Sporeformende clostridier, probiotika, og deres effekt på utviklingen av atopisk dermatitt hos spedbarn

Helene Gårdsvold

Helene Gårdsvold framla og forsvarte sin mastergrad 19. juni 2015. Mastergraden, som er i mikrobiologi, er tatt ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Tittel på oppgaven: «The potential role of spore-forming Clostridia in the preventive effect of probiotics on the development of atopic dermatitis in infants».
Gårdsvold jobber i dag som avdelingsingeniør ved Mikrobiologisk avdeling, Førde Sentralsjukehus.

Etter hvert som utbredelsen av infeksjonssykdommer har blitt mindre, har forekomsten av allergiske sykdommer økt. Hygieneteorien, foreslått av Strachan, peker på en mulig korrelasjon mellom økt utbredelse av allergiske sykdommer og bedre inneklima, bedre personlig hygiene og mindre familier. Ulike studier, som har brukt probiotiske bakterier for å se om dette kan ha en preventiv effekt på utviklingen av allergier, viser lovende resultater.

Målet for min masteroppgave var å finne en mulig sammenheng mellom inntak av probiotika, forekomst av atopisk dermatitt - og clostridier.

Det ble gjort en randomisert studie på gravide og ammende kvinner som fikk probiotika i form av Biola. Den viste en preventiv effekt på utviklingen - og redusert alvorlighetsgrad - av atopisk dermatitt hos barn i probiotikagruppen, sammenliknet med barn i placebo-gruppen. Mekanismene bak denne preventive effekten er fortsatt ukjent, men det er foreslått at inntak av probiotika vil gi endringer i tidsrammen når enkelte bakterier koloniserer tarmen hos barn. Bakteriefloraen i tarmen består av 10-40 prosent arter fra Clostridium gruppe IV og XIVa, og det er antatt at disse clostridiene har en innvirkning på immunsystemet.

Metode

Endosporene fra 510 prøver ble isolert ved bruk av kloroform og anaerob dyrkning i 48 timer. Kvantitativ PCR (qPCR) ble brukt for å finne mengden Clostridium i prøvene, og Illumina sekvensering ble brukt for å identifisere de ulike bakterieartene som var tilstede.

Resultater

qPCR viser en lav forekomst av clostridier før fylte ett år, men at forekomsten deretter øker. Dette gjelder for begge gruppene.
Illumina sekvensering viser en genetisk gruppering av prøvene basert på alder, men ikke på inntak av probiotika vs. placebo. Resultatene av sekvenseringen ble også sammenlignet med forekomsten av atopisk dermatitt. Det var høyere forekomst av clostridier i prøver fra placebo-gruppen enn i probiotika-gruppen, og konsentrasjonen var høyere i prøver fra barn som hadde utviklet atopisk dermatitt, vs. de som ikke hadde det.

Konklusjon

Inntak av probiotika fører til en lavere mengde bakterier i prøvene fra probiotika-gruppen, og konsentrasjonen av clostridier er høyere hos barn med atopisk dermatitt. Den observerte nedgangen av clostridier hos barn med atopisk dermatitt ble funnet i både probiotika- og placebo-gruppen.
Siden resultatene viste at det var en høyrere forekomst av clostridier hos barn som hadde utviklet atopisk dermatitt enn i barna som ikke hadde det, ble det konkludert med at det ikke er noen bevis for at Clostridium gruppe IV og XIVa er mekanismen bak den preventive effekten som ble sett ved inntak av probiotiske bakterier, men at det muligens er andre bakterietyper som koloniserer tarmen og forårsaker denne effekten.