Pakkeforløpene for kreft – viktig, men krevende

Patologifagets sentrale rolle ved både utredning og valg av behandling av kreft, synliggjøres i de 28 pakkeforløpene som innføres i løpet av 2015. Pakkeforløpene krever tett samhandling mellom flere fagmiljøer. Diskusjoner om histologiske eller cytologiske prøver – opp mot radiologiske bilder og klinikk – gjør avgjort diagnostikken og behandlingen bedre. Men det er tidkrevende! Ved mange patologiavdelinger har dessuten et sterkt økende prøvevolum over mange år ført til stor arbeidsbelastning og lange svartider. Dette harmoniserer dårlig med pakkeforløpenes krav til korte svartider og fjerning av flaskehalser.

Patologiavdelingen ved SiV

Patologiavdelingen ved Sykehuset i Vestfold (SiV) er etter norske forhold en middels stor avdeling. De fleste av sykehusets somatiske avdelinger, samt de fleste primærleger og privatpraktiserende spesialister i fylket, sender histologiske og cytologiske prøver til oss. Avdelingen har i underkant av 15 bioingeniørårsverk, 10 legeårsverk og 5 helsesekretærårsverk. I 2014 besvarte vi om lag 25 000 histologiske prøver og 25 000 cytologiske prøver, i tillegg til at vi utførte i overkant av 100 obduksjoner. Som de fleste andre patologiavdelingene i landet har antall prøver som besvares økt gjennom mange år. 2014 var spesielt krevende, siden antall histologiske prøver økte med 15 prosent fra 2013.

Noe må nedprioriteres

For å unngå at vår avdeling skal bli en flaskehals, og for å sikre rask besvarelse av prøver fra pasienter som er under utredning i et av kreftpakkeforløpene, behandles alle prøver der det på rekvisisjon er krysset av i feltene «CITO» eller «Pakkeforløp», som hasteprøver. Cytologiske hasteprøver kan besvares bare timer etter prøvetaking, mens histologiske hasteprøver – på grunn av fiksering og fremføring – som regel besvares innen et døgn. I 2015 har antallet hasteprøver økt betraktelig. Enkelte dager blir dermed arbeidsbelastningen stor for både bioingeniører og leger. Til tross for dette, klarer vi stort sett å besvare de fleste hasteprøver innenfor de ønskede fristene. Den store utfordringen er alle de andre prøvene. Når hasteprøver prioriteres, må vi samtidig nedprioritere andre prøver. Det betyr at svartiden øker for store operasjonspreparater, prøver der problemstillingen ikke er kreft og prøver der mistanken om kreft er liten.

Forbedrer driften

Patologifaget er et arbeidsintensivt fag. Selv om enkelte prosesser på laboratoriet kan automatiseres, er mikroskop, mikrotomer og kniver våre viktigste verktøy. Maskinlinjer og full automasjon er fremdeles fjernt. Økt bemanning er derfor ofte nødvendig for å kunne håndtere økt prøvemengde. Vår avdeling har gjennom flere år blitt tilført personalressurser gjennom et kreftsatsningsprosjekt på sykehuset. Men samtidig som bemanningen styrkes, er det også svært viktig at man stadig jobber for å endre og forbedre driften. Vi gjennomfører i år et forbedringsprosjekt hvor hele den histologiske prøveflyten kartlegges. Målet er å finne eventuelle flaskehalser og forbedringsområder. Vurdering av oppgaveglidning følger også av prosjektet, og her ser vi både for oss at helsesekretær kan overta bioingeniøroppgaver, og at bioingeniør kan overta noe mer av makrobeskjæringen som tidligere har vært gjort av leger.

Molekylærpatologi

Patologifaget er i endring. Det er en utvikling i kreftbehandlingen i retning av mer målrettet behandling, såkalt persontilpasset behandling. Tradisjonell diagnostikk basert på lysmikroskopi, spesialfarger og immunhistokjemi må derfor i økende grad suppleres med molekylære eller genteknologiske metoder. Det er svært viktig at de supplerende undersøkelsene inkorporeres i patologirapportene. Dette må gjøres av diagnostiserende patolog.

For å sikre rask og god kreftdiagnostikk, som pakkeforløpene legger opp til, er det viktig at også ikke-universitetsavdelinger bygger opp kompetanse innenfor molekylærpatologi. Dette er kompetanse de færreste av dem har i dag. Men diagnostikk og behandling av de vanligste kreftformene skjer i stor grad ved sykehus som ikke er universitetssykehus. Molekylærpatologiske undersøkelser kan med fordel kan skje ved de samme sykehusene som pasientene behandles.

Ved SiV har vi valgt å inngå et samarbeid med mikrobiologisk avdeling, der man gjennom flere år har bygget opp solid genteknologisk kompetanse. På den måten kan vi nyttiggjøre oss av utstyr og kompetanse som allerede fins på sykehuset.

Digitalisering

Vår avdeling samarbeider tett med patologiavdelingen ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Daglig sendes og mottas blokker og snitt som er sendt til OUS, enten fordi pasienter er til behandling ved OUS mens diagnostikk er gjort ved vår avdeling, eller fordi vår avdeling ønsker en ny vurdering av vanskelige kasus. Denne måten å samhandle på er ikke tidsriktig og forlenger tiden kreftutredningen tar for enkelte pasienter. Det fins i dag teknologi som gjør det mulig å digitalisere patologien. Det betyr at snitt kan scannes og lagres som digitale bilder som så kan tolkes og diskuteres av patologer på ulike steder i landet. Selv om man fortsatt vil trenge blokker for tilleggsundersøkelser, vil digitalisering gjøre samhandling og diskusjon om vanskelige prøver enklere, og tiden det tar før diagnose stilles vil kunne bli kortet ned. Digitalisering av patologifaget vil være kostnadskrevende og vil kreve IKT-kompetanse. Skal resultatet bli godt, må sykehusene i Helse Sør-Øst samarbeide om digitaliseringen.

Kapasiteten må bygges ut

De 28 kreftpakkeforløpene som innføres i 2015 er et gode for pasienter som utredes med mistanke om eller som får behandling for kreft. Mange patologiavdelinger har kapasitetsutfordringer og det kan være vanskelig å unngå at patologiservice blir en flaskehals.

Patologifaget er arbeidsintensivt, og det er viktig at kapasiteten bygges ut. Det er samtidig viktig at faget utvikles med ny metodikk og teknologi for å løse utfordringene pakkeforløpene synliggjør.