Miljøgifter i svangerskapet og mulige effekter på mors og barns stoffskifte.

Mennesker har vært eksponert for et økende antall miljøgifter de siste 70 år. Når miljøgifter produseres og tas i bruk havner de raskt i miljøet (figur 1). Hovedkilden til miljøgifter i mennesket er maten vi spiser. Høye konsentrasjoner kan være skadelig, men det er også en økt bekymring for langtidseffekter av lave konsentrasjoner i den generelle befolkningen (1). Miljøgiftene kan forstyrre stoffskiftet, og gravide kan være spesielt sårbare (2). Fosteret er avhengig av mors stoffskiftehormoner og fosterutviklingen kan dermed påvirkes av mors miljøgifter (3).

Vivian Berg

Vivian Berg disputerte torsdag 10. desember 2015 for PhD-graden i helsevitenskap ved Universitetet i Tromsø med avhandlingen «Concentrations and predictors of persistent organic pollutants in pregnant women and associations with maternal and infant thyroid homeostasis. The Northern Norway Mother-and-Child Contaminant Cohort Study”

Berg er utdannet bioingeniør og har en Master i biologi. Nå arbeider hun ved Laboratoriemedisin, Universitetssykehuset Nord-Norge.

Målsetningen for denne avhandlingen var å undersøke konsentrasjoner av miljøgifter i gravide kvinner og hvilke faktorer som forklarer om de har høye eller lave konsentrasjoner. Samtidig ville vi se om individuelle eller summen av miljøgifter kunne settes i sammenheng med uregelmessigheter i stoffskiftet hos mor og barn. Arbeidet baserer seg på opplysninger om kosthold og livsstil hos 391 gravide kvinner som deltok i studien «Miljøgifter i Svangerskapet og i Ammeperioden» (MISA) i perioden 2007-2009, og blodprøver fra disse kvinnene og barna deres.

Kvinner med flere barn hadde lavere miljøgiftkonsentrasjoner enn kvinner med ett eller ingen barn fra før (4). Flere av miljøgiftene vi undersøkte viste en statistisk sammenheng med mors stoffskifte (5). Kvinnene med høyest konsentrasjon av disse miljøgiftene hadde høyere konsentrasjoner av tyreoidea stimulerende hormon (TSH) og lavere konsentrasjoner av fritt og bundet tyroksin (T4) og fritt og bundet triiodotyronin (T3) sammenlignet med kvinnene med lavest miljøgiftkonsentrasjoner.

Alle forskjeller var innenfor normalt referanseområde, og vi har i dag for lite kunnskap til å si om resultatene er av klinisk betydning. Mødrenes konsentrasjon av miljøgifter hadde ingen direkte sammenheng med barnas TSH-konsentrasjon, men barnas TSH-konsentrasjon var avhengig av mors stoffskifte.

Resultatene viser at relativt lave konsentrasjoner av miljøgifter kan påvirke stoffskiftet til mor og dermed barnets. Resultatene understreker viktigheten av videre studier.