Bioingeniørkongressen 2016
Kongressen på 5 minutter
Høydepunkter. Kjendis-forelesere. Visitt fra sjefen for helse-Norge. Og viktigst av alt - deltakerne! Her er glimt fra de tre kongressdagene.
Rita von der Fehr, leder av Bioingeniørfaglig institutts fagstyre, ønsket onsdag 1. juni de flere hundre deltakerne velkommen til Oslo kongressenter. I åpningstalen minnet hun om hvor viktig det er at bioingeniørene selv tar ansvar for å synliggjøre yrkesgruppen og kompetansen den besitter.
- Vi må vise kvaliteten som ligger i vår profesjon, at den er fremtidsrettet og at vår yrkesgruppe fremmer den teknologiske utviklingen - samtidig som vi håndterer store omstillinger, sa von der Fehr.
Behov for videreutdanning
Bioingeniørkongressen 2016 er den fjerde nasjonale fagkongressen i rekken. Den første bioingeniørkongressen ble holdt i Bergen i 2007. I 2010 var det også kongress i Oslo, i 2013 var det felles nordisk bioingeniørkongress i Trondheim.
Von der Fehr tok i åpningstalen også opp utdanningstilbudet til bioingeniører.
- Nasjonal helse- og sykehusplan slår fast at det er behov for å utdanne enda flere bioingeniører. Vi trenger flere gode praksisplasser og fremtidsrettet videreutdanning innenfor patologi, mikrobiologi og genteknologi, for å nevne noe, sa von der Fehr.
Ros fra presidenten - og statsråden
NITO-president Trond Markussen gratulerte Bioingeniørfaglig institutt (BFI) med konferansen, og sa at BFI er et forbilde for resten av NITO når det gjelder faglig arbeid.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie var første taler under åpningsseremonien. Han slo rett og slett fast at uten bioingeniørene stopper sykehusene.
Sjusk og fusk blant forskere...
Forskningsjuks er noe det avdekkes stadig mer av. Onsdag ettermiddag ga professor Bjørn Morten Hofmann fra NTNU Gjøvik et innblikk i den akademiske uredelighetens verden.
...men godt forsknings-nytt fra St. Olavs
Hofmann ble etterfulgt av avdelingssjef Solveig Winther fra medisinsk biokjemi på St. Olavs Hospital. Hennes budskap var langt mer oppløftende - hun har gjort det til en prioritet på sin avdeling å få bioingeniørene med i forskningen.
Ja, de daglige prøvesvarene skal ut - raskt, men det finnes rom for forskning også for bioingeniører på rutinelab. Det handler blant annet om å utnytte bioingeniører med masterkompetanse bedre, mener Winther.
På podiet hver dag
En forskende bioingeniør som er svært synlig på kongressen, er Runa Marie Grimholt fra Oslo universitetssykehus.
Grimholdt er stipendiat og jobber ved Avdeling for medisinsk biokjemi. Hun er også bioingeniør med spesialistgodkjenning. Veien til en slik godkjenning fortalte hun om i ett av til sammen fire foredrag under kongressen.
Trener på seg celledød
Treningspåført rabdomyolyse er en tilstand som har fått økt oppmerksomhet de siste årene - både fordi kjendiser som skiløperen Vibeke Skofterud er blitt rammet og fordi hard styrketrening er blitt populært blant mange.
Kort fortalt er rabdomyolyse akutt ødeleggelse av store mengder muskelceller. Akutt nyresvikt er en fryktet komplikasjon. Foredraget om temaet ble holdt av Line Jansrud, lege og kjent programleder blant annet fra Newton på NRK.
Jansrud fikk for et par år siden selv rabdomyolyse da hun i tv-programmet sitt skulle trene som en toppidrettsutøver i én uke.
Over 800 på kongress
Bioingeniørkongressen har cirka 580 påmeldte deltakere. Men inkludert forelesere, programkomiteer og sekretariat er over 800 personer involvert i bioingeniørenes nasjonale fagkongress.
En av deltakerne er Guri Sæterlid fra blodbanken ved Sørlandet sykehus, Kristiansand. Hun vant gratis deltakelse da hun svarte på en spørreundersøkelse fra BFI om spesialistgodkjenning.
- Et foredrag om medfødte anemier har vært høydepunktet så langt, sier Sæterlid.
Teknologiens muligheter...
Kongressens andre dag startet med et foredrag ved Maria Strømme: «Nanoteknologi - en revolusjon innen medisinen».
Strømme er en prisbelønnet forsker, og professor i nanoteknologi ved Uppsala universitet. Hun mener nanoteknologi innvarsler en ny tidsalder også innen medisin.
Etter å ha hørt foredraget satt man med en følelse av at løsningen på svært mange problemer er innen rekkevidde. For eksempel innen kreftbehandling - eller å få rullestolbrukere til å gå igjen.
...og begrensninger
Etter foredraget med teknologioptimisten Strømme, sørget Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen for litt kaldt vann i årene til deltakerne.
Halvorsen reflekterte i sitt foredrag rundt arbeidet med revisjon av Bioteknologiloven. Hun tok opp dilemmaer knyttet til surrogati og eggdonasjon, og uttrykte skepsis til utviklingen med gentester kjøpt på internett. Hun ønsker et tydelig forbud mot at foreldre kan genteste sine barn.
Lønn og tariff i primærhelsetjenesten
BFI inviterte torsdag til en egen samling for bioingeniører fra primærhelsetjenesten. Bioingeniører som for eksempel jobber alene på legekontor, kan ha spesielle utfordringer i lønnsforhandlinger.
Brynhild Asperud og Kjetil Lein fra NITOs hovedstyre var med på workshopen og fikk innblikk i hverdagen til de bioingeniørene som ikke jobber på sykehus.
Kjent smitte - hva gjør din lab?
Kongressdag nummer tre var blant mye annet viet temaet sikkerhet i patologilaboratorier. Helene Tuft Stavnes fra Oslo universitetssykehus administrerte et såkalt diskusjonsforedrag, hvor deltakerne svarte på spørsmål om hva som er praksis ved deres laboratorium.
Det er ikke lik praksis ved norske laboratorier, noen utfører konsekvent ikke frysesnitt av pasienter med kjent smittestatus.
Persontilpasset medisin og tarmfloraens hemmeligheter
Dag Undlien er professor og avdelingsleder ved Medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus. Han fortalte om mulighetene i moderne sekvenseringsteknologi. Genomsekvensering blir raskt billigere, men det er krevende å analysere de store mengdene data man får ut. Og medisin rettet mot spesifikke mutasjoner hos små pasientgrupper er dyrt.
I tykktarmen vår lever og trives en enorm bakterieflora. Ny kunnskap, myter og fakta om tarmens betydning for helsen vår var tema for Ørjan Olsviks avslutningsforedrag.
Dette temaet vil vi vende tilbake til i Bioingeniøren nummer 6, som kommer i august.
Pris for godt utviklingsprosjekt og gode postere
Siste post på kongressprogrammet var prisutdelingene. Nytt av året var BFIs pris for godt utviklingsprosjekt i medisinske laboratorier. Den gikk til prosjektet "Preanalytisk fagsenter", Haukeland universitetssykehus.
Følg dekningen av Bioingeniørkongressen på Facebook og Instagram.
