Forfatterveiledning

Forfatterveiledning

Her finner du informasjon til forfattere av faglige bidrag i Bioingeniøren - både vitenskapelige artikler og øvrige artikler i FAG-sjangrene. Tidsskriftets mål er å være førstevalget for bioingeniører som skal formidle eget fag, enten det er snakk om forskning eller enklere artikler som gjenspeiler bioingeniørenes praktiske erfaringer.

Publisert

Endret

Vi publiserer artikler på norsk, svensk og dansk, og er indeksert i den nordiske databasen SveMed+ og Nasjonalbibliotekets database Norart. Alle artiklene er fritt tilgjengelige på Bioingeniørens nettside.

Bioingeniøren er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1 og har ekstern fagfellevurdering av vitenskapelige artikler. Det innebærer at vitenskapelige originalartikler og oversiktsartikler gir publikasjonspoeng.

I tillegg publiserer vi fagartikler under vignettene FAG i praksis, FAG kronikk, FAG essay, FAG doktorgrad og FAG mastergrad.

Bioingeniøren følger internasjonale retningslinjer for publisering av vitenskapelige artikler; Vancouverreglene, www.icmje.org.

Vitenskapelige artikler som publiseres i Bioingeniøren kan ikke ha vært publisert i andre tidsskrifter tidligere.

Generell informasjon

Vurdering av manuskript

Etikk

Forfatterskap

Interessekonflikter

Referanser

Bilder, tabeller og figurer

Innlevering av manuskript

Vitenskapelige artikler

Originalartikkel

Oversiktsartikkel

Sjekkliste for vitenskapelige artikler

Andre artikkelsjangre

FAG i praksis

FAG kronikk

FAG essay

FAG doktorgrad

FAG mastergrad

Bokomtale

Sjekkliste for andre sjangre

Generell informasjon

Vurdering av manuskript

Når redaksjonen mottar et utkast til faglig artikkel, sender fagredaktøren eller ansvarlig redaktør (avhengig av sjanger) en bekreftelse på at manuskriptet er mottatt, og gjør så en første vurdering. Hvis det er mer enn én forfatter, skjer all videre kommunikasjon mellom redaksjonen og én av forfatterne (kontaktperson).

Vurdering av vitenskapelige artikler

Fagredaktøren gjør en første vurdering og avgjør om artikkelen skal sendes tilbake til forfatterne for forbedringer, eller om den skal sendes direkte til to eksterne fagfeller.

Når fagfellene mottar artikkelen, vurderer de om den holder et tilfredsstillende vitenskapelig, faglig og etisk nivå.

Les mer:

Informasjon til fagfeller

Bioingeniøren praktiserer delvis åpen fagfellevurdering. Det vil si at forfatternes identitet er kjent for fagfellene, mens fagfellenes identitet holdes anonymt for forfatterne. Denne første fagfellevurderingen tar vanligvis rundt fire uker.

Selv om fagfellene anbefaler å publisere artikkelen, vil det vanligvis være behov for omarbeiding. Forfatterne blir da bedt om å gjøre de endringene som fagfellene og fagredaktøren foreslår innen fire uker. Det nye utkastet vurderes på nytt av fagredaktøren, og hvis det fremdeles er tvil om publisering, kan det sendes til fagfellene for enda en vurdering. Normalt vil det videre arbeidet av manuskriptet være et samarbeid mellom forfatter og fagredaktør. Prosessen fra første innsending og fram til eventuell publisering kan ta opp til seks måneder.

Vurdering av andre sjangere

Artikkelsjangerne FAG i praksis, FAG kronikk, FAG essay, FAG doktorgrad og FAG mastergrad vurderes kun av redaksjonen, og ikke av fagfeller. Prosessen vil derfor ta kortere tid.

Etikk

Forfatterne skal følge Helseforskningsloven, som gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger. Det skal opplyses om at det er innhentet informert samtykke hos deltakere i studien som manuskriptet er basert på.

Ved kliniske studier skal det opplyses om arbeidet er utført i overensstemmelse med Helsinkideklarasjonen og om prosjektet er godkjent av en Regional komité for medisinsk forskningsetikk (REK). Kvalitetssikringsprosjekter som benytter helseopplysninger, men som faller utenfor REKs mandat, skal være meldt til personvernombud.

Det skal oppgis om det er innhentet tillatelse til datahåndtering fra Datatilsynet eller Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) (http://www.nsd.uib.no/personvern/), der det er aktuelt.

Ved bruk av forsøksdyr skal det opplyses om arbeidet er godkjent av Forsøksdyrutvalget.

Informasjonen skal oppgis i oversendelsesbrevet, og slutten av metodedelen av artikkelen skal inneholde en kortfattet redegjørelse om dette.

Hvis det følger med fotografier skal det også følge med tillatelse fra fotografen om publisering. Personer som kan identifiseres på bilder, skal gi skriftlig samtykke til at bildet kan brukes. Det samme gjelder persondata, for eksempel på prøver.

Forfatterskap

Hovedforfatteren har hovedansvaret for manuskriptet.

Alle medforfattere skal ha deltatt i arbeidet på en slik måte at de kan forsvare innholdet offentlig hvis det er nødvendig. Det vil si at de må ha oppfylt alle følgende kriterier. De må ha:

  1. Gitt betydelig faglig bidrag til idé og utforming eller datainnsamling og/eller analysering og tolking av data, og:
  2. Deltatt i utarbeidingen av selve manuset eller i en kritisk revisjon, og:
  3. Godkjent artikkelversjonen som skal publiseres.

Opplysninger om forfatterskap skal gis i oversendelsesbrevet som signeres av alle.

Personer som har bidratt, men ikke oppfyller kravene til forfatterskap, kan takkes i et eget avsnitt på slutten av artikkelen.

Interessekonflikter

Forfatterne må oppgi alle relevante finansieringskilder og opplyse om eventuelle interessekonflikter.

Det eksisterer en interessekonflikt dersom forfattere (eller forfatteres institusjoner) har finansielle eller personlige relasjoner som kan påvirke vurderingene deres.

Typiske interessekonflikter er finansielle relasjoner som ansettelser, konsulentoppdrag, kursvirksomhet, aksjeeierskap, honorarer, betalte ekspertuttalelser, lån av utstyr mm.

Referanser

Referanselisten utarbeides etter Vancouver-modellen. Benytt gjerne et referanseverktøy ved utarbeiding av referanselisten, for eksempel EndNote med Vancouver som Output style.
I teksten oppgis referansens nummer i parentes. Referansene nummereres fortløpende i den rekkefølgen de forekommer i teksten. Personlige meddelelser bør ikke benyttes som referanser.

Artikkel i tidsskrift:

Angi alle forfattere inntil seks, ved syv eller flere, angi de seks første og deretter et al. Benytt offisielle forkortelser for tidsskrifttittel (se http://www.ncbi.nlm.nih.gov/nlmcatalog/journals).

Eksempler:

Beisvåg V, Sandvik A. Genomikk: Fra teknologisk utvikling – via forskning – til klinikk. Bioingeniøren. 2013;3:20-23.

Prestvik WS, Hjertø AL, Steigedal TS, Thommesen L. RNA and protein clean-up from the same specimen. Comparison between the Qiagen and Ambion protocols. Scand. J Clin Lab Invest. 2007;27:885-91.

Dersom hver utgave har egne sidetall innenfor en årgang, settes utgavenummer i parentes bak årgangen:

Timms JF, Cramer R. Difference gel electophoresis. Proteomics. 2008;8(23-24):4886-97.

Dersom artikkelen ikke er trykket ennå, men er tilgjengelig på nett, erstattes volum og sidetall med Epub og datoen den ble gjort tilgjengelig:

Brooks S, Squires JE. Hemolytic disease of the fetus and newborn caused by anti-Lan. Transfusion. 2013; Epub 4.11.2013

Bok:

Nylenna M. Publisere & presentere. Medisinsk fagformidling i teori og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk; 2008.

Kapittel i bok:

Philips SJ, Whitsnant JP. Hypertension and stroke. I: Laragh JH, Brenner BM, red. Hypertension: pathophysiology, diagnosis, and management. 2. utgave. New York: Raven Press; 1995. s. 465-78.

Doktorgradsavhandling/Masteroppgave:

Berg K. Oxidative stress and the ischemic heart. Doktorgradsavhandling. Trondheim: NTNU; 2005.

Ljones K. Acetylsalicylsyre som potensiell hemmer av oksidativt stress og NADPH-oksidaseaktivitet. Masteroppgave i molekylærmedisin. Trondheim: NTNU; 2009.

Internettside:

Refererer man til en artikkel på internett, må datoen for avlesing av dokumentet angis, i tillegg til forfatter (hvis oppgitt), tittel, og nettadresse.

World Health Organization. Diagnostics and laboratory technology (DLT): http://www.who.int/diagnostics_laboratory/en/index.html (8.10.2013)

Bilder, tabeller og figurer

Figurer og tabeller skal legges ved i egne filer. Vi godtar de fleste filformater (for eksempel word, xls, ppt, EPS, tif).

Figurene og tabellene nummereres i den rekkefølgen de omtales i teksten.

Figur- og tabelltekster skal inkludere tittel, betegnelser (f.eks. SD = standardavvik) og en kort forklaring på hva figuren/tabellen viser. Tabell- og figurtekster plasseres i en egen seksjon etter referanselisten i manuskriptet. Både tabeller og figurer skal kunne forstås uavhengig av artikkelteksten.

Eventuelle bilder legges ved i egen fil. Digitale bilder må være i tif- eller jpg-format med en oppløsning på minimum 300 dpi. Det skal opplyses om navn på fotografen, og det skal følge med forslag til bildetekst.

Innlevering av manuskripter

Vitenskapelige artikler og artikler i sjangeren FAG i praksis, FAG doktorgrad og FAG mastergrad sendes som vedlegg til e-postadressen fagredaktor@nito.no.

FAG kronikk, FAG essay og bokomtale, sendes som vedlegg til e-postadressen: bioing@nito.no.

Manuskriptet skal være en word-fil. Eventuelle bilder, figurer og tabeller legges ved som separate filer.

For vitenskapelige artikler skal det i tillegg legges ved et oversendelsesbrev hvor det opplyses om:

  • Tittel og sjanger.
  • Hovedforfatterens (kontaktpersonens) navn, stilling, akademisk tittel, arbeidssted og e-post.
  • Medforfatternes navn, stilling, akademiske tittel og arbeidssted.
  • At manuskriptet er et originalarbeid som ikke er sendt inn til andre tidsskrifter.
  • Eventuelle interessekonflikter.
  • At alle medforfattere har lest og godkjent manuskriptet. (Se eget punkt under Etikk og forfatterskap).
  • Der det er relevant opplyses det også om:
  • At manuskriptet er basert på en studie som er godkjent av Regional Etisk Komite (https://helseforskning.etikkom.no/) eller meldt til personvernombud.
  • At manuskriptet er basert på en studie som er godkjent av Datatilsynet eller Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).
  • At det er innhentet informert samtykke hos deltakere i studien som manuskriptet er basert på.

Vitenskapelige artikler

Originalartikkel

En vitenskapelig originalartikkel er basert på en studie eller et forskningsprosjekt, og har som mål å videreformidle ny fagkunnskap. Originalartikler er basert på egne innsamlede og bearbeidede data. Materialet skal ikke være publisert i andre tidsskrifter tidligere, men deler av arbeidet kan tidligere ha vært publisert som poster eller innlegg på faglige møter og kongresser.

Generelle retningslinjer: Omfanget av artikkelen bør ikke overskride 22 000 tegn inkludert mellomrom og referanser. Benytt norske ord og faguttrykk så langt det er mulig, unngå fagsjargong og slang. Unngå unødvendige forkortelser. Ord skrives i sin helhet når de nevnes første gang, med forkortelsen som senere brukes i parentes, for eksempel alkalisk fosfatase (ALP). Tall opp til ti skal skrives med bokstaver i løpende tekst.

Tittel: Tittelen skal være kort og presis. Den skal fortelle hva artikkelen handler om og fenge leserens interesse. Bruk av forkortelser bør unngås. Omfang anbefales til mellom 40 og 90 tegn, inkludert mellomrom. Kom gjerne med flere forslag til titler.

Innledning: Temaet for artikkelen belyses gjennom en litteraturgjennomgang med henvisning til relevant og oppdatert litteratur. Sentrale begreper skal forklares, eventuelt defineres. Det skal føres en logisk argumentasjon for hvorfor studien er relevant. Innledningen skal munne ut i en problemstilling.

Det skal gis svar på spørsmålet ”Hvorfor begynte du med studien?”.

Materiale og metode: Beskriv utstyr og metoder (oppgi firmanavn) og eventuelle deltakere i studien, inkludert inklusjons- og eksklusjonskriterier. Design og analysemetoder beskrives slik at leseren både skal kunne evaluere og gjennomføre tilsvarende studie.
Bruk ikke subjektive ord (for eksempel vanskelig, problematisk, tidkrevende), men beskriv de faktiske omstendighetene. Referer gjerne til studier som har testet påliteligheten av de metodene som benyttes. Eventuell godkjennelse fra Regional Etisk Komite (REK), personvernombud, Forsøksdyrutvalget (FDU), Datatilsynet eller Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) skal nevnes i denne delen. Statistiske metoder forklares i et eget avsnitt.

Det skal gis svar på spørsmålet ”Hva gjorde du?”.

Resultater: Resultatene som presenteres skal være relevante i forhold til problemstillingen eller temaet som belyses. Ta med både negative og positive funn, men ikke nødvendigvis alle resultatene. Bruk ikke subjektive ord (for eksempel interessant, overraskende) og diskuter ikke resultatene i dette avsnittet. Data kan presenteres i tabeller og/eller figurer. Ikke gjenta hele innholdet i teksten, men oppsummer hovedinnholdet, og henvis til tabeller og figurer.

Det skal gi svar på spørsmålet ”Hva fant du?”.

Diskusjon og konklusjon: Gjenta kort hypotesen eller hensikten med studien og beskriv hovedfunn. Resultatene skal vurderes i forhold til studiens begrensninger (for eksempel hvis det er en liten studie). Betydningen av resultatene i undersøkelsen diskuteres i forhold til teori, til tidligere undersøkelser innen samme eller liknende tema, eksisterende praksis og mulig anvendelse i framtidig praksis, samt videre forskning på temaet. Diskusjonen avsluttes med en konklusjon. Konklusjonen skal belyse, eventuelt besvare problemstillingen. Unngå utsagn som ikke støttes av data.

Det skal gis svar på spørsmålet ”Hva betyr funnene?”

Takk: Personer som har bidratt til arbeidet, men som ikke oppfyller kravene til forfatterskap, kan takkes i dette avsnittet. Det bør da presiseres hva bidraget har bestått av. Slik takk forutsetter at de aktuelle personene har samtykket. Eventuelle finansieringskilder til prosjektet kan også inkluderes her, eventuelt under Interessekonflikter.

Interessekonflikter: Eventuelle interessekonflikter oppgis i eget avsnitt.

Referanser: Artikkelen bør ikke inneholde mer enn 20 referanser. Se eget punkt under «Generell informasjon», «Referanser» for retningslinjer.

Sammendrag og nøkkelord: Hovedinnholdet i artikkelen skrives i et strukturert sammendrag som ikke overskrider 1500 tegn (inkl. mellomrom). Sammendraget er en konsentrert versjon av manuskriptet og inneholder det viktigste under materiale- og metodedelen, samt de viktigste resultatene. Sammendraget skal ikke inneholde diskusjon, men avsluttes med hovedkonklusjonen på studien. Under sammendraget skal det gis tre - fem sentrale nøkkelord. Unngå gjentakelse av ord fra tittelen.

Engelsk sammendrag: Artikkelens tittel, sammendrag og nøkkelord skal oversettes så direkte som mulig til engelsk.

Eksempler på vitenskapelige originalartikler:

Skårvold MM, Berg T, Lien MM, Kjøbli E. Serumproteiners holdbarhet ved romtemperatur. Bioingeniøren 2013;11:10-16.

Serumproteiners holdbarhet ved romtemperatur.pdf (709 KB)

Almås SH, Ødegård A. Bioingeniørens kjernekompetanse – en kvantitativ studie. Bioingeniøren 2013;6/7:24-29.

Bioingeniørens kjernekompetanse – en kvantitativ studie.pdf (580 KB)

Oversiktsartikkel

En oversiktsartikkel bygger på en systematisk gjennomgang av flere studier om et tema som forfatteren har spesielle kunnskaper om. Forfatterens selvstendige fortolkning av litteraturen som gjennomgås er vesentlig.

Generelle retningslinjer: Omfanget av artikkelen bør ikke overskride 25 000 tegn inkludert mellomrom og referanser. Benytt norske ord og faguttrykk så langt det er mulig, unngå fagsjargong og slang. Unngå unødvendige forkortelser. Ord skrives i sin helhet når de nevnes første gang, med forkortelsen som senere brukes i parentes, for eksempel alkalisk fosfatase (ALP). Tall opp til ti skal skrives med bokstaver i løpende tekst.

Tittel: Tittelen skal være kort og presis, fortelle hva artikkelen handler om og fenge leserens interesse. Bruk av forkortelser bør unngås. Omfang anbefales til mellom 40 og 90 tegn, inkludert mellomrom. Kom gjerne med flere forslag til titler.

Innledning: Begynn med en kort innledning hvor temaet, bakgrunnen for og hensikten med artikkelen presenteres.

Materiale og metode: Redegjør for innhenting av litteratur og begrunn inklusjons- og eksklusjonskriterier Angi søkeord, kilder (databaser, gjennomgang av referanselister osv.), avgrensinger ved søket (dato søket ble avsluttet, språk, type studier osv.) og antall treff ved søkene. Uansett om artikkelen er basert på litteratursøk eller personlig litteraturarkiv, må kriteriene for utvelgelsen begrunnes. Gjør rede for hvor kunnskapen er usikker eller mangelfull. Hvis det er stor uenighet i fagmiljøene om temaer som omtales, må det komme fram.

Hoveddelen av artikkelen: Etter beskrivelsen av kunnskapsgrunnlaget under «Materiale og metode» står man fritt til å velge inndeling, men en av de siste mellomtittelene bør vanligvis være Resultater/diskusjon. Det er viktig å huske at ens egen selvstendige fortolking av kunnskapen er et vesentlig element i en god oversiktsartikkel. En oversiktsartikkel bør munne ut i konkrete konklusjoner eller anbefalinger.

Takk: Personer som har bidratt til arbeidet, men som ikke oppfyller kravene til forfatterskap, kan takkes i dette avsnittet. Det bør da presiseres hva bidraget har bestått av. Slik takk forutsetter de aktuelle personers samtykke. Eventuelle finansieringskilder til prosjektet kan også inkluderes her, eventuelt inder Interessekonflikter.

Interessekonflikter: Eventuelle interessekonflikter oppgis i eget avsnitt.

Referanser: Artikkelen bør ikke inneholde mer enn 30 referanser. Se eget punkt under «Generell informasjon», «Referanser» for retningslinjer.

Sammendrag og nøkkelord: Oversiktsartikler skal ha et strukturert sammendrag inndelt med Bakgrunn, Materiale og metode, Resultater/Diskusjon. Under sammendraget skal det oppgis tre - fem sentrale nøkkelord.

Engelsk sammendrag: Artikkelens tittel, sammendrag og nøkkelord skal oversettes så direkte som mulig til engelsk.

Eksempel på vitenskapelig oversiktsartikkel:

Stunes AK, Mosti MP, Syversen U. Bruk av beinmarkører ved osteoporose. Bioingeniøren 2013;5:16-21

Bruk av beinmarkører ved osteoporose.pdf (167 KB)

Sjekkliste for vitenskapelige artikler

  • Inneholder oversendelsesbrevet opplysninger om manuskriptets tittel, forfatter(e)s navn, yrkestittel, høyeste akademiske grad og arbeidssted?
  • Opplyser oversendelsesbrevet om informert samtykke, godkjennelse fra Datatilsynet eller NSD er innhentet og om prosjektet er anbefalt av REK eller personvernombud?
  • Er det informert om eventuelle finansieringskilder og interessekonflikter?
  • Har alle medforfattere godkjent manuskriptet og signert oversendelsesbrevet?
  • Opplyser e-posten om kontaktpersonens navn, adresse og telefonnummer?
  • Er manuskriptet innenfor maksimal grense for antall tegn?
  • Er antall referanser innenfor maksimal grense?
  • Er norsk og engelsk sammendrag inkludert?
  • Er eventuelle bilder, figurer og tabeller vedlagt?
  • Er aktuelle personer og finansieringskilder takket i eget avsnitt?

Andre artikkelsjangre

FAG i praksis

En artikkel i denne sjangeren kan følge samme disposisjon som vitenskapelige originalartikler: introduksjon, materiale/metode, resultater, diskusjon og konklusjon, også kalt IMRAD. Dette er mest aktuelt for artikler som baserer seg på studier.

En FAG i praksis artikkel kan gjerne ha en løsere oppbygging, avhengig av tema og stil.

Artikkelen skal vise bioingeniørfaget fra forfatterens ståsted og gjerne skape debatt. Flere sider av faget kan belyses, for eksempel valg av utstyr og metoder, vurdering av prosedyrer, mindre studier som ikke oppfyller kravene til vitenskapelige artikler, yrkesetikk og administrative strategier.

Kasuistikker egner seg godt. Bilder og illustrasjoner er ønskelig.

Generelle retningslinjer: Omfanget av artikkelen skal ikke overskride 20 000 tegn inkludert mellomrom og referanseliste. Benytt norske ord og faguttrykk så langt det er mulig, unngå fagsjargong og slang. Unngå unødvendige forkortelser. Ord skrives i sin helhet når de nevnes første gang, med forkortelsen som senere brukes i parentes, for eksempel alkalisk fosfatase (ALP). Tall opp til ti skal skrives med bokstaver i løpende tekst.

Tittelen skal være kort, presis og fortelle hva artikkelen handler. Bruk av forkortelser bør unngås. Omfanget bør være mellom 40 og 90 tegn, inkludert mellomrom. Kom gjerne med flere forslag til titler. Fagredaktøren vil ofte jobbe videre med tittel i samråd med forfatteren.

Artikler som disponeres etter IMRAD:
Sammendrag eller ingress: Artikkelen kan starte med en kort ingress som belyser artikkelens tema eller et strukturert sammendrag som ikke overskrider 1400 tegn (inkludert mellomrom). Sammendraget skal inneholde det viktigste under materiale og metodedelen, samt de viktigste resultatene.

Innledning: Artikkelen starter med en innledning som gjør kort rede for temaet og den viktigste oppdaterte kunnskapen. Litteraturen det henvises til bør gi leseren en spesifikk innsikt i det aktuelle temaet.

Materiale og metode: Hvis artikkelen baserer seg på en studie, skal metoder og gjennomføring beskrives. Framgangsmåten skal forklares og vurderes kritisk i forhold til eksisterende kunnskap på området. Bruk gjerne figurer og tabeller.

Resultater: Resultatene som presenteres skal være relevant i forhold til problemstillingen eller temaet i artikkelen, og kan presenteres i tabeller og/eller figurer. Ikke gjenta hele innholdet, men oppsummer hovedinnholdet og henvis til figurene eller tabellene i teksten.

Diskusjon: Diskusjonen skal vise og begrunne hvilke vurderinger og avgjørelser som er tatt. Konsekvensene må komme tydelig fram, og hvis det er gjort endringer som følge av studien, bør de sammenliknes med tidligere praksis.

Konklusjon: Diskusjonen bør munne ut i en konklusjon. Den skal spesielt gå inn på hvilken betydning studien har hatt for praksis og foreslå eventuell videre forskning på området.

Takk: Personer som har bidratt til arbeidet, men som ikke oppfyller kravene til forfatterskap, kan takkes i dette avsnittet. Det bør da presiseres hva bidraget har bestått av. Slik takk forutsetter samtykke fra de aktuelle personene. Eventuelle finansieringskilder til prosjektet kan også inkluderes her, eventuelt under Interessekonflikter.

Interessekonflikter: Eventuelle interessekonflikter oppgis i eget avsnitt.

Referanser: Artikkelen bør ikke inneholde mer enn 20 referanser. Se eget punkt under «Generell informasjon», «Referanser» for retningslinjer.

Eksempler på FAG i praksis-artikkel som er disponert etter IMRAD:

Westin AA, Espnes KA, Larsen R-A, Bjånes T, Berg JA, Spigset O. Rusmiddelanalyser i Norge. Bioingeniøren, 2014; 2:17-22.

Rusmiddelanalyser i Norge.pdf (341 KB)

Artikler som ikke disponeres etter IMRAD:

Artikkelen bør inneholde tittel (se over), ingress, innledning, hoveddel og avslutning.

Artikkelen starter med en kort ingress som belyser artikkelens tema. Så følger innledningen som gjør mer grundig rede for temaet og hensikten med artikkelen.

Hoveddelen deles opp i flere avsnitt med passende mellomtitler.

Artikkelen avrundes med et siste avsnitt som oppsummerer og ser framover.

Takk: Personer som har bidratt til arbeidet, men som ikke oppfyller kravene til forfatterskap, kan takkes i dette avsnittet. Det bør da presiseres hva bidraget har bestått av. Slik takk forutsetter samtykke fra de aktuelle personene. Eventuelle finansieringskilder til prosjektet kan også inkluderes her, eventuelt under Interessekonflikter.

Interessekonflikter: Eventuelle interessekonflikter oppgis i eget avsnitt.

Referanser: Artikkelen bør ikke inneholde mer enn 20 referanser. Se eget punkt under «Generell informasjon», «Referanser» for retningslinjer.

Eksempler på FAG i praksis-artikler som ikke er disponert etter IMRAD:

Kroknes ML, Malmring JF, Afset JE. Clostridium difficile i sykehus – behov for økt oppmerksomhet? Bioingeniøren, 2013;12:16-19.

Clostridium difficile i sykehus - behov for økt oppmerksomhet.pdf (268 KB)

Tollefsen K. FNAIT – en livstruende tilstand som krever rask diagnose. Bioingeniøren, 2014;1:16-21.

FNAIT - en livstruende tilstand som krever rask diagnose.pdf (343 KB)

FAG kronikk

Fagkronikkens hensikt er å argumentere for et faglig synspunkt. Manuskriptet kan for eksempel fronte meninger om aktuelle spørsmål innen fagpolitikk, bioingeniørpraksis, utdanning og forskning.

Generelle retningslinjer: Omfanget av artikkelen skal ikke overskride 15 000 tegn inkludert mellomrom og referanser. Bruk et tydelig og lettlest språk. Litterære og språklige virkemidler kan brukes fritt.

Artikkelen bør starte med en tittel og en kortfattet ingress (maksimalt fem linjer) som belyser kronikkens tema

Kronikker skal være argumenterende og bør inneholde både kunnskaps- og erfaringsformidling og personlige vurderinger. En kronikk har en mer ”popularisert” stil enn en fagartikkel. Den aktuelle problemstillingen må forklares tidlig og følges som en rød tråd gjennom hele manuskriptet.

Eksempel på FAG Kronikk:

Buer L: Patologiassistentene er kommet for å bli! Bioingeniøren, 2013; 12:26-27.

Patologiassistentene er kommet for å bli.pdf (158 KB)

FAG essay

Artikkelformen åpner for refleksjon over egen eller andres erfaring og mulighet til å drøfte aktuelle problemstillinger og skape faglig debatt. Dette kan omfatte alle forhold relatert til bioingeniørfaget.

Generelle retningslinjer: Omfanget av artikkelen skal ikke overskride 15 000 tegn inkludert mellomrom og eventuell referanseliste.

Artikkelen bør starte med en tittel og en kortfattet ingress (maksimalt fem linjer) som belyser essayets tema, og deretter en innledning, hoveddel og avslutning. Et essay er gjerne bygget opp som en vandring i et emne, der poenget ikke er å komme frem til en bestemt konklusjon, løse et problem eller finne et svar, men å undre seg og å stille viktige spørsmål. Forfatteren kan gjerne være personlig, men ikke for bastant i sine konklusjoner. Det er fritt fram å bruke litterære og språklige virkemidler og anekdoter, personlige refleksjoner, assosiasjoner og tankesprang.

Eksempel på FAG essay:

Ernst DJ. Desentralisert blodprøvetaking eller kvalitet i pasientomsorgen? Vi kan ikke få begge deler. Bioingeniøren 2013;9:14-17

Desentralisert blodprøvetaking eller kvalitet i pasientbehandlingen.pdf (165 KB)

FAG doktorgrad

Sammendrag på norsk av en bioingeniørs doktorgradsavhandling.

Generelle retningslinjer: Omfanget av artikkelen skal ikke overskride 4 000 tegn inkludert mellomrom og referanseliste.

Tittel: Start med en kort tittel som beskriver avhandlingen

Opplysninger: Denne delen skal inneholde navn, dato for disputas, hvor graden er tatt, tittel på avhandlingen, utdannelse og nåværende arbeidssted.

Sammendrag av avhandlingen: Gjør rede for bakgrunnen for avhandlingen, metoder som ble benyttet, resultater og konklusjon.

Utvalgte referanser: Oppgi inntil fem sentrale referanser.

Send med portrettbilde i en separat fil.

Eksempel på FAG doktorgrad:

Stavelin AV. Bedre kvalitetskontroll av blodprøvesvar på legekontor. Bioingeniøren, 2014;1:15

Bedre kvalitetskontroll av blodprøvesvar på legekontor.pdf (97 KB)

FAG mastergrad

Sammendrag på norsk av en bioingeniørs masteroppgave.

Generelle retningslinjer: Omfanget av artikkelen skal ikke overskride 4000 tegn inkludert mellomrom og referanseliste.

Tittel: Start med en kort tittel som beskriver oppgaven

Opplysninger: Denne delen skal inneholde navn, dato for forsvar av oppgaven, hvor graden er tatt, tittel på oppgaven, utdannelse og nåværende arbeidssted.

Sammendrag av oppgaven: Gjør rede for bakgrunnen for oppgaven, metoder som ble benyttet, resultater og konklusjon.

Utvalgte referanser: Oppgi inntil fem sentrale referanser.

Send med portrettbilde i en separat fil.

Eksempel på FAG mastergrad:

Jensen GE. Evaluering av nyrefunksjonsparametere hos pasienter over 80 år. Bioingeniøren, 2014;2:23

Evaluering av nyrefunksjonsparametere hos pasienter over 80 år.pdf (87 KB)

Bokomtale

Tittel: Start med en kort tittel som beskriver boka. Helst noe som pirrer leseren.

Tekniske opplysninger: Disse opplysningene finner du i begynnelsen av boka og ved å søke opp boktittel eller forfatter på forlagets eller en bokhandels nettside.

  • For‐ og etternavn på forfatter(e) eller redaktør(er)
  • Fullstendig tittel på boka
  • Navn på forlag og utgivelsesår
  • Antall sider
  • Pris
  • ISBN‐nummer

Handling: Fortell i grove trekk hva boka handler om. Si noe om hvem boka er skrevet for og hvorfor du anbefaler, eventuelt ikke anbefaler, bioingeniører og bioingeniørstudenter å lese den.

Relevans: Knytt boka opp i mot relevant kunnskap og/eller praksis, og drøft om boka tilfører bioingeniørfaget noe nytt. Vær subjektiv når du vurderer boka ut fra innhold, tema, målgruppe og hva du sitter igjen med etter å ha lest den. Husk å begrunne vurderingene.

Signer med navn, akademisk grad, arbeidssted

Ti bud om fagbokkritikk: Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har utarbeidet ti bud om fagbokkritikk som kan være nyttige å lese for den som skal anmelde bøker. Se: http://www.nffo.no/viewfile.aspx?id=106

Eksempel på bokomtale:

Hjeltnes B. En bok til å bli klok av – men litt for krevende for målgruppa. Bioingeniøren, 2014;2:27

En bok til å bli klok av – men litt for krevende for målgruppa.pdf (88 KB)

Sjekkliste for andre sjangre

  • Inneholder e-post opplysninger om manuskriptets tittel, forfatter(e)s navn, yrkestittel, høyeste akademiske grad og arbeidssted?
  • Har alle medforfattere godkjent manuskriptet?
  • Opplyser e-posten om kontaktpersonens navn, adresse og telefonnummer?
  • Er manuskriptet innenfor maksimal grense for antall tegn/ord?
  • Er sammendrag eller ingress inkludert?
  • Er eventuelle bilder, figurer og tabeller vedlagt?
  • Er aktuelle personer og finansieringskilder takket i eget avsnitt?