De er alle unike i sine respektive vennegjenger og kjenner ingen andre som studerer til å bli bioingeniør. Tre nybakte bioingeniørstudenter, Jasmin Aalto (19) fra Stavanger, Zunerah Azam (19) fra Oslo og Nina Tangen Samuelsen (22) fra Son, sitter utenfor Høgskolen i Oslo og Akershus.
De har bare så vidt rukket å orientere seg på instituttet i Pilestredet, men har allerede begynt å danne seg et bilde av utdanningen og yrket.
– Det blir mye lab og vi får jobbe med mennesker, sier Zunerah.
– Og vi skal undersøke biomateriale, legger Jasmin til.
Faglig krevende
Alle har valgt bioingeniørutdanning fordi de vet at de helt sikkert får jobb etter endte studier. Interessen for faget er også en viktig faktor. Jasmin og Zunerah har hatt biologi på videregående, og syns realfag er spennende. For Nina var bioingeniør et mer tilfeldig valg.
– Det er også en kort utdanning. Jeg kan gå rett i jobb etter tre år, sier Zunerah.
Alle tre kan tenke seg å ta en master etter hvert.
– Det kan være gøy å spesialisere seg, sier Jasmin.
Nå har de vært bioingeniørstudenter på førsteåret i en uke. Hvordan syns de det virker?
– Det er faglig krevende! sier Zunerah.
– Ja, det var rett på sak med vanskelig kjemi, sier Jasmin.
I tillegg syns de miljøet på skolen virker bra. De er godt fornøyd med forelesere og medstudenter, selv om det kunne vært flere gutter. Av dem er det bare ti stykker i hele kullet.
Drømmejobben
Så, etter endte studier, hva kan de tenke seg å gjøre?
– Jeg vet ennå ikke helt hva jeg vil jobbe med og håper at utdanningen kan forme meg, sier Nina.
Studentene er enige om at de vil jobbe i et privat laboratorium. Der tjener de mest, mener de.
– Jeg kan tenke meg å jobbe i Blodbanken. Jeg tror det vil passe min personlighet, ettersom jeg liker å jobbe systematisk, men også å møte mennesker, sier Zunerah.
Jasmin forteller at hun kanskje vil reise ut med Leger uten Grenser, og bidra som bioingeniør et sted med få ressurser.
Zunerah er enig.
– Man hjelper jo mennesker hele tiden som bioingeniør, men slik kan man hjelpe til litt ekstra, sier hun.
Best og verst
Som nybakte studenter har de mye å glede seg til. De andre nikker ivrig når Zunerah forteller at hun gleder seg til praksis.
– Jeg ser også frem mot å få noen skikkelige utfordringer på laben, sier Jasmin.
Men kanskje er det noe de gruer seg til også?
– Denne uka skal vi begynne å stikke hverandre. Det er skummelt, sier Nina.
– Jeg håper ikke jeg stikker feil, sier Jasmin.
– Jeg gruer meg mest til eksamen, sier Zunerah.
Blod, urin og avføringer skremmer ingen av dem.
– Jeg har jobbet på gamlehjem. Så det er ikke noe problem, sier Jasmin.
