Bruk av personlig verneutstyr blant teknisk personell på norske nukleærmedisinske avdelinger

FAG Originalartikkel

Bruk av personlig verneutstyr blant teknisk personell på norske nukleærmedisinske avdelinger

Publisert

Endret

Bruk av personlig verneutstyr blant teknisk personell på norske nukleærmedisinske.PDF (119 KB)

Personell ved nukleærmedisinske avdelinger vil få stråledoser, både til hendene og til resten av kroppen, gjennom håndtering av radioaktive preparater og ved kontakt med pasientene (1-4). Et sentralt strålevernsprinsipp er at stråledosene skal holdes lavest praktisk mulig (5). Bruk av personlig verneutstyr er et effektivt tiltak for å oppnå dette (6-8). Videre er det nødvendig at de som arbeider med radioaktive preparater får tilstrekkelig opplæring i strålevern (9). Det stilles også krav om bruk av persondosimeter og at de som bruker persondosimeter blir informert om resultatet (9). Selv om de rapporterte stråledosene til personalet ved norske nukleærmedisinske avdelinger er relativt lave (10), vil bruk av personlig verneutstyr kunne redusere effektiv dose og dose til fingrene ytterligere.

Effektiv dose (5) er et mål for total strålerisiko for induksjon av kreft og beregnes ved å summere vektede doser til et utvalg av enkeltorganer. Det er av flere påpekt at bruk av thyreoideakrage i tillegg til blyfrakk, reduserer effektiv dose mer enn å øke tykkelsen på blyfrakken (11-13), men enkelte rapporter tilsier at krage blir brukt i liten grad (12).

Teknisk personell ved nukleærmedisinske avdelinger har i hovedsak utdanning som bioingeniør eller radiograf. Utdanningsbakgrunnen kan tenkes å influere på holdning til strålevern og bruk av personlig verneutstyr.

Å beskytte foster mot ioniserende stråling er en viktig del av strålevernsarbeidet. Dette vektlegges både internasjonalt (5) og i nasjonale forskrifter (9). Dette er et ytterligere moment for at yngre kvinner bør bruke blyforkle.

På bakgrunn av krav i forskrifter og andre publiserte studier, er følgende forskningsspørsmål formulert:
- Er personlig verneutstyr tilgjengelig på avdelingene i tråd med nasjonale og internasjonale anbefalinger og forskrifter?
- Er bruk av personlig verneutstyr avhengig av kjønn, alder og utdanning?
- I hvilket omfang benyttes thyreoideakrage?

Materiale og metoder

Spørreskjema
Et elektronisk spørreskjema (EasyResearch, Friske Fakta AS, Oslo) ble sendt ut på e-post til teknisk personell ved de norske nukleærmedisinske avdelingene. Personell på PET-sentra er ikke omfattet av denne studien. Grunnen er at den høye fotonenergien ved PET gir andre strålevernsmessige utfordringer enn tradisjonell nukleærmedisin. Statens stråleverns kontaktperson ved de ulike avdelingene ble brukt til å innhente e-postadressene. I alt ble skjemaet sendt ut til 113 personer. Spørreskjemaet hadde spørsmål om alder, kjønn, utdanning, erfaring, opplæring i strålevern i tillegg til spørsmål knyttet til bruken av personlig verneutstyr.

Statistiske analyser
Svarene ble tilordnet numeriske verdier fra 0 til 4 hvor 0 = aldri; 1 = sjelden; 2 = av og til; 3 = oftest; 4 = alltid.

De kvantifiserte dataene ble analysert ved hjelp av SPSS (versjon 17, SPSS Inc., Chicago IL).

Analyse av bruk av ulike typer verneutstyr, gruppert etter alder, kjønn og utdanningsbakgrunn, ble gjort ved Mann-Whitney test. p<0.05 ble gjennomgående akseptert som statistisk signifikant.

Resultater

Alder, kjønn og utdanningsbakgrunn
I alt kom det inn 91 besvarelser (80,5 prosent) hvorav 80 prosent var kvinner. Gjennomsnittsalderen var 48 år og 10 prosent av de spurte var under 35 år, 60 prosent mellom 36 og 55 år, og 30 prosent over 56 år.

Antall år som de spurte hadde arbeidet ved nukleærmedisinsk avdeling, varierte fra 0 til 40 år med middelverdi på 14 år. 26 prosent av de spurte hadde ansiennitet under 5 år, mens 10 prosent hadde arbeidet i mer enn 25 år.

26 prosent av de spurte var radiografer, 68 prosent var bioingeniører og 6 prosent hadde annen bakgrunn.

Opplæring i strålevern og bruk av persondosimeter
På spørsmål om opplæring i strålevern svarte alle at de hadde fått opplæring under utdanningen, på arbeidsplass eller begge deler. På spørsmål om hvor lenge siden de hadde fått opplæring svarte 23 prosent at de hadde fått opplæring for under ett år siden, mens 55 prosent svarte at det var mer enn fem år siden de hadde fått slik opplæring.

Nesten alle (98 prosent) svarte at de alltid brukte persondosimeter, men 1 prosent svarte at persondosimeter aldri ble brukt. På spørsmål om hvordan de fikk informasjon om resultatene fra persondosimetrene, svarte 84 prosent at de alltid fikk informasjon, mens 2 prosent oppga at de aldri fikk noe informasjon. De resterende svarte at de fikk informasjon når det var målbare doser. 23 prosent av de spurte svarte at de fikk målbare verdier på persondosimetrene ofte eller alltid, mens 21 prosent aldri fikk målbare doser.

Tilgjengelighet av verneutstyr
På spørsmål om tilgjengelighet av verneutstyr svarte alle at blyfrakk, sprøyteskjold og flaskeskjold var tilgjengelig. Thyreoideakrage var tilgjengelig hos 70 prosent av de spurte. På spørsmål om mangler av verneutstyr mente 17 prosent av de spurte at det manglet noe verneutstyr. Det som spesielt ble nevnt av mangler var thyreoideakrage, vernebriller, flyttbar skjerm, lettere/todelt frakk, bedre sprøyte- og flaskeskjold.

Bruk av personlig verneutstyr
Sprøyteskjold ble alltid brukt av 79 prosent på hotlab og av 77 prosent ved injeksjon. 3,3 prosent brukte aldri sprøyteskjold.

For bruk av blyfrakk ble median poengsum (0=aldri, 4= alltid) for alle spurte: Hotlab: 4; Injeksjon: 3; Akkvirering: 2. Forskjell i bruk av blyfrakk for de ulike arbeidsoperasjonene er statistisk signifikant.

På spørsmål om hvorfor de i ulike situasjoner ikke brukte blyfrakk, svarte 73 prosent at de regnet med at dosene var små uansett, mens 36 prosent svarte at de heller hadde fokus på å beskytte seg ved hjelp av tid og avstand. 9 prosent av de spurte mente at blyfrakken beskytter lite.

65 prosent av de spurte brukte aldri thyreoideakrage.

For å se på den totale bruken av blyfrakk, henholdsvis thyreoideakrage, ble det beregnet en poengsum, der poengene for hotlab, injeksjon og akkvirering for hver respondent ble summert. En som alltid bruker blyfrakk, henholdsvis krage, i alle disse arbeidsoperasjonene vil således få poengsum = 12.

Fordeling av svarene vises i Figur 1. Median poengsum var 8 for blyfrakk og 0 for krage.

Det var ingen statistisk signifikant forskjell i verken bruk av blyfrakk eller krage mellom kjønnene eller etter utdanningsbakgrunn.

Ved å dele respondentene inn i aldersgrupper (<36, 36-45, 46-55, > 55) fant vi de yngste (<36 år) hadde statistisk signifikant høyere poengsum enn de andre aldersgruppene når det gjelder bruk av blyfrakk. Dette forsterkes ytterligere (p<0,01) hvis vi sammenlikner bruk av blyfrakk for kvinner under 35 år med menn og kvinner over 35 år. Kvinner under 35 år har median poengsum på 10, mens resten av de spurte har median poengsum på 7. Det ble ikke funnet statistisk signifikant ulikhet i bruk av blyfrakk mellom de andre aldersgruppene. Tabell 1 viser median poengsum og variasjonsbredde for de ulike aldersgruppene.

Diskusjon

Studier av bruk av personlig verneutstyr innenfor radiologi viser at verneutstyr i stor grad er tilgjengelig (11-13). Strålevernforskriften krever også dette (9). Undersøkelsen kunne bekrefte at det er god tilgang på personlig verneutstyr ved avdelingene, selv om 17 prosent av de spurte anga at noe verneutstyr manglet.

Den yngste aldersgruppen anga at de brukte verneutstyr i høyere grad enn de andre aldersgruppene. Gruppen kvinner under 35 år hadde statistisk signifikant høyere bruksfrekvens for blyfrakk enn alle andre grupper, men for øvrig var det ingen statistisk signifikant forskjell mellom kjønnene. Dette funnet kan antagelig tilskrives at kvinner i den yngste aldersgruppen er mer opptatt av beskyttelse av bryst (induksjon av brystkreft), abdomen og bekken (mulig graviditet, eventuelt genetiske skader).

Det var ingen statistisk signifikant forskjell i bruk av verneutstyr mellom radiografer og bioingeniører. Det var også slik at strålevernsopplæring i jobb og i utdanningen var i tråd med det myndighetene forlanger.

Nesten alle de spurte brukte persondosimeter, og informasjon om stråledoser ble stort sett gitt i henhold til forskriften, selv om de fleste arbeidstakerne sjelden fikk målbare doser. Dette tyder igjen på at informasjonen er god og at brukerne har en forståelse for at persondosimetrene er et viktig ledd i kartlegging av arbeidsforholdene

Bruk av thyreoideakrage er lite utbredt i alle kategorier av de spurte. Dette kan dels skyldes at man føler det ubekvemt å bruke kragen, men mest sannsynlig er årsaken manglende informasjon om at kragen betyr mye for å redusere den effektive dosen. Dette er samme erfaring som beskrives i andre studier (11-13).

På bakgrunn av disse funnene vil det kunne være interessant, for eksempel gjennom dybdeintervju med et utvalg arbeidstakere, å følge opp årsakene til at yngre kvinner bruker verneutstyr i større grad enn andre.

Lite utbredt bruk av thyreoideakrage kan skyldes lite kunnskap om at dette gir en betraktelig reduksjon av effektiv dose, men årsaken kan også være at man prioriterer beskyttelse av bryst, abdomen og bekken. En oppfølging av dette spørsmålet kan også være av interesse. Det at beskyttelse av thyreoidea er av betydning for effektiv dose bør presiseres bedre i opplæringen.

Takk til

Førstelektor Tor Martin Kvikstad ved Høgskolen i Buskerud for verdifulle innspill vedrørende statistiske analyser.

Stikkord:

Arbeidsmiljø, Forskning, Nukleærmedisin, Radiograf