Det var i 2012 at det akutte behovet for opprydning i Pasientreiser oppsto. Direktøren ved Divisjon for medisinsk service spurte Løhre, som da jobbet i stab hos ham, om hun kunne tenke seg å steppe inn. Sykefraværet var høyt og det var ukentlige negative avisoppslag om avdelingen. Løhre sa ja, og to år etter var den negative omtalen forstummet og sykefraværet var gått ned fra 24 til 6 prosent.
- Hva gjorde du?
- Jeg jobbet tett med de ansatte, utnyttet alle ressurspersoner, fikk løst konflikter og bedret arbeidsmiljøet. Jeg fikk også forhandlet fram nye og bedre transportørkontrakter og bedret dermed økonomien. Jeg la stein på stein sammen med de ansatte.
- Og i fjor høst gjennomførte du Topplederprogrammet. Hva er det?
- Det er en et nasjonalt ledelsesutviklingsprogram som de regionale helseforetakene driver sammen, men som er delegert til Helse Sør-Øst. 30 ledere blir tatt opp i året og man må være anbefalt av nærmeste leder og av lokalt og regionalt helseforetak. Det varer 12 intense uker og inneholder blant annet seks ukesamlinger.
- Noe du kan anbefale?
- Så absolutt! Det har gitt meg mer faglig utvikling og mer praktisk og relevant støtte enn jeg tror en master i ledelse ville gjort. Det var ekstremt utviklende både på det faglige og det personlige plan. Det har framfor alt gitt meg mot til å lede endringsprosesser. Og så har det gitt meg et fantastisk nettverk som jeg har stor glede av.
- I dag er du leder på nivå 3. Det vil si at du har ett nivå mellom deg og sykehusdirektøren. Har du ambisjoner om høyere stillinger?
- Jeg er veldig glad i den jobben jeg har, men jeg legger ikke skjul på at jeg er klar for større oppgaver hvis det blir aktuelt.
- På et laboratorium?
- Gjerne det, men det er egentlig ikke så viktig. Å lede er et eget fag. Man må til dels slippe det faget man opprinnelig er utdannet i, og konsentrere seg mest om lederoppgavene. Og så leder man faget gjennom andre. Jeg har hatt svært dyktige fagpersoner rundt meg i begge de avdelingene jeg har ledet.
- Du har ingen bioingeniørjobb lenger, men du var likevel med i komiteen som planla og arrangerte lederdagene?
- Da komiteen ble nedsatt hadde jeg et halvt års vikariat som avdelingssjef ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin her på sykehuset. Også det var en akutt situasjon hvor jeg ble hentet inn. Det var nok fordi jeg var i en laboratorielederstilling at jeg ble spurt om å være med i komiteen.
- Fornøyd med arrangementet?
- Ja, og jeg er først og fremst veldig stolt på vegne av Helse Stavanger. Vi brukte nesten bare lokale krefter og de holdt et høyt nivå. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger i ettertid.
- Hvorfor ble du bioingeniør?
- Jeg likte realfag og begynte å studere matematikk og kjemi på universitet i Bergen etter videregående. Etter to uker ringte en venninne og spurte om jeg ikke heller hadde lyst til å bli bioingeniør. Hun var selv bioingeniørstudent ved Høgskolen i Bergen og kunne fortelle at det var ledige plasser der. Jeg tenkte at tja, dette er jo en konkret utdanning på bare tre år og med interessante fag, så jeg sluttet på universitetet og begynte på bioingeniørutdanningen - uten å vite noe særlig om hva jeg bega meg ut på.
- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?
- Som ganske livat og sosial. Jeg utmerket meg nok mer sosialt enn faglig. Og så husker de meg kanskje som en engasjert person. Jeg var leder for Bioingeniørstudentenes interesseorganisasjon i Bergen, NOBIs studentorganisasjon.
- Hvilke oppgaver arbeider du med akkurat nå?
- Med økonomi. Både med årlig økonomirapportering og budsjettet for 2017. Senere i dag skal jeg møte tillitsvalgte og diskutere fleksitidsordningen. I et annet møte skal jeg bli satt inn i nye ordninger for pasienter som vil kjøre sammen til sykehuset.
- La oss se ti år fram i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?
- For det første tror jeg ikke at vi har lokale pasientreisekontorer. Pasientreisene blir nok både sentraliserte og standardiserte. Teknologien og nye apper vil dessuten føre til at pasientene selv kan ta seg av bestillingene. Jeg ser med andre ord ikke for meg at jeg er leder for Pasientreiser da, men sannsynligvis ved en annen avdeling på sykehuset.
- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?
- Til vinteren! Jeg har arvet ei hytte i Sirdal i Vest-Agder som jeg driver og fikser litt på om dagen. Jeg håper på masse snø og mange fine skiturer. Og så gleder jeg meg til helg! Jeg kom rett fra en 26 timers lang reise fra Malaysia da lederdagene startet, og jeg har fremdeles jetlag!
