Treffsikkerheten til flagg fra hematologiinstrumenter

Heidi Eilertsen

• Alder: 64 år
• Tittel på oppgave: The ability of hematology analyzers to detect pathological cells in blood – with special focus on blasts and immature granulocytes
• Sted: Institutt for klinisk medisin, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo
• Veiledere: Professor emeritus Tor-Arne Hagve (ph.d.). Carola Elisabeth Henriksson (ph.d.), overlege og seksjonsleder ved seksjon for hemostase og trombose (OUS)
• Dato for disputas: 6. mai 2021
• Utdanning: Bioingeniør (1978), MSc Helsefagvitenskap (2010)
• Nåværende arbeidssted: Bioingeniørutdanningen, Institutt for naturvitenskapelige helsefag, Oslo Met

Ved mistanke om blodsykdommer eller infeksjoner er kvantifisering og karakterisering av celler viktig. Til det er hematologiinstrumenter et uvurderlig hjelpemiddel. Disse instrumentene teller og bestemmer den prosentvise fordelingen av de forskjellige typene av normale blodceller. Dersom målingene indikerer at blodprøvene kan inneholde unormale celler, varsler instrumentene dette ved å rapportere prøveresultatene med en merknad, et såkalt «flagg».

Flaggene kan være nyttige markører for å fange opp prøver som er aktuelle for nærmere undersøkelse for å avklare om prøvene inneholder blaster og/eller umodne celler. Utfordringen med flaggene er at de representerer sannsynligheter, og ikke absolutter. Nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefaler at alle prøver med flagg som varsler om blaster skal undersøkes ved mikroskopi av blodutstryk, som er ressurskrevende og forutsetter høy kompetanse hos personalet.

Hvorfor ble studien gjennomført?

I doktoravhandlingen var målet å undersøke hvor treffsikre hematologiinstrumentene er til å påvise blaster og umodne granulocytter, samt å evaluere analysekvaliteten på blodutstryksmetodene som vanligvis blir brukt for å bekrefte flaggene.

Litteraturen er motstridende når det gjelder hematologiinstrumentenes evne til å identifisere blaster, og da prosjektet ble igangsatt var det ingen publiserte studier om reproduserbarheten til flaggene.

Hvilken metode ble brukt og hvorfor?

Pasientprøver med flaggene «Blasts?», «ImmGran?» (fra Sysmex XE-5000) og «Blasts/AbnLympho?» (fra Sysmex XN-9000) ble undersøkt med manuell mikroskopi og flowcytometrisk immunfenotyping for å kartlegge validiteten til flaggene. Blast-tellingene fra det digitale mikroskopet CellaVision DM96 ble sammenlignet med resultatene fra manuell mikroskopi og flowcytometrisk immunfenotyping for å kartlegge validiteten av digital bildegjenkjenning. I tillegg ble resultatene fra manuell mikroskopi sammenlignet med blast-tellingene fra flowcytometrisk immunfenotyping, for å kartlegge validiteten til manuell mikroskopi av blodutstryk.

Manuell mikroskopi av blodutstryk ble brukt som utgangspunkt for sammenligningene, da den er referansemetode for differensiering av celler i perifert blod. Det er velkjent at resultatene fra blodutstryksmetoden er subjektive, og presisjon og nøyaktighet er lav når antallet celler i en gitt cellepopulasjon er lavt. Det er viktig å ta hensyn til slike begrensinger i evalueringen av målemetodenes egenskaper, og for å øke troverdigheten i resultatene ble flowcytometrisk immunfenotyping med antistoffpanelet CytoDiff brukt som alternativ metode til blodutstryk ved vurdering av de respektive metodenes validitet.

Presisjonen for flaggene «Blasts?», «ImmGran?» (fra XE-5000) ble undersøkt ved gjentatte målinger innen samme instrument og mellom tre instrumenter av samme type.

Hvilken betydning kan denne forskningen ha?

Doktorgradsarbeidet har gitt økt kunnskap om hvor treffsikre flaggene er til å oppdage unormale celler i blodprøver. Det ble observert høye andeler av både falsk positive og falsk negative flagg, og de gjentatte målingene som ble brukt for å undersøke repeterbarhet og mellom-instrument variasjon viste lav presisjon og tilfeldig rapportering av flaggene. Dette antyder at flaggene i liten grad øker informasjonsgrunnlaget for medisinske beslutninger. Resultatene reiser også tvil om det er nyttig å følge opp flaggene med mikroskopisk undersøkelse av blodutstryk. I tillegg så vi at flowcytometri med CytoDiff kan være et nyttig alternativ til blodutstryk, for å påvise blaster i perifert blod korrekt.