FAG Mastergrad
Regler for tillaging av blodutstryk
Celletelling og vurdering av blodutstryk gjøres for å oppdage kvantitative og kvalitative endringer i blodet. Ved unormale eller mistenkelige funn på hematologiinstrumentet, kan laboratoriet bidra til å finne ut om endringen er malign, som ved leukemi.
Mette Ekfelt Johansen
Mette Ekfelt Johansen forsvarte sin masteroppgave 10. juni 2014. Mastergraden i biomedisin er tatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag. Oppgavens tittel er «Harmonisering av regler for tillaging av blodutstryk etter analysering på tre ulike hematologiinstrument på fire sykehus».
Ekfelt Johansen jobber som fagbioingeniør i hematologi ved seksjon Bærum, Avdeling for medisinsk biokjemi, Vestre Viken HF.
Ved å se på celler i mikroskop, får man mer informasjon enn det instrumentene kan gi. Blodutstryk er derfor nyttig. Behovet for å vurdere prøver i mikroskop er imidlertid blitt mindre fordi instrumentene er blitt bedre på differensialtelling.
I 2009 ble Drammen, Bærum, Ringerike og Kongsberg sykehus slått sammen til Vestre Viken HF. Avdeling for medisinsk biokjemi har en seksjon på hvert sykehus. De fire seksjonene har ulike hematologiinstrumenter, til sammen tre Sysmex XE-5000, to ADVIA 120/2120i og en CELL-DYN Sapphire. Seksjonene opererer dessuten med forskjellige regler for tillaging av blodutstryk.
Målet med prosjektet var å lage felles regler for tillaging av blodutstryk. Siden det ikke eksisterer norske retningslinjer for når blodutstryk bør lages, tok prosjektet utgangspunkt i anbefalingen som ble publisert av International Society for Laboratory Hematology (ISLH) i 2005. Da det er tidkrevende å lage, farge og vurdere et blodutstryk, er det ønskelig å begrense antall unødvendige preparater.
Ulike innstillinger på instrumentene ble kartlagt fordi utløsning av flaggmeldinger er avhengig av disse. Dagens rutiner for tillaging av blodutstryk på de fire seksjonene ble kartlagt og sammenlignet med anbefalingen fra ISLH. Forslag til felles regler ble laget med utgangspunkt i denne sammenligningen. Reglene ble testet med 55 pasientprøver som ble analysert i duplikat på instrumentene i Bærum og Drammen, og sammenlignet med blodutstryk.
Samsvar mellom instrumentene ble vurdert med Fleiss’ Kappa statistisk analyse. Metoden kan brukes til nominale data (positiv og negativ) når et bestemt antall instrumenter skal vurdere hver prøve. Andel sanne og falske negative og positive prøver ble beregnet for hvert instrument. Krav om mindre enn 5 % falske negative prøver ble benyttet. Instrumentenes diagnostiske sensitivitet og spesifisitet, samt effektivitet, ble også beregnet.
Reglene som er anbefalt av ISLH er svært omfattende og kan ikke tas i bruk i avdelingen uten en lokal tilpasning. Regler knyttet til leukocytter (<1,5 og >40), differensialtelling (nøytrofile <0,5, lymfocytter >7, monocytter >3, eosinofile >2 og basofile >1), trombocytter (<30, >1000 og aggregater) og flaggmeldinger (blast, IG, atypiske lymfocytter) ble valgt ut.
Sammenlikningen viste et godt samsvar mellom instrumentene. Fleiss’ Kappa var 0,70 (p<0,001) med 95 % KI 0,59-0,81. Instrumentene hadde 1,8 % (Sysmex 1), 3,6 % (ADVIA) og 5,5 % (Sysmex 2 og CELL-DYN) falske negative prøver.
Vi konkluderte med at de foreslåtte reglene vil fungere tilfredsstillende i avdelingen og anbefales tatt i bruk.
