Laboratoriediagnostikk av hemoglobinopati

Hemoglobinopati er en samlebetegnelse på arvelige hemoglobinsykdommer som kan gi et bredt spekter av ulike symptomer og funn, slik som hemolytisk anemi av varierende alvorlighetsgrad - alt fra asymptomatisk til transfusjonskrevende anemi eller intrauterin død.

Hemoglobinopatier kan deles inn i to hovedgrupper; talassemi (nedsatt syntese av normale globinkjeder) og hemoglobinvarianter (syntese av globinkjeder med endret struktur). Hemoglobinopatier er blant de aller vanligste enkeltgen-sykdommene i verden og er spesielt vanlig i tropiske og subtropiske områder hvor malaria er eller har vært vanlig.

På grunn av økende migrasjon finner vi nå hemoglobinopatier over hele verden, også her i Norge. Dette har ført til at hemoglobinopatier ikke lenger er en raritet på norske laboratorier, og det har vært et stort behov for å øke kompetansen og analyserepertoaret innen laboratoriediagnostikk av hemoglobinopatier.

Hvorfor ble studien gjennomført?

Hemoglobinopatiutredning har vært en del av tilbudet ved Avdeling for medisinsk biokjemi ved Oslo universitetssykehus (MBK-OUS) siden 1970-tallet. Utredningen av hemoglobinopati ved MBK-OUS har siden den gang utviklet seg i takt med både den faglige og teknologiske utviklingen, og avanserte genetiske analyser er i dag en del av analyserepertoaret.

Hovedmålet med dette prosjektet var å øke kompetansen og forbedre laboratoriediagnostikken av hemoglobinopatier ved å utvikle nye teknologiske applikasjoner og karakterisere nye og sjeldne delesjoner og sekvensvarianter i globingenene hos pasienter i Norge. I tillegg ønsket vi å vise at selv om hemoglobinopati er svært sjelden hos pasienter av norsk opprinnelse, bør det ikke utelukkes ved uavklart anemi.

Hvilke metoder ble brukt og hvorfor?

Alle pasientprøvene inkludert i denne studien gikk gjennom basisutredning bestående av full blodstatus, plasma-ferritin, C-reaktivt protein, hemoglobintyping og alfa-talassemi gap-PCR. Kopitallvariasjonsanalyse basert på kvantitativ sanntids-PCR (qPCR) ble brukt til å identifisere sjeldne delesjoner i alfa- og beta-globingenklyngene og Sanger-sekvensering ble brukt til å identifisere sekvensvarianter og små delesjoner og insersjoner i de ulike globingenene. Sekvensvarianter ble karakterisert ved hjelp av in silico prediksjonsprogrammer og grundig vurdering av hematologiske og biokjemiske data.

Hvilken betydning kan dette ha for fagfeltet?

Hemoglobinopatier er en svært heterogen gruppe både hematologisk og molekylærbiologisk sett, og alvorlighetsgraden avhenger i stor grad av hvilke av globingenene som er påvirket, hvilken type mutasjon som foreligger og hvor i genet den er lokalisert. Laboratoriediagnostikken er derfor svært viktig for å kunne gi presise diagnoser og god helsehjelp.

Jernmangelanemi er den viktigste differensialdiagnosen til talassemi og feildiagnostisering kan forekomme, spesielt hos pasienter av skandinavisk opprinnelse eller fra andre ikke-endemiske områder av verden. En av artiklene i doktorgradsavhandlingen beskriver funn av alfa-talassemi hos 20 pasienter av norsk opprinnelse. Sammen med funnene av de ustabile hemoglobinvariantene Hb Oslo og Hb Aalesund illustrer dette at muligheten for hemoglobinopati ikke må ignoreres, selv om disse tilstandene er svært sjeldne hos pasienter av norsk opprinnelse.

Doktorgradsavhandlingen viser hvordan vi har forbedret laboratoriediagnostikken av hemoglobinopatier ved MBK-OUS og hvordan vi har bidratt internasjonalt ved å identifisere og karakterisere nye og sjeldne delesjoner og sekvensvarianter i globingenene.