Folk
Forsker og fjellgeit
662 avføringsprøver fra tromsøværinger er Lotte Andreassens følgesvenner gjennom masterstudiet i biomedisin.
Overbioingeniøren nærmer seg fullføring av en masteroppgave om en global helsetrussel – antibiotikaresistens. En viktig del av prosjektet er å kartlegge forekomsten av ESBL-produserende bakterier i tarmfloraen til deltakere i Tromsøundersøkelsen.
ESBL står for ekstendert spektrum-betalaktamase. Bakterier med ESBL-gener kan bryte ned mange typer antibiotika. Disse resistensgenene kan også spres mellom ulike bakteriearter.
- Én av ti friske nordmenn har resistente bakterier i tarmfloraen, ifølge Folkehelseinstituttet. Hvordan står det til i Tromsø?
- Jeg fant ESBL-produserende E. coli eller klebsiella pneumoniae i 25 av de 662 prøvene. Det var omtrent som forventet.
- Hvorfor undersøker du akkurat disse to bakteriene?
- Fordi de er klinisk viktige og har lett for å plukke opp resistensgener.
- Hva skjer videre i prosjektet ditt?
- De ESBL positive prøvene skal resistenstestes og fullgenomsekvenseres. Så skal jeg sammenligne dem med fenotypiske data og sekvenseringsdata fra 165 kliniske isolater fra hele landet.
ESBL er blitt mye vanligere. En skummel utvikling.
- Hva kan du finne ut da?
- Om det er forskjell på kliniske stammer og bærerstammer. Er det blant de kliniske prøvene man finner de sekvenstypene som er mest patogene, eller finnes de også blant bærerne? Men ideelt sett burde jeg hatt flere bærerprøver enn 25, så jeg kan ikke trekke veldig sterke konklusjoner.
- Antibiotikaresistens er medisinens klimakrise! Millioner vil dø hvis vi ikke finner en vei ut av uføret, sies det. Har vi grunn til å være så bekymret?
- Ja, det tror jeg. Jeg opplever stor forskjell, bare i løpet av de årene jeg har jobbet på UNN. Jeg begynte her i 2006. Da var det ikke ofte vi fant ESBL-produserende bakterier. Nå er det blitt mye vanligere, særlig for E. coli fra uriner. Det er skummelt med en utvikling hvor bakterier blir resistente mot stadig flere typer antibiotika.
- Hva gjør du når du ikke er opptatt med å granske naturens ørsmå livsformer? Skal man dømme ut fra facebookprofilen din, så liker du ikke å sitte i ro?
- Det stemmer! Jeg har hund og hest, så det blir mye friluftsliv.
- Deltakelse i fjelløp har det også blitt, ser vi. 25 kilometer for «Microbe Runners» fra UNN, i ei løype som går opp til nesten 800 meters høyde. Var det så hardt som det høres ut?
- Det var langt, men ikke veldig tøft. Jeg synes det var artig å være med. Vi var to stykker fra løpegruppa på jobben som deltok, og vi skal prøve på nytt igjen i år.
- Hvorfor ble du bioingeniør?
- Etter videregående jobbet jeg en stund som servitør og bartender. Men jeg syntes jeg burde studere noe, så jeg sjekket restetorget til Høgskolen i Tromsø og fant ledig plass på bioingeniørutdanningen. Yrket var helt ukjent for meg, men jeg hadde de fagene jeg trengte for å komme inn.
- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?
- Som arbeidsom, men også sosial. Jeg var med på alt som skjedde.
Genomsekvensering og MALDI-TOF gjør ikke slutt på dyrking.
- Hvilke oppgaver arbeider du med akkurat nå?
- Nå ser jeg på sekvenseringsresultater. Jeg har lært mye om bioinformatikk de siste månedene, takket være en god hjelper som er postdoc her på universitetet.
- La oss se ti år frem i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?
- Mye mer av genetiske og molekylære analyser. Mindre manuelt arbeid. Men selv om vi har fått genomsekvensering og MALDI-TOF tror jeg tror ikke det blir slutt på dyrking på agar. Å dyrke bakterien gir så mye fenotypisk informasjon.
- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?
- Jeg gleder meg veldig til å levere masteroppgaven og komme meg tilbake på jobb. Jeg ser også frem til BFI-kurset om antibiotikaresistens, her i Tromsø i slutten av mars. Det er et spennende program med mange flinke forelesere.
