen. Hvordan skal vi beskytte oss, hvordan skal vi beskytte pasienten og hva er riktig? Jeg vet at det er mange gode laboratorieledere der ute som prioriterer sikkerheten til sine ansatte høyt.
Samtidig stusset jeg over at det gjøres nokså ulike prioriteringer i situasjoner som virker ganske like. Som f.eks. hvordan arbeidsgivere legger til rette for å beskytte bioingeniører som tar blodprøver i prøvetakingspoliklinikker.
Hvordan skal vi beskytte oss, hvordan skal vi beskytte pasienten og hva er riktig?
Enkelte har fått installert fysiske barrierer som pleksiglass mellom seg og pasienten, andre sier det ikke har vært diskutert på deres arbeidsplass eller ikke er aktuelt. Noen bruker munnbind på pasienten på venterommet, mens andre bruker munnbind selv. Atter andre sier det har vært så hektisk at avdelingsledelsen ikke har rukket å gjøre risikovurderinger. Jeg har tro på at det må gjøres lokale tilpasninger, men jeg håper ikke det fører til at noen bioingeniører beskyttes godt, mens andre har lite beskyttelse.
Situasjonstilpasset risikovurdering
Manglende tilgang på smittevernutstyr har også vært en vesentlig avveining for arbeidsgiver i innledende runde av smittespredningen, men situasjonen ser ut til å være i bedring. Nå er tiden inne for å gjøre en kunnskapsbasert vurdering av behovet for smittevernutstyr ved alle arbeidssteder, slik at man vet hvor mange munnbind, åndedrettsvern, smittefrakker og annet utstyr det er bruk for i ukene og månedene framover.
Hverken Folkehelseinstituttet (FHI), Helsedirektoratet eller Arbeidstilsynet har detaljert oversikt over hvordan alle yrkesgrupper blir eksponert for covid-19 - eller kjenner til lokale forhold som gjør smittefaren stor eller liten. Å sikre at bioingeniører har en trygg arbeidssituasjon er arbeidsgivers ansvar og det skal gjøres situasjonstilpasset risikovurdering som anbefalt på Arbeidstilsynets side om koronavirus og tiltak i arbeidslivet (1). I risikovurderingen skal man se særlig på arbeidstakere som er i kontakt med mange mennesker, arbeidstakere i risikogrupper og de som i sitt arbeid er i nærkontakt (mindre enn to meter) med personer/pasienter. La oss ta en nærmere titt på retningslinjer og hva som anbefales av smittevernutstyr.
Hvilke retningslinjer finnes for bruk av smittevernutstyr?
Helsedirektoratet har samlet mye informasjonen knyttet til covid-19 på sine sider «Koronavirus – beslutninger og anbefalinger» og det står spesielt om smittevern for helsepersonell (2) i et eget kapittel. Her finnes det anbefalinger fra Helsedirektoratet, men også lenke til mange av FHIs veiledere. Det er spesielt tre veiledere som er interessante for bioingeniører og deres arbeidsgivere: «Personlig beskyttelsesutstyr ved covid-19, inkludert råd om utvidet bruk og gjenbruk», spesielt «Tabell med oversikt over personlig beskyttelsesutstyr ved covid-19» (3), «Bruk av personlig beskyttelsesutstyr i primærhelsetjenesten» (4) og «Smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med én til én kontakt» (5). I sistnevnte veileder kan man også finne råd og tiltak som er overførbare når det gjelder poliklinikker og prøvetakingsstasjoner i helseforetak. Her gis det blant annet anbefalinger om venterom, oppmøte, avstand og rengjøring. NITO BFI har gitt innspill til disse veilederne, men disse er ikke behandlet eller innført i skrivende stund.
Håndtering av prøver fra covid-19 pasienter
FHI har laget en egen side for mikrobiologiske laboratorier (6) der det står om biosikkerhet knyttet til håndtering av prøver. Om koronaviruset smitter med dråpe- eller luftsmitte, er blitt diskutert mye. Det er ulike anbefalinger internasjonalt, men Arbeidstilsynets vurderer det nye viruset som smitterisiko 3 (smitter normalt ikke gjennom luften). Likevel oppfordrer de til å ta ekstra hensyn dersom arbeid med prøven bidrar til å danne aerosoler; som blanding, risting, sentrifugering og sonikering av prøver. Prosedyren bør også vurderes med tanke på om prøven er tilsatt virusinaktiverende stoff eller ikke.
Det gjøres lokale tilpasninger, jeg håper ikke det fører til at noen bioingeniører beskyttes godt, mens andre har lite beskyttelse.
Det er forøvrig begrenset kunnskap om hvilke kroppsvæsker som kan spre covid-19. I en undersøkelse av 200 covid-19 pasienter i Kina (7) ble det funnet ubetydelige virusmengder i blod, men moderate virusmengder i fæces og sekret fra luftveiene. Jeg mener føre var-prinsippet bør gjelde og at man vurderer sikkerheten ved prosedyrer som utføres på fæces og prøvematerialer fra luftveiene.
Munnbind, åndedrettsvern eller ingen av delene?
Helsepersonell som skal undersøke, behandle eller ha nær kontakt med pasienter med mistenkt eller påvist covid-19 i kommunehelsetjenesten, skal ifølge FHIs veileder bruke kirurgisk munnbind (klasse II eller IIR). I tillegg skal det brukes øyebeskyttelse, frakk med lange ermer og rene engangshansker. – Det er først når virus kan være tilstede i luften, som ved aerosolgenererende prosedyrer (intubering, bronkoskopi), at det skal det brukes FFP3-masker, altså åndedrettsvern. Forskjellen på munnbind og åndedrettsvern er hvor store partikler som kan passere barrieren. Åndedrettsvern tetter dessuten bedre rundt ansiktet og kan også ha en pusteventil.
Å sikre at bioingeniører har en trygg arbeidssituasjon er arbeidsgivers ansvar og det skal gjøres situasjonstilpasset risikovurdering
Om man skal bruke munnbind eller FFP3 masker, er avhengig av risikoen for at det er viruspartikler i luften. Opplæring og riktig bruk er vesentlig for at slimhinner i munn og nese er beskyttet - Nesebøylen må tilpasses, båndene må festes ordentlig og det er viktig hvor ofte og hvordan du skifter munnbindet eller åndedrettsvernet.
Ønsker tydeligere råd
Selv om rutinene for bruk av munnbind/åndedrettsvern er tydelig for behandling av pasienter med covid-19 eller smittekontakter, så er det rutinene ved nærkontakt med pasienter uten luftveissymptomer som bekymrer mange bioingeniører. Mange av de smittede er jo asymptomatiske. Bioingeniører tar prøver i poliklinikk, på legekontor eller går fra pasientseng til pasientseng. FHI anbefaler kun basale smitteverntiltak på pasientrom uten luftveissymptomer - eller definert nærkontakt med smittet, men her bør antall nærkontakter i løpet av en dag også vurderes. Blodprøvetaking krever nærhet til pasienten, i flere tilfeller ansikt til ansikt. NITO har derfor gitt innspill til FHI om at vi ønsker tydeligere råd når det gjelder bruk av beskyttelsesutstyr for yrkesgrupper som ikke har annet valg enn å utsette seg for en stor kontaktflate, tidvis ansikt til ansikt-kontakt med pasienten.
Fysisk beskyttelse - visir eller pleksiglass
I sine veiledere kan jeg ikke se at FHI nevner bruk av fysisk avgrensning mellom helsepersonell og pasient og eventuelt effekten av dette for å redusere covid-19 smitte.
Arbeidstilsynet, derimot, skriver at «ansatte skal fortrinnsvis være vernet ved hjelp av tekniske installasjoner på arbeidsplassen eller ved tilpassede arbeidsmetoder og arbeidsprosesser» (8) og at personlig verneutstyr kun skal brukes hvis det likevel er risiko for at arbeidstakeren kan bli utsatt for farlige påvirkninger.
Å bruke visir eller annen fysisk barriere for å beskytte ansiktet for dråper, er en god praksis. Begge tiltak er enkle, kan rengjøres og brukes om igjen. Etter påtrykk fra vår søsterorganisasjon Dbio har Sundhetsstyrelsen i Danmark endret sine retningslinjer slik at visir og fysiske barrierer er anbefalt når man ikke kan unngå langvarig ansikt-til-ansikt kontakt - eller når man har mange korte kontakter i løpet av en arbeidsdag (9). Jeg vet at enkelte har fått installert pleksiglass både i og utenfor sykehus, men langt fra alle. Jeg mener at dette bør være et minimum av hva arbeidssteder tilrettelegger for bioingeniører som er eksponert under prøvetaking.
Så hva gjør vi med staseslangene?
Senest i forrige utgave av Bioingeniøren fikk vi se at sykehuset i Gjøvik har innført at hver pasient har sin staseslange (10). Sett i dagens lys med koronasmitte, håper jeg mange laboratorier gjør lignende tiltak for å hindre smitte. FHI gir veiledning knyttet til avfallshåndtering og kontaktpunkter som pasienter har berørt, men flerbruksutstyr står ikke spesifisert. NITO har etterspurt råd om vask av utstyr og veiledning om hvordan det bør rengjøres.
Jeg ønsker innspill!
Som rådgiver i BFI mottar jeg gjerne flere innspill fra dere der ute i felten. For at vi skal gi gode innspill til myndighetene er vi avhengig av å vite hva dere står i. Jeg håper inderlig at det er tilstrekkelig beskyttelsesutstyr til alle bioingeniører som trenger det, og at lederne gjør lokale vurderinger for sine ansatte basert på veilederne som finnes.
Ta vare på dere selv og hverandre!
