FAG Mastergrad
Progresjonsmarkører for livmorhalskreft
Funnene i studien tyder på at de ulike høyrisikotypene av HPV påvirker cellenes ”tumor suppressor”-mekanismer og cellenes mulige progresjon på ulike måter. Progresjonsmarkører som identifiseres for HPV 16 kan ikke direkte overføres til andre høyrisikotyper av HPV.
Hanne Kristiansen-Haugland
Hanne Kristiansen-Haugland framla og forsvarte sin mastergrad 14. juni 2013. Mastergraden, som er i bioteknologi, retning molekylærbiologi, er tatt ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Ås.
Tittel på oppgaven: ”Sammenligning av genuttrykk for potensielle biomarkører for progresjon i prøver diagnostisert med høy grad av celleforandring (CIN3) forårsaket av humant papillomavirus type 16, 18 eller 58.”
Livmorhalskreft er en av de vanligst forekommende krefttyper hos kvinner. Årlig diagnostiseres flere enn 500 000 tilfeller på verdensbasis, og omtrent 275 000 kvinner dør av denne kreftformen. Det er nå vist at persisterende infeksjon med bestemte høyrisikotyper av HPV er nødvendig for utvikling av livmorhalskreft.
HPV-assosierte celleforandringer kan gå i regress. 90 prosent av alle HPV-infeksjoner vil klareres innen to – fire år. Færre enn 50 prosent av tilfellene med høygradige celleforandringer progredierer til invasive karsinomer og utvikles vanligvis via forstadier til kreft i løpet av 10 - 20 år. For å oppdage tilfeller med celleforandring og livmorhalskreft, benyttes i dag screeningprogrammer med cytologi som primærscreening og HPV DNA-testing som supplerende diagnostikk. Det vil være svært verdifullt å finne molekylære markører som kan skille ut pasienter med høy risiko for progresjon til kreft. For eksempel har studier vist at mRNA testing for HPV E6 og E7 trolig er bedre progresjonsmarkører enn påvisning av viralt DNA for å finne de tilfeller som vil kunne utvikles til livmorhalskreft. Det er imidlertid ikke kartlagt om de samme markørene gjelder for alle høyrisikotyper av HPV.
Hensikten med oppgaven var å sammenlikne genuttrykk fra høygradige lesjoner forårsaket av ulike typer HPV. Både virale onkogener og cellulære gener med biomarkørpotensial ble undersøkt.
Masteroppgaven er basert på analyse av konisert vev fra livmorhalsen som ble samlet inn i forbindelse med et tverrfaglig HPV-prosjekt ved Akershus Universitetssykehus i tidsrommet 2005 - 2009. Kriterier for inklusjon i studien var at cytologisk prøve var positiv for kun én HPV-type, enten 16, 18 eller 58, og at histologiprøven var diagnostisert med CIN3. For å studere det spesifikke genuttrykket i områder med lesjon, ble det benyttet lasermikrodisseksjon (LCM). De virale onkogenene HPV E6 og E7, samt de humane genene p16/CDKN2A, Serpin B5, TMEM 45A og hTERT, ble undersøkt i studien.
Resultatene viste at det var tydelige forskjeller i det relative uttrykket av de to virale onkogenene mellom HPV 16 positive prøver og prøver positive for de to andre HPV-typene. Det var ingen signifikante forskjeller i genuttrykk mellom prøver positive for HPV 18 og 58. For de cellulære genene p16/CDKN2A og TMEM45 ble det avdekket et signifikant høyere uttrykk i HPV 58 positive prøver sammenlignet med HPV 16.
Funnene i studien tyder på at de ulike høyrisikotypene av HPV påvirker cellenes ”tumor suppressor”-mekanismer og cellenes mulige progresjon på ulike måter. Progresjonsmarkører som identifiseres for HPV 16 kan ikke direkte overføres til andre høyrisikotyper av HPV.
