Fagmiljøer etterlyser grenseverdier for tungmetaller

Av HILDE ERVIK, bioingeniør og førstelektor i naturfag ved Institutt for lærerutdanning (ILU), NTNU
hilde.ervik@ntnu.no

Forklaringen på hvorfor det er høye verdier, er at tungmetallene akkumuleres i brunmaten i krabben. Det er fortsatt kunnskapshull om hva som er kildene for tungmetallene som krabbene får i seg ved beiting, og det er behov for å fortsette å søke etter forklaringer på dette.

Fangst av taskekrabbe (Cancer pagurus), er en viktig sesongnæring for kystfiskere. Taskekrabbe er populær sjømat, og den har best matfylde på høsten. Det er påvist at brunmaten i taskekrabben har høye verdier av tungmetaller, og det er spesielt kadmium (Cd) som har gitt grunn til bekymring. Derfor er det viktig å følge Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) (1) og Mattilsynets (2) råd om å kun spise en begrenset mengde hel krabbe i løpet av et år. Voksne bør ikke spise mer enn 13 til 14 hele krabber hvert år, og ungdom bør ikke spise mer enn fire hele krabber per år. Dette gjelder krabber fanget sør for Saltenfjorden i Nordland. Gravide og barn bør unngå å spise brunmat i krabbe. EFSA, European Food Safety Authority (3), har konkludert med at det tolerable ukentlige inntak (TWI) av Cd, er 2,5 µg Cd per kilo kroppsvekt per uke.

Sunne og giftige grunnstoff

I perioden 2012 til 2018, gjennomførte vi en studie hvor vi undersøkte taskekrabbe fanget på ytre kyst av Trøndelag, i Frøya kommune. Det ble fisket fra de samme posisjonene rundt Mausund hvert år, og noen år ble antall posisjoner økt for å dekke et større geografisk område. En lokal fisker samarbeidet med oss alle årene. Han dro ut og satte teiner, og dagen etter ble vi med ut i felt og dro inn krabbeteinene. Posisjonene der krabbeteinene var satt ut ble registrert. Det ble hentet inn vannprøver, temperatur, pH og ledningsevne ble målt, og salinitet beregnet.

Mausund Feltstasjon var base under feltarbeidet, hvor prøver fra brunmaten ble tatt etter oppsatt protokoll. Prøvene ble satt i fryser, før de ble transportert i kjølebag til Institutt for kjemi ved NTNU. Der ble de analysert i HR-ICP-MS (High Resolution Inductively Coupled Plasma Mass Spectrometry).
Det ble analysert både sunne og giftige grunnstoff i hver prøve. De giftige grunnstoffene vi så spesielt etter, var tungmetallene (egenvekt >5g/cm3) arsen (As), bly (Pb), jern (Fe), Cd, kobber (Cu), kvikksølv (Hg) og sink (Zn). I miljøsammenheng omtales også arsen som et tungmetall, selv om det er et halvmetall. Et av tungmetallene det har vært størst bekymring for, er Cd. Det er gjennomført undersøkelser på taskekrabbe langs norskekysten over flere år (4-7) og i produkter av taskekrabbe (8), men det har ikke vært meldt inn bekymring om høye verdier av Cd i brunmat i Midt-Norge tidligere.

I 2017 publiserte vi en artikkel der vi la fram resultater som viste høye verdier både av As, Cd, Cu, Fe og Zn på brunmat i krabbe i perioden 2012 til 2015 (9). Vi kommenterer i denne artikkelen at det ikke er satt grenseverdier for tungmetaller i brunmat i krabbe. EU har satt grenseverdier for Cd i hvitt klokjøtt i krabben til 0,5 μg g−1 w.w.

Vi oppga resultatene i μg g−1 tørrvekt (d.w), men bruker en omregningsfaktor på 3,2 (dividerer tørrvekt på 3,2) for omregning til våt vekt (w.w). Gjennomsnittsverdien på Cd i brunmat i krabbe for 2012-2015 var 10,3 μg g−1 d.w, med høyeste verdi på 306 μg g−1 d.w.

I 2019 ga vi ut en ny artikkel der vi presenterte resultater fra undersøkelser gjennomført i perioden 2016 – 2018, fra samme område som i studien beskrevet i artikkelen fra 2017. Der trekker vi frem at krabben spises verden over, og er en god næringskilde til sunne grunnstoff som blant annet selen (Se) og Zn. Igjen etterlyser vi grenseverdier for å kunne vurdere resultatene på de uorganiske stoffene som analyseres i brunmat i krabbe. I 2018 målte vi gjennomsnittsverdi på Cd til 26,3 μg g−1 d.w, med høyeste verdi på Cd til 202 μg g−1 d.w. Vi beregnet også inntaksdosen, og resultatene viste at vi eksponeres for spesielt Cd og As ved inntak av en porsjon med 100 g brunmat.

Resultatene for As, Cd, Cu, Fe og Zn viser høye verdier i våre undersøkelser, og resultatene må tas på alvor. Det er viktig å følge med på utviklingen av disse.
Cd har fått mye oppmerksomhet fordi det er klassifisert som kreftfremkallende, og høyt inntak medfører at Cd hoper seg opp i nyrene og kan gi nyreskade. Men det er også nødvendig å ha et fokus på de andre metallene som As, Pb, Cu og Zn.

Tungmetaller forårsaker ustabilitet i genomet

Høsten -22 ble en kronikk og en podcast publisert i Tidsskriftet for den norske legeforening, hvor tungmetaller i krabbe var tema, og der det tas opp til diskusjon hva som kan være kilder til tungmetallene krabbene får i seg (11,12). I kronikken fremhever de at det mangler inntaksgrenser og kliniske beslutningsgrenser for flere metaller, og med økende kunnskap om at tungmetaller er skadelig for organismen, etterlyses flere grenseverdier (11). De viser blant annet til våre studier, som ble publisert i 2017 og 2019, og uttrykker bekymring for økende verdier for flere tungmetaller de årene undersøkelsene har pågått. Dette utdyper de nærmere i podcasten (12). De forklarer også at medisinske laboratorier blir kontaktet med spørsmål om tungmetallforgiftning, etter at det er påvist høyer verdier av tungmetaller hos pasienter.

Tungmetallene krom (Cr), Cd og As, er kreftfremkallende, og giftige tungmetallers mekanismer kan medføre epigenetiske endringer som kan påvirke genuttrykk. Tungmetallene forårsaker en ustabilitet i genomet, som medfører defekter i DNA-reparasjon etter DNA-skade (13).

Retningslinjer mangler

Det mangler i dag retningslinjer for å kunne vurdere resultatene på tungmetaller i brunmat i krabbe. En innføring av grenseverdier for tungmetaller i brunmat i krabbe, ville hjulpet flere fagmiljøer til å gjøre en kvalitetssikring av matkildene på et tidligere tidspunkt. I dag vurderes resultatene etter analysering av prøver opp mot resultater i andre forskningsrapporter. Dette har ikke samme effekt ved formidling til beslutningstakere, som når verdier målt i klokjøtt fra taskekrabbe overstiger grenseverdier på 0,5 µg Cd g -1.

Men grenseverdi på klokjøtt hjelper lite, når det er resultater på tungmetaller i brunmaten som skal vurderes.
Hva som er kilder til tungmetaller på sjøbunnen, er en sammensatt problemstilling. Krabbene har et vandremønster, med migrasjon ned til 400 meters dybde vinterstid (14). Hunnkrabbene vandrer lengre enn hannkrabbene. Det er ukjent hva som er i miljøet rundt krabbene på store dyp og hva de får i seg gjennom beiting. Dette er det behov for å undersøke nærmere. Med krabbenes vandremønster over store områder vil de, gjennom oppvekst og i løpet av voksen alder, beite på forskjellige områder.

En forklaring er at Cd føres med oppstrømming sammen med næringsrikt dyphavsvann, og at det tas videre opp i næringskjeden (15). En annen forklaring som diskuteres i kronikken og podcasten, er at det er mye av tungmetallene As, Pb, Cd og Hg i fiskefòr relatert til havbruksnæringen (11, 12). Uspist fiskefòr og fiskefæces samles ikke bare opp under oppdrettsmærene, men også utenfor den forskriftsfestede sikkerhetssonen på 500 meter rundt akvakulturanlegg til havs, dit strømmene fører dette med seg. De tar også opp problematikken rundt Cu, som brukes til impregnering av oppdrettsnøter, fordi Cu er forhøyet, i tillegg til tungmetallene As og Cd i brunmat i krabbe (11, 12).

Havbruk har fått spesiell oppmerksomhet da det er i stor vekst. I utdrag fra lov om akvakultur (akvakulturloven) §11. Miljøovervåking, står det at «miljøundersøkelser skal omfatte undersøkelser for å kartlegge om og hvordan akvakulturvirksomheten forårsaker, har forårsaket, eller kan forårsake påvirkning av miljøet» (16). I pressemelding fra regjeringen.no, «Nye krav i havbruksregelverket skal bidra til økt bærekraft», ble det informert om endringer i havbruksregelverket. Disse er hovedsakelig å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk, i tillegg til bruk og utslipp av legemidler (17).

Jeg mener at også tungmetaller burde vært spesifisert og konkretisert inn i planene i arbeidet med en mer bærekraftig oppdrettsnæring, jmf. §11 i Akvakulturloven. Havforskningsinstituttet ga i 2022 ut en risikorapport hvor også Cu fra fiskeoppdrett inngår. Risikoen for miljøeffekter fra oppdrettslokaliteteter rapporteres fra moderat til høy. I rapporten kommer det fram at det mangler overvåking av Cu i vannsøylen, og at det er manglende kunnskap om Cu i sedimenter. Det kommenteres at beslutningstakerne må avgjøre når det må settes igang tiltak (18).

Utnyttelse av havets ressurser vil øke i årene som kommer, og det er i alles interesse at det skal være en bærekraftig utvikling i havet. Det er store næringer innen fiskeri og havbruk som skaper mange arbeidsplasser og som imøtekommer etterspørsel etter sjømat. Samtidig er det mange aktører som kontrollerer om havets helse er så god som mulig, og at fisk, krabbe og annen sjømat fra havet har så god kvalitet som mulig - og ikke forårsaker dårlig helse og sykdom hos folk som konsumerer maten. Til dette arbeidet behøver vi verktøy, som grenseverdier, til å vurdere prøveresultatene mot.

Det er dokumentert høye verdier av tungmetaller i brunmat i krabbe, og det er viktig å følge med på utviklingen, samtidig som det også er nødvendig å finne forklaringer på hva som er forurensningskilder til tungmetaller.