Rusmiddelanalyser i Norge

Rusmiddelanalyser i Norge.pdf(341 KB)

Oppgitte interessekonflikter: Ingen

Rusmiddeltesting er blitt vanlig i Norge. Rekvirerende instanser kan være mange: Politi, domstoler, fengselsvesen, barnevern, forsvaret, bedriftshelsetjeneste, rusbehandlingsinstitusjoner, sykehusavdelinger, fastleger, og en rekke andre. Like variert er formålene med analysene, som kan være alt fra utredning av en bevisstløs pasient på sykehus, til etterforskning av et unaturlig dødsfall, til førerkortsaker eller oppfølging av rusmisbrukere i behandling. Helsepersonell involveres ofte i problemstillinger der rusmiddeltesting er aktuelt, og bør derfor ha kjennskap til hvilke analysetilbud som finnes.

Det utføres i dag rutinemessig rusmiddelanalyser i alle de regionale helseforetakene. Det finnes imidlertid ingen landsomfattende oversikt over hvilke rusmiddelanalyser de ulike laboratoriene tilbyr, eller hvilke analysemetoder de benytter. Vi har tidligere utarbeidet en oversikt over legemiddelanalyser i Norge (1). Formålet med denne studien er å etablere en tilsvarende oversikt for rusmiddelanalyser.

Materiale og metode

Ved utgangen av 2012 tok vi kontakt (per epost og/eller telefon) med alle norske laboratorier som vi antok kunne utføre rusmiddelanalyser. Vi tok i bruk kontaktlisten fra vår forrige artikkel (1), der vi allerede hadde identifisert større laboratorier for medisinsk biokjemi i Norge. I tillegg kontaktet vi alle farmakologiske laboratorier, de største psykiatri- og rusbehandlingsinstitusjonene innenfor hver helseregion, samt Forsvarets Narkotikagruppe i Bardufoss. Vi ringte også de største leverandørene av utstyr for immunologibasert rusmiddeltesting (Siemens Healthcare, Thermo Fisher Scientific, Abbott og Roche) for å kartlegge hvilke institusjoner de leverte utstyr til. Alle utførende laboratorier ble spurt om hvilke rusmiddelanalyser (inkludert metabolitter) de rutinemessig utførte, hva slags prøvemateriale (blod, urin, hår eller spytt) de tilbød analyser i, og hvilken analysemetode som ble benyttet (se forklaring om prøvematerialer og om analysemetoder i rammetekstene under). Kun analyser som inngikk i laboratoriets rutinerepertoar ble registrert, og analyser med hurtigtester (2) ble ekskludert. Laboratorier som bekreftet at de utførte rusmiddelanalyser ble kontaktet på ny i juni 2013, for å kvalitetssikre og oppdatere oversikten før publisering av denne artikkelen.

Resultater

Til sammen 42 laboratorier i Norge tilbyr rutinemessig analyse av etanol i blod (for en oversikt over hvilke, se (1)). Dersom vi ser bort fra etanol, utføres rusmiddelanalyser ved til sammen 24 laboratorier. En komplett oversikt over disse laboratoriene og de analysene de utfører, er gitt i e-tabell 1 (nederst på siden). Tabell 1 - 5 viser komprimerte og forenklede utdrag fra e-tabell 1, sortert på de ulike rusmiddelgruppene. (Tabell 1 - 5 er plassert nederst på siden).

Laboratorier
Figur 1 viser en geografisk oversikt over norske laboratorier som utfører rusmiddelanalyser. Blant disse finner vi fem generelle klinisk farmakologiske laboratorier (i henholdsvis Tromsø, Trondheim, Bergen, Drammen og Oslo), to spesiallaboratorier (Senter for Psykofarmakologi (SFP) og Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet (FHI)), ett privat laboratorium (Fürst Medisinsk Laboratorium), ni større avdelinger for medisinsk biokjemi, seks rusbehandlingsinstitusjoner (hvorav to tilhører Akershus universitetssykehus), samt Forsvarets Narkotikagruppe i Bardufoss. Fire av de nevnte (tre rusbehandlingsinstitusjoner og Forsvaret) foretar kun analyser til eget bruk. De resterende 20 tilbyr analyser for eksterne rekvirenter.

Figur 1

Figur 1: Geografisk fortelling av laboratoriene i Norge som tilbyr rustesting.

Prøvemateriale
Sett under ett tilbyr de norske laboratoriene rusmiddelanalyser i urin, blod, hår og spytt (e-tab 1). Hvert prøvemateriale har sine fordeler og ulemper (se rammetekst). Analyser i urin er vanligst, og tilbys ved 22 av de 24 laboratoriene. Analyser i blod tilbys stort sett ved de generelle farmakologiske avdelingene, samt ved FHI og SFP. Analyser i hår tilbys ved St. Olavs hospital og FHI, mens analyser i spytt kun tilbys ved FHI.

Analysemetoder
Analysemetodene som anvendes for å påvise rusmidler kan grovt sett deles i to: De immunologiske og de kromatografiske (se forklaring i ramme 2). Som vist i e-tabell 1 benytter avdelinger for medisinsk biokjemi primært immunologiske metoder, mens farmakologiske avdelinger primært benytter kromatografiske metoder, eventuelt begge deler.

Analysetilbud
De fleste av de 24 laboratoriene vist i e-tabell 1 utfører en generell ”grunnpakke” for rusmiddeltesting i urin, der de vanligste rusmidlene inngår. Analysemetoden for disse er ofte immunologisk. Da påvises substanser på gruppenivå, for eksempel ”opiater” (som morfin og kodein), ”amfetaminer” (som amfetamin og metamfetamin) eller ”benzodiazepiner” (som diazepam og oksazepam). Mange laboratorier tilbyr også tilleggsanalyser for noen av substansene som ikke fanges opp av disse testene, for eksempel opioidene metadon og buprenorfin.

Ved større laboratorier tilbys ofte de samme analysene som ved de mindre, men gjerne med mer spesifikke analysemetoder og med et utvidet repertoar, som for eksempel kan omfatte substanser som tramadol, fentanyl, gammahydroksysmørsyre (GHB), khat og syntetiske cannabinoider. Som vist i e-tabell 1 og tabell 1-5 er det imidlertid variasjoner i hvilke rusmiddelanalyser de store avdelingene tilbyr. Som eksempler kan nevnes at det er tre barbiturater som kun analyseres i Trondheim, mens tre andre kun analyseres på FHI (tabell 5). Blant sentralstimulerende midler analyseres etylamfetamin kun i Tromsø, urinanalyser av benzodioksolylbutanamin (BDB) og metylbenzodioksolylbutanamin (MBDB) gjøres kun ved Oslo universitetssykehus, mens flere andre syntetiske fenetylaminer kun analyseres i blod ved FHI (tabell 4 og e-tabell 1). Likeledes ser vi at noen benzodiazepin-analyser kun utføres få steder, for eksempel metabolittene av henholdsvis triazolam (kun i Tromsø) og fenazepam (kun i Drammen), og metabolitter av zopiklon (kun i Bergen) (tabell 2 og e-tabell 1).

Diskusjon

Oversikten vi her presenterer kan være til hjelp for rekvirenter som ønsker å vite hvilke rusmidler som lar seg analysere, og hvor. For ansatte ved medisinsk biokjemiske og farmakologiske laboratorier vil det også være nyttig å vite hvor man kan videresende prøver for analyser man ikke utfører selv.

Som for legemiddelanalyser finnes det for rusmiddelanalyser ingen absolutte krav om hvilke analyser norske laboratorier skal tilby. Hvert laboratorium velger derfor sitt eget repertoar ut fra sin vurdering av hva som er de viktigste analysene å dekke, samt hvilke analysemaskiner og reagenser de har tilgang på. Det er kostnadskrevende å utvikle og vedlikeholde analysemetoder, og alle kan ikke tilby alt. Et systematisert samarbeid med fordeling av ansvar for analysemetoder innenfor nye grupper av designer drugs (som for eksempel syntetiske cannabinoider og syntetiske fenetylaminer) og for avregistrerte preparater (som dekstropropoksyfen og karisoprodol) laboratoriene i mellom, vil kunne styrke det totale analysetilbudet på nasjonalt nivå. Vårt ønske er at oversikten vi her presenterer også skal kunne tjene som et utgangspunkt for et slikt systematisert samarbeid.

Konklusjon

Vi presenterer her en oversikt over analysetilbudet for rusmiddelanalyser i Norge per juni 2013. Vi arbeider også – med støtte fra Norsk forening for klinisk farmakologi og Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet – med å videreutvikle oversikten til en nettbasert dynamisk løsning.

Takk

Vi vil takke de fagansvarlige på hvert laboratorium, samt utstyrsleverandørene, for hjelp til innsamlingen av analyserepertoarene.

Litteratur

1. Westin AA, Larsen RA, Espnes KA et al. Legemiddelanalyser i Norge. Tidsskr Nor Legeforen, 2012, 132: 2382-7.
2. Espnes KA, Spigset O, Delaveris GJ et al. Bruk av hurtigtester for påvisning av rusmidler i urin. Tidsskr Nor Legeforen, 2006, 126: 2257-60.
3. Westin AA. Cannabis og urinprøver. Tidsskr Nor Legeforen, 2011, 131: 577-80.
4. Tuv SS, Strand MC, Karinen R et al. Syntetiske cannabinoider - effekt og forekomst. Tidsskr Nor Legeforen, 2012, 132: 2285-8.

Tabell 1

Tabell 1: Laboratorier i Norge som tilbyr rusmiddeltesting for alkoholer, cannabinoider og/eller metabolitter av disse.

B = blod, U = urin, H = hår, S = spytt. Stor bokstav indikerer kromatografisk analysemetode, liten bokstav indikerer immunologisk eller enzymatisk analysemetode.

1. Etanol i blod analyseres ved 42 laboratorier, se referanse (1) for komplett liste.
2. Cannabisinntak identifiseres som regel ved påvisning av tetrahydrocannabinol (THC) i blod eller metabolitten (THCCOOH) i urin (3). Syntetiske cannabionider påvises ikke ved ordinære analyser av cannabis (4).
3. Det finnes svært mange syntetiske cannabinoider. Se e-tabell 1 for detaljert informasjon om hvilke type substanser som analyseres hvor.

Tabell 2

Tabell 2: Laboratorier i Norge som tilbyr rusmiddeltesting for benzodiazepiner, z-hypnotika og/eller metabolitter av disse.

Forklaring av tegn og bokstaver; se tabell 1.

1. Immunologiske metoder for benzodiazepiner påviser oksazepam og strukturelt liknende benzodiazepiner som diazepam. De er ofte mindre følsomme for lavdosebendiazepiner som alprazolam og klonazepam, og påviser ikke z-hypnotika.

Tabell 3

Tabell 3: Laboratorier i Norge som tilbyr rusmiddeltesting for opioider og/eller metabolitter av disse.

Forklaring av tegn og bokstaver; se tabell 1.

1. Immunologiske metoder for opiater påviser morfin og strukturelt lignende substanser, som kodein, etylmorfin og heroin. De påviser ikke opioider som er strukturelt ulike morfin, som for eksempel fentanyl, buprenorfin eller metadon.

Tabell 4

Tabell 4: Laboratorier i Norge som tilbyr rusmiddeltesting for sentralstimulerende midler og/eller metabolitter av disse.

Forklaring av tegn og bokstaver; se tabell 1.

1. Immunologiske metoder for amfetamin påviser amfetamin og strukturelt liknende substanser som metamfetamin og efedrin. Hvilke enkeltstoffer som kan gi positivt utslag kan variere fra laboratorium til laboratorium.
2. Folkehelseinstituttet analyserer en rekke nye syntetiske rusmiddler i fullblod. For en fullstendig oversikt over analyserepertoaret, se e-tabell 1.

Tabell 5

Tabell 5: Laboratorier i Norge som tilbyr rusmiddeltesting for barbiturater, hallusinogene midler og andre rusmidler som ikke inngår i tabell 1-4.

Forklaring av tegn og bokstaver; se tabell 1.

1. Immunologiske metoder for barbiturater påviser fenobarbital og strukturelt liknende barbiturater.
2. Fenobarbital i blod analyserers også ved sykehusene i Molde, Ålesund, Hamar og Elverum.
3. Folkehelseinstituttet analyserer noen syntetiske tryptaminer i fullblod. For en oversikt over analyserepetoaret, se e-tabell 1.