- Gratulerer! Hva følte du da navnet ditt ble ropt opp?
- Jeg var overveldet, glad og litt skjelven. Da jeg kom til hektene igjen ble jeg veldig stolt av meg selv og av kollegene ved Folkehelseinstituttet
- Og hva var premien?
- Diplom og et abonnement på det amerikanske tidsskriftet «Clinical Laboratory Science». Mest heder og ære, med andre ord.
- Fortell om posteren og studien den handler om!
- Jeg og noen kolleger har testet ut om MALDI-TOF gir riktig identifisering av Salmonella. Det er mange laboratorier som analyserer Salmonella med MALDI-TOF, men siden vi har et unikt materiale ved stammebanken vår, kunne vi undersøke om MALDI-TOF tar alle de seks forskjellige subspecies. Det gjorde den stort sett. Én lå litt lavere enn de andre, men likevel innenfor. Vi sammenliknet MALDI-TOF med biokjemiske tester.
- Har studien ført til endringer på laben din?
- Ikke foreløpig, men jeg regner med at vi kommer til å erstatte all biokjemi med MALDI-TOF innen ganske kort tid.
- Hvordan lager man en god poster?
- Da grubler man et halvt år! Jeg forsøkte meg fram, tok bilder og fikk hjelp fra kolleger ved behov. Jeg hadde også god hjelp av posteroppskriften på BFIs nettsider.
- Og hvorfor tror du at akkurat du vant?
- Det har jeg ingen klar formening om. Men jeg hadde med et par fine bilder, blant annet av tre forskjellige dyrkningsmedier som ble testet ut. Veksten var formet som salmonellabakterien, kanskje det gjorde utslaget?
- Hvordan var det ellers på kongressen? Frister Japan til et nytt besøk?
- Selve kongressen var en stor opplevelse! Ikke minst var samværet med de andre norske veldig hyggelig. Vi tok en ukes tur etter kongressen og var i Kobe, Kyoto og Tokyo. Det var en fantastisk tur. Japan er velorganisert og spennende og har masse å tilby. Jeg tar meg gjerne en tur igjen, men da vil jeg oppleve noe annet enn japanske storbyer.
- Blir det ny poster på verdenskongressen i Firenze i 2018?
- Det ser jeg ikke bort fra. Dette ga mersmak!
- Hvorfor ble du bioingeniør?
- Jeg var glad i realfag, men var skolelei og orket ikke en lang universitetsutdanning. Så da jeg fant en brosjyre om det som da het fysiokjemikerutdanning, tenkte jeg at ok, dette tar jeg. Der og da trodde jeg nok at pasientkontakten var enda viktigere og at bioingeniører og leger samarbeidet tett om å diagnostisere.
- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?
- Som litt vill og gæren. Mange av de andre var veldig seriøse og flere av dem var allerede forlovet og reiste hjem til familien i helgene. Vi var tre – fire jenter som var frie og franke og som hadde mye moro sammen. Men vi tok likevel studiene alvorlig og kom fint gjennom.
- Hvilke oppgaver er du opptatt med akkurat nå?
- Det er høysesong her på laben nå, for mange har vært på ferie i utlandet og pådratt seg infeksjoner. Travle dager! På morgenkvisten i dag har jeg forberedt noen prøver til dagens PCR-kjøring. Jeg har også begynt undersøkelser av EHEC-prøver. Det gir i grunnen et godt bilde av en typisk arbeidsdag for meg. Mikrobiologi – kombinert med molekylærbiologi.
- La oss se ti år fram i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?
- Mye av det manuelle arbeidet er erstattet med automatiserte systemer og helgenomsekvensering. Jeg håper det fortsatt er behov for meg da, men mest sannsynlig er noen av bioingeniørene erstattet med bioinformatikere. Kanskje jeg rett og slett må lære meg bioinformatikk?
- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?
- Jeg er et sommermenneske som elsker hav, båt og hage, men jeg gleder meg også over flotte høstdager, slik vi har hatt i det siste. Jeg er dessuten veldig glad i å reise. Nå er verdenskongressen over og jeg har ingen flybilletter i skuffen, men - jeg har en halvveis plan om å reise til Sri Lanka neste år. Det blir i tilfelle virkelig noe å glede seg til!
