FAG Mastergrad
Ekstrembelastning under soldattrening påvirker kroppstemperaturen
Generell kroppsnedkjøling (hypotermi), er noe alle kan oppleve hele året. Aksidentell hypotermi forekommer når en person utilsiktet er nedkjølt til under 35 °C. Det har særlig vært et problem under militære øvelser og operasjoner.
Hilde Kristin Teien
Hilde Kristin Teien forsvarte sin masteroppgave 10. juni 2014. Mastergraden i biomedisin er tatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag. Oppgavens tittel er “Termoregulering under ekstrembelastning, betydningen av ernæring”.
Teien ble utdannet bioingeniør i 1997, og jobber i dag som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), avdeling Beskyttelse og samfunnssikkerhet.
E-post: Hilde-Kristin.Teien@ffi.no
Tidligere studier har funnet nedsatt kjernetemperatur (dyp kroppstemperatur) kombinert med økt hudtemperatur etter ekstrembelastning (stress), noe som øker faren for hypotermi. Årsakene er foreløpig ukjent, men det er foreslått at dette kan skyldes nedsatt set-point (kroppens termostat) eller utmattelse av termoregulerende responser.
Formålet med studien var å undersøke hvordan kontinuerlige militæroperasjoner i løpet av et stridskurs virker inn på soldatens kjernetemperatur og set-point. I tillegg ønsket vi å undersøke effekten av ekstra ernæring ved å gi 6070 kcal siste døgnet under stridskurset.
Atten kadetter ved Hærens Krigsskole som gjennomgikk et sju dager langt fysisk og mentalt krevende stridskurs, var inkludert i studien. Noen ble tatt ut av kurset av medisinske grunner. Seks kadetter i forsøksgruppen som fikk tilført ekstra ernæring på dag 6 (6070 kcal), ble sammenlignet med kontrollgruppen som besto av fire kadetter som kun fikk basisnæring (750 kcal/dag).
Kroppstemperatur og hjertefrekvens ble målt. I tillegg ble endringer i konsentrasjonen av tyroksin (T4), trijodotyranin (T3) og tyreoideastimulerende hormon (TSH) målt i serum. Kroppssammensetningen ble målt før og etter stridskurset. Statistiske analyser ble utført med repeterte-målinger-MANOVA (p < 0,05) og tosidig uavhengig og parvis t-test i SPSS.
Stress i forbindelse med soldattrening gav signifikant reduksjon i kjernetemperatur kombinert med økning i hudtemperatur. Det var en klar sammenheng mellom stress og økning i fottemperatur i begge gruppene. Tilførsel av ekstra ernæring gav signifikant økning i kjernetemperaturen på 0,4 °C, men det var ingen forskjell i hudtemperatur. Stress gav klar reduksjon i T3 i begge gruppene sammenlignet med normalsituasjonen. Tilførsel av ernæring gav lavere reduksjon i T3, men ingen signifikant endring i T4 og TSH, sammenlignet med kontrollgruppen.
Begge grupper hadde en klar reduksjon i kroppsvekt og fettmasse, der vekttapet hovedsakelig skyldes tap av fettmasse. Tilførsel av ernæring gav redusert vekttap sammenlignet med kontrollgruppen. Forsøksgruppen hadde et gjennomsnittlig vekttap på 4,5 kilo, mens kontrollgruppens gjennomsnittlige vekttap var på 5,4 kilo.
Studien viser at stress fører til redusert kjernetemperatur og økt hudtemperatur. Dette kan skyldes nedsatt set-point, men mest sannsynlig skyldes det økt blodstrøm. Ernæring kan ha bidratt til forskjellen i kjernetemperatur mellom de to gruppene, men effekten av fysisk aktivitet kan – av ulike grunner - ikke utelukkes. Endringer i tyreoideafunksjonen kan også ha bidratt til nedsatt kjernetemperatur. Tap av fettmasse kan ha bidratt til økt varmetap, siden kroppens isolasjon mot de kalde omgivelsene er blitt dårligere.
Redusert kjernetemperatur kombinert med økt hudtemperatur kan innebære større fare for generell hypotermi. På den annen side kan økt hudtemperatur gi noe bedre beskyttelse mot frost- eller kuldeskader.
