Transport og oppbevaring på tørris kan gi falske positive resultater

Studien er utført av Ingrid Hov Odsæter (lege i spesialisering), Ingrid Alsos Lian (lege i spesialisering, ph.d.), Kari Bratberg (fagansvarlig bioingeniør) og Gustav Mikkelsen (overlege, ph.d.). Artikkelen ble publisert i Clin Chem Lab Med i 2014 (1).

Diagnose av antifosfolipid syndrom baseres blant annet på deteksjon av antifosfolipid-antistoffer, som for eksempel lupus antikoagulant (LA). Tester for LA er basert på fosfolipid-avhengig koagulasjonstid, og to vanlig brukte tester er diluted Russels’s viper venom (dRVVT) og silica clotting time (SCT).

Mange preanalytiske faktorer kan påvirke resultatene for LA-tester, blant annet temperatur under oppbevaring. Hvis man ikke kan utføre analysene i platefattig plasma innen fire timer, anbefales hurtig innfrysing av plasma.

The Clinical and Laboratory Standards Institute (CLSI) anbefaler lagring ved -20 °C inntil to uker før analysering, og -70 °C eller lavere for lagring opp til seks måneder. Inntil nylig har det ikke vært klare retningslinjer for hvordan prøvene skal oppbevares under transport. Noen laboratorier anbefaler at prøvene transporteres på tørris, mens andre anbefaler transport i frossen tilstand.

Studier har vist at tørris kan endre pH i plasma og føre til forlenget koagulasjonstid ved tester som protrombintid. I 2014 kom CLSI med nye anbefalinger om at prøver til LA-analyse som er transportert på tørris skal tine uten lokk ved 37 °C i minimum 15 minutter før analysering. Hensikten er å hindre en mulig forlenget koagulasjonstid på grunn av CO2-retensjon og endret pH i plasma.

I en nylig publisert studie utført ved Avdeling for medisinsk biokjemi ved St. Olavs Hospital ble det undersøkt hvordan tørris påvirker pH i prøvemateriale (citratplasma) og videre hvordan eventuell pH-endring påvirker resultatene i LA-analyser. Studien inkluderte prøver fra åtte friske personer (fem kvinner og tre menn). Prøvene ble behandlet etter gjeldende retningslinjer (dobbeltsentrifugert i romtemperatur ved 2200g i 10 minutter) før platefattig plasma ble fordelt i tre nye polypropylenrør.

1. Regime 1: Rør ble lagret ved -20 °C i åtte dager før analysering (kontroll).
2. Regime 2: Rør ble lagret ved -20 °C i tre dager, på tørris i 24 timer og ved -20 °C i fire dager før analysering (simulerte vanlig prosedyre ved transport).
3. Regime 3: Rør ble lagret ved -20 °C i tre dager, på tørris i 24 timer og ved -80 °C i fire dager før analysering (alternativt regime).

LA ble analysert ved hjelp av koagulasjonstestene dRVVT og SCT, utført på et automatisert koagulasjonsinstrument. pH ble analysert før og etter lagring. Resultatene viste et signifikant fall i pH fra 7,3 til 6,1 og forlengede koagulasjonstider med falske positive resultater i prøvene som var behandlet etter regime 2. Prøver som var behandlet etter regime 3 viste ingen endring.

Andre studier har vist liknende resultater. En av dem (2) gir som mulig forklaring at CO2 fra tørris diffunderer gjennom rørene og korkene og det dannes karbonsyre med nedgang i pH som resultat. Ved å plassere prøvene ved -70 °C etter oppbevaring på tørris i minimum 96 timer før tining, eller tine prøvene med åpen kork, vil CO2 diffundere ut av røret før det rekker å danne seg karbonsyre (2).

I april 2014 kom CLSI med nye anbefalinger om å tine prøver som er transportert på tørris med åpen kork. Disse anbefalingene kom etter at denne studien var utført. Å tine prøver med åpen kork anses ikke hensiktsmessig av forfatterne i denne studien, som heller anbefaler å plassere prøver transportert på tørris direkte i -80 °C i minimum 96 timer etter transport.

Laboratoriet ved St. Olavs Hospital arbeider nå med en oppfølgende studie hvor de ser på hvor lenge prøver må oppbevares ved -80 °C før pH normaliseres etter at de har vært på tørris. I tillegg planlegges studier for å undersøke om andre koagulasjonsanalyser også påvirkes av lav pH etter tørrisoppbevaring.