Abnormal granulering av eosinofile granulocytter kan gi feil klassifisering

Prøvesvaret

Abnormal granulering av eosinofile granulocytter kan gi feil klassifisering

Publisert

Endret

Av Marthe Wedø Aune, Seksjonsleder hematologi, Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs hospital

Har du en historie om et uventet prøvesvar? Send den til bioing@nito.no

Som et av de største laboratoriene i Norge, mottar seksjon for hematologi cirka 1400 prøver per døgn til analysering. For å kunne håndtere denne prøvemengden og rapportere resultater med god kvalitet, er vi avhengige av autovalideringsregler som holder tilbake prøvesvar som må undersøkes nærmere.

Vi mottok en blodprøve av en 78 år gammel kvinne som var til rutinekontroll på Reumatologisk poliklinikk. Leukocytter, hemoglobin, trombocytter og DIFF var rekvirert, og prøven ble analysert i et Sysmex XN instrument. Autovalideringsregler ble utløst på grunn av mistanke om venstreskyvning og abnormal distribusjon av trombocyttene, og det ble rekvirert blodutstryk. Trombocyttantallet var på 92* 109/L. Vakthavende bioingeniør reagerte på klassifiseringen av nøytrofile (61 %, 5,9 x 109 /L) og eosinofile (0,6%, 0,06 x 109 /L) (figur 1, venstre) og reanalyserte prøven i et instrument med annen teknologi – ADVIA 2120.

Figur 1

ADVIA 2120 viste en fin, avgrenset eosinofil populasjon (figur 1, høyre), og rapporterte 39,7% (3,86 x 109 /L) eosinofile og 21,7% (2,11 x 109 /L) nøytrofile. På grunn av diskrepansen mellom instrumentene, ble det bestemt å undersøke dette nærmere i blodutstryket som var laget på grunn av utløst autovalideringsregel vedrørende venstreforskyvning.

Blodutstryket ble analysert i Cellavision DM 96, hvor det ble funnet: 38% eosinofile, 23% nøytrofile (figur 2) og ingen venstreforskyvning. Det var altså godt samsvar med ADVIA 2120-resultatene, mens Sysmex viste falskt for høyt antall nøytrofile og for lavt antall eosinofile.

Figur 2

Feilklassifiseringen av eosinofile og nøytrofile granulocytter i Sysmex XN skyldes mest sannsynlig abnormal granulering i de eosinofile cellene, med hensyn til størrelse, fordeling og farge (figur 2). DIFF-prinsippet i Sysmex baserer seg på RNA/DNA-innholdet i cellene (side fluoresens lys), intracellulære strukturer (side scatter lys) og størrelse (forward scatter lys). I ADVIA er DIFF-prinsippet basert på peroxidase-innholdet i granula i kombinasjon med volum-måling av cellene, samt måling av cellekjernenes lobularitet / tetthet og volum i WBC-baso kanalen hvor også de basofile telles.

Vi fikk vite at pasienten hadde diagnosen systemisk mastocytose, hvor bl.a. eosinofili med abnormal granulering, samt trombocytopeni, kan være kjennetegn på sykdommen.

Ved vår seksjon har vi i løpet av de siste årene hatt flere prøver med uttalt eosinofili (35 – 95%) og abnormal granulering, av disse har ytterligere en pasient hatt diagnosen systemisk mastocytose. Bioingeniørene som har ansvar for frigivelse av prøvesvar fra hematologimaskiner må være spesielt oppmerksomme på feil klassifisering av DIFF-populasjoner, da dette vil kunne medføre rapportering av feil svar.

Vil du vite mer om mastocytose, les artikkelen «Mastocytose – en oversikt belyst ved to sykehistorier» i legeforeningens tidsskrift. (https://tidsskriftet.no/2000/04/klinikk-og-forskning/mastocytose-en-oversikt-belyst-ved-sykehistorier).

Stikkord:

Blodutstryk, Hematologi