Slik startet e-postmeldingen som en bioingeniørstudent fra Tromsø sendte Bioingeniøren tidlig i vår. Hun avsluttet slik: «Han er en vanvittig dyktig mann på alle måter og er blid som en sol til alle døgnets tider!»
- Det var da overraskende og koselig, var Guennigsmans litt fortumlede svar da Bioingeniøren på sensommeren fortalte om henvendelsen og ba om intervju. Han var da godt i gang med opplæringen i overbioingeniørstillingen – et vikariat på to år.
- Navnet - og en ørliten aksent - røper at du ikke er norsk. Hvordan havnet du i Tromsø?
- Det var kjærligheten. Jeg ble forelsket i ei jente fra Tromsø da hun studerte i Minnesota i USA der jeg kommer fra, og jeg flyttet til Tromsø for å være sammen med henne. Det ble slutt og jeg reiste hjem igjen, men savnet etter både byen og landet var så stort at jeg flyttet tilbake. Nå har jeg bodd her i om lag ti år. Har giftet meg – med en annen – og har to barn.
- Du har akkurat avsluttet tre års bioingeniørutdanning. Hvordan kjennes det?
- Fantastisk! Jeg er veldig klar for arbeidslivet. Det skal bli deilig å slippe å tenke på innleveringer og eksamener.
Det er viktig å praktisere yrket så tidlig som mulig. Det er dessuten lurt å tenke på praksisperioden som et «jobbintervju».
- Hva var høydepunktene de tre skoleårene?
- Det beste var uten tvil praksisperiodene. I Tromsø er det tette bånd mellom utdanningen og sykehuset, noe som fungerer godt. Klasseromsundervisningen var også bra - kanskje fordi klassene i Tromsø er så små. Vi fikk god oppfølging.
- Hva vil du si til årets ferske studenter?
- De må stå på fra første stund – starte lesingen med en gang og ikke feste for hardt. Og så vil jeg råde dem til å søke sommerjobb allerede etter første år. Det er viktig å praktisere yrket så tidlig som mulig. Det er dessuten lurt å tenke på praksisperioden som et «jobbintervju». Praksisplass kan bli til arbeidsplass når man er ferdig utdannet.
- Og så noen gode råd til ledelsen og lærerne ved bioingeniørutdanningene?
- Forvent mer av studentene! Jeg synes mange av lærerne er for snille. De gir utsettelse på utsettelse og det kan fort bli en bjørnetjeneste. Jeg tror mange ville levert i tide hvis de ikke hadde noe valg.
- Det er modig av en student å søke på en overbioingeniørstilling. Hva fikk deg til å gjøre det?
- Siden jeg hadde praksis på mikrobiologen andre studieår og har jobbet der ganske mye etterpå, kjente de meg godt. Fast jobb der som vanlig bioingeniør var allerede i boks da jeg så utlysningen, så jeg søkte – uten å egentlig regne med å komme til intervju. Men det gjorde jeg! Det var få søkere, og det er nok en av grunnene til at jeg fikk jobben.
- Hva innebærer stillingen? Skal du være sjefen til bioingeniører som nylig har veiledet deg?
- Nei, det er en ren fagstilling hvor jeg har ansvar for identifikasjon av bakterier. Blant annet ved hjelp av MALDI-TOF. Jeg har også ansvar for opplæring av kolleger og nyansatte – og for veiledning av studenter i praksis. Det har vært superartig å lære MALDI-TOF – et fantastisk apparat. Allerede under praksisen ble jeg så fascinert at jeg begynte å lese mer om det på fritida. At jeg kunne såpass mye er sikkert en annen grunn til at jeg fikk jobben.
- Hvorfor ble du bioingeniør?
- Fordi søsteren til kona mi fortalte begeistret om utdanningen og om jobbmulighetene. Hun gikk ett år før meg. Jeg visste egentlig fint lite om både yrket og utdanningen den dagen jeg startet, men allerede etter en uke visste jeg at dette var det helt riktige valget.
- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?
- Som en artig og litt nerdete kar. Jeg var veldig sjenert det første året, men så kom det seg. Jeg tror de fleste var glad i meg.
- Hvilke oppgaver er du opptatt med akkurat nå?
- Jeg er fortsatt opptatt med opplæringen på MALDI-TOF - er faktisk i gang med et oppsett akkurat nå. Og så regner jeg med at det blir mer opplæring også i andre oppgaver og metoder utover dagen.
- La oss se ti år fram i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?
- Som ved de fleste moderne laboratorier blir det mer automatisering og bruk av teknologi. Jeg tror dessuten at det blir økt samarbeid mellom ulike faggrupper på sykehuset og at bioingeniørene blir synligere i diskusjonene rundt pasienten.
- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?
- Jeg gleder meg veldig til å bli helt ferdig med opplæringen – om to uker. Da starter hun jeg vikarierer for på masterstudiet og jeg må klare meg på egen hånd. Og så er det jo mange gleder med det å ha en nyfødt baby. Yngstebarnet er bare tre måneder.
