Identifisering av pseudotrombocytopeni på Sysmex XN

Av ANNE KATRINE KVISSEL, Vitenskapelig redaktør i Bioingeniøren og førsteamanuensis ved Bioingeniørutdanningen på Universitetet i Agder

Identifisering av pseudotrombocytopeni på Sysmex XN – Kopi.pdf(226 KB)

Pseudotrombocytopeni (PTCP) betyr falskt for lave trombocyttverdier. En vanlig årsak til dette er at antikoagulanten EDTA fører til at det dannes trombocyttaggregater in vitro hos noen pasienter, slik at instrumentet gir et falskt for lavt resultat. Sysmex XN hematologiinstrumentene varsler mistanke om aggregater med flagget PLT-Clumps? i to ulike analysekanaler, enten ved fluorescens-basert måling av trombocytter (PLT-F) eller fra scattergrammet for differensialtelling av hvite (WNR/WDF). For begge kanalene oppgis det en Q-verdi (skalert mellom 0-300), som sier noe om sannsynligheten for at det er trombocyttaggregater i prøven. Dersom denne verdien er over 100, flagges prøven med PLT Clumps.

I denne studien ønsket de å se på treffsikkerheten til Sysmex XN-20 for å varsle om trombocyttaggregater, ved å se på sammenhengen mellom flagging og funn av aggregater i blodutstryk.

Ulike kriterier

Ulike fagmiljøer opererer med ulike kriterier for hvordan de definerer PTCP. Både størrelse (minimum antall trombocytter per aggregat) og antall aggregater er relevante faktorer.

Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) definerer PTCP som tilstedeværelse av tre til fem sammenhengende trombocytter, mens Groupe Francophone de'Hematologie Cellulaire (GFHC) opererer med minimum fem trombocytter i et aggregat som minstekrav. Ingen av dem definerer egentlig hvor mange aggregater som skal til for å forårsake PTCP.

I prosedyrene ved Lovisenberg sykehus rapporteres funn av trombocyttaggregater når det er minst tre sammenhengende trombocytter minst tre steder i utstryket.

I tillegg er det stor variasjon mellom laboratorier for når en prøve undersøkes for trombocyttaggregater, hvilke metoder som benyttes for å påvise aggregater (fullblodsdråpe, platerikt plasma eller blodutstryk) og hva som skal til for å rapportere det som trombocyttaggregater.

Om studien

I en periode på cirka tre måneder ble det laget blodutstryk fra alle prøver med trombocyttverdier <150‧109/L og prøver med PLT Clumps?-flagg. I tillegg ble prøver som ble undersøkt med blodutstryk på grunn av flagg på erytrocytter eller leukocytter i den samme periode inkludert. Til sammen ble 419 prøver undersøkt i studien, og 30 synsfelt med 40x objektiv i gitte områder ble undersøkt (figur 1). Den diagnostiske nøyaktigheten for PLT-Clumps-varslingen ble undersøkt ved hjelp av ROC-analyse med ulike kombinasjoner av PTCP-definisjoner og kriterier for når prøven skal undersøkes for aggregater, samt at diagnostisk sensitivitet og spesifisitet ble beregnet.

Resultater

Hovedfunnet i studien er at flagging fra PLT-F-kanalen har bedre diagnostisk nøyaktighet enn flagging fra WNR/WDF-kanalen når det gjelder å avsløre PTCP, men at dette resultatet er avhengig av hvordan man definerer PTCP. Den diagnostiske sensitiviteten var høyere når GFHC sin definisjon på aggregater ble brukt (minst fem trombocytter i et aggregat), og enda høyere når man kun ser på prøver med trombocytter lavere enn 100‧109/L.

Forfatterne påpeker at det bør gjøres flere undersøkelser for å sette grenser for når forekomst av trombocyttaggregater er klinisk relevant, med mål om at det utarbeides klarere felles retningslinjer i fagmiljøet for definisjonen av PTCP i fremtiden.