Av Hege Smith Tunsjø, bioingeniør og førsteamanuensis ved Oslo Met - storbyuniversitetet
Bakterien Bordetella pertussis er årsaken til kikhoste, men slekten Bordetella består av mange arter. Den nært beslektede arten Bordetella parapertussis er også kjent for å gi kikhosteliknende symptomer, men med et mildere sykdomsforløp.
Bordetella holmesii ble beskrevet midt på 1990-tallet og ble først kjent for å kunne gi infeksjon hos pasienter med svekket immunapparat. De siste årene er det imidlertid publisert flere arbeider som knytter B. holmesii til pasienter med kikhoste-liknende symptomer.
Bordetella spp påvises som regel med PCR. For å påvise Bordetella pertussis benyttes ofte IS481-elementet som målsekvens for PCR, fordi det finnes i over 200 kopier. IS481 finnes også i åtte kopier i genomet til Bordetella holmesii. For å skille Bordetella-artene fra hverandre, foreslo Lundstøm Dahl i sin masteroppgave å benytte et ekstra PCR-produkt (IS1001), som finnes hos B. holmesii og B. parapertussis, men ikke B. pertussis.
Ved Ahus ble det i 2013 innført en PCR-kombinasjonstest for IS481 og IS100 for å detektere og skille ulike Bordetella-arter fra hverandre. Kriteriene for vurdering var slik:
- IS481 positiv og IS1001 negativ: Bordetella pertussis
- IS1001 positiv og IS481 negativ: Bordetella parapertussis
- IS1001 positiv og IS481 positiv: Bordetella holmesii*
*Under metodevalideringen ble IS1001 konsekvent detektert 1-3 PCR-sykluser tidligere enn IS481 i prøver med B. holmesii. Denne Ct-differansen ble derfor satt som et kriterium for påvisning av B. holmesii.
I en luftveisprøve fra et barn, som vi mottok i august 2014, ble det detektert både IS481 (Ct = 22,1) og IS1001 (Ct=28,8). Dersom pasienten hadde en infeksjon med B. holmesii, burde det ha resultert i en lavere Ct-verdi for IS1001 sammenlignet med IS481. I den samme tidsperioden mottok laboratoriet også en prøve av pasientens bror. Resultatet fra denne prøven var ISI1001 (Ct = 33.9) og IS481 (Ct = 40.3). Her ble altså Ct-verdien for IS1001 lavere enn IS481, noe som samsvarte med B. holmesii-funn, Ct-differansen var imidlertid større enn 3.
Basert på disse funnene mistenkte laboratoriet en dobbeltinfeksjon med B. pertussis og B. parapertussis i begge pasienter. Dette ble senere bekreftet. Begge pasientene hadde hatt to-tre ukers hoste med brekninger. Det er beskrevet få tilfeller av koinfeksjon med flere Bordetella-arter i litteraturen, men det er viktig å være klar over denne muligheten. Dette viser også viktigheten av grundig metodevalidering og å kjenne sin analyse.