Et uventet anti-D

Av Grethe Brobakk, fagbioingeniør ved blodbanken på Nordlandssykehuset

I «blodbankverdenen» er hovedoppgaven å skaffe rett blod til rett pasient i den mengden som er nødvendig. For å sikre en trygg blodtransfusjon må pasientene blodtypes og antistoffscreenes (type/screen). Blodtypingen skal sikre ABO-forlikelig blod, mens antistoffscreeningen skal avdekke mulige blodtypeantistoffer forårsaket av tidligere transfusjoner eller graviditeter.

Noen pasienter har autoantistoffer rettet mot egne blodtypeantigener, men i all hovedsak er grunnregelen at man kun danner blodtypeantistoffer mot «fremmede» blodtypeantigen etter en immunrespons.

Anti-D og anti-C

I vår blodbank ble det for en tid tilbake rutinemessig mottatt prøve til type/screen av en pasient overflyttet fra et annet sykehus. Vi hadde på daværende tidspunkt ingen forutgående historikk på pasientforløpet. Vakthavende bioingeniør bestemte blodtypen til AB RhD positiv, screeningen var positiv og direkte antiglobulin-test (DAT) var sterk positiv. Antistoffutredningen viste tydelig mønster på to blodtypeantistoffer med spesifisitetene anti-D og anti-C.

Funnet av anti-C kunne forklares med at pasienten var negativ for antigenet C, men anti-D kunne ikke forklares, da pasienten var typet til RhD positiv. I vår blodbank hadde vi aldri observert auto-anti-D, og vi besluttet å sende prøven til Nasjonal kompetansetjeneste for blodtypeserologi ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Uventet hemolyse

Mens vi ventet på svar fra OUS, sank pasientens Hb, og hemolyseparameterne begynte å stige. Pasienten trengte blodtransfusjon. På grunn av pågående uventet hemolyse, begynte legene å undersøke underliggende årsaker.

Vi fikk da vite at vår pasient nylig var levertransplantert. Det viste seg at leverdonoren tidligere var immunisert og hadde dannet både anti-D og anti-C. Det mistenktes at vi hadde å gjøre med et sjeldent fenomen: Passenger Lymphocyte Syndrom (PLS). Noen av leverdonorens B-lymfocytter var blitt med «på lasset» da leveren ble transplantert inn i vår pasient. Donorens lymfocytter fortsatte med antistoffproduksjon av type anti-D og anti-C etter transplantasjonen. Siden vår pasient var RhD positiv, ble hans erytrocytter utsatt for donorens anti-D.

Poster på Island

I litteraturen beskrives fenomenet som en midlertidig tilstand inntil donorens B-lymfocytter er borte. I vårt tilfelle ble pasienten behandlet med sterke kortikosteroider og blodtransfusjoner. Etter cirka 60 dager var hemolyseverdiene normalisert.

Ingen av oss bioingeniører i blodbanken hadde hørt om denne tilstanden før, og hendelsen resulterte i en interessant poster som ble presentert på NML-kongressen på Island i 2015.