FAG Kronikk
Læring skal gi mening: Nasjonal CASE-bank og felles nettportal
Hvordan kan undervisningen innen bioingeniørfag bli mer studentaktiv, praksisnær og meningsfull? En løsning er å benytte praksisnære og oppdaterte caser – samlet fra dagens laboratorieteknologi og metodikk.
Av prosjektgruppen for CASE-prosjektet(se navn på forfatterne nederst i artikkelen)
Læring skal gi mening. Nasjonal CASE-bank og felles nettportal.pdf(122 KB)
En bioingeniørfaglig relevant og oppdatert kasuistikk (case) kan benyttes til studentaktive undervisningsmetoder, som for eksempel casebasert- eller problembasert undervisning – eller den kan digitaliseres og bli digital læringsressurs. Publiserer vi caser på en felles åpen digital plattform, vil dette til slutt gi en oppgavebank som alle får nytte av – ikke bare bioingeniørutdanningene. En felles åpen nettressurs kan også danne et godt grunnlag for kompetansebygging i helseforetakene.
Samarbeid på tvers av institusjoner
Utdanningene innenfor bioingeniørfag ser et behov for å utvikle en case-bank for å kunne endre undervisningspraksis i større grad mot praksisnær og profesjonsrelevant aktiv læring, studentsentrert undervisning og samarbeidslæring. Vi ser et behov for økt erfaringsdeling, samskaping og samhandling mellom utdanningsinstitusjonene og mot arbeidslivet/praksisfeltet. Vi har derfor initiert CASE-prosjektet – hvor vi ønsker å samle bioingeniørfaglige relevante caser som vi allerede bruker, og i tillegg ønsker vi å utvikle nye.
Case-banken skal være lett tilgjengelig for undervisere, studenter og arbeidslivet via en nettside. Utdanningene vil søke om ekstern finansiering av prosjektet.
Likeverdig sluttkompetanse
«Forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning», fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.03.2019, skal sikre at alle bioingeniørkandidater i Norge har en likeverdig sluttkompetanse uavhengig av utdanningsinstitusjon. Det samme vil erfaringsutveksling mellom utdanningene gjennom utviklingsprosjekter. Undervisere vil videreutvikle de innsendte casene, slik at de er egnet til å utvikle studentenes evne til å gjøre vurderinger og ta faglig begrunnede beslutninger i bioingeniørfaglig arbeid.
Ved at utdanningene har en bred tilgang til caser vil dette sikre større nasjonal likhet i læringsutbytte fra ekstern praksis for studentene, da studentene, uavhengig av lærested og praksissted, vil måtte jobbe med de samme casene som andre studenter på nasjonalt plan. Bruk av en case-bank kan være med på å sikre at læringsutbyttebeskrivelsene fra praksisstudier blir nådd – også for studenter som ikke får mulighet til å praktisere innen enkelte typer laboratorier.
Det nyeste innen teknologi
Ved innsamling av caser fra dagens laboratorier vil dette bidra til at det nyeste innen teknologi som brukes i praksisfeltet også brukes som eksempler for oppnåelse av læringsutbyttebeskrivelsene i de ulike emnene /studieplanen. Og ikke minst, casene kan bidra til å gi studentene kunnskap om at det finnes «flere veier til Rom»: Den måten en utfordring løses på for eksempel ved Sykehuset Østfold Kalnes er ikke nødvendigvis den samme som på Haukeland universitetssjukehus.
Studenter og veiledere som samskapere
Flere utdanninger har erfaringer fra tidligere med at studenter lager og deler digitale læringsressurser fra ekstern praksis, noe studentene opplevde som både inspirerende og nyttig (MedTekipedia (NTNU), eCASE (HVL) og ePraksis (HVL)). Pedagogisk sett vil studentdrevet utforming av caser bidra til aktiv læring. Praksisveiledere og lærere kan komme med innspill som studentene bearbeider, og studenten videreutvikler casene sine. Praksisveilederne er generelt sett positive til å bidra i slike prosesser. Koronapandemien har vist at digitale læringsressurser er nyttig å ha tilgjengelig.
Vi ønsker involvering fra praksisfeltet
Bioingeniørutdanningene i Norge har nylig revidert og implementert ny nasjonal retningslinje (RETHOS). Ett av formålene med RETHOS og prosessen rundt var å involvere praksisfeltet i større grad i utformingen av innholdet i helsefagutdanningene. Som et svar på dette håper vi at praksisfeltet vil engasjere seg og bidra til innsamling av bioingeniørfaglige relevante kasuistikker innenfor alle fagområder – fra sykehuslaboratoriene, primærhelsetjenesten, genetisk veiledning, diagnostisk samarbeidspartner og annet tverrprofesjonelt samarbeid, og innen blodprøvetaking.
Klarer vi å samle bredt kan vi fordele det innsamlede materialet til lærerteam som uansett kan ta noe av det i bruk – uavhengig av om vi får innvilget søknad om ekstern bevilgning til vårt nasjonale utviklingsarbeid.
Utviklingsprosjektet er forankret i Nasjonalt fagorgan for Utdanning og Forskning innen Bioingeniørfag (nfo-bioingeniørfag.no).
