ALDER: 33 år
ARBEIDSSTED: Oslo universitetssykehus (OUS)
AKTUELL FORDI: Som foretakstillitsvalgt leder hun forhandlingsdelegasjonen fra NITO under lønnsoppgjøret ved landets største sykehus.
- Nå er det midten av mai og lønnsforhandlingene ved sykehusene skal etter planen være over. Hvordan har det gått ved OUS?
- Vi er ikke i mål. Årets forhandlinger er utfordrende. Vi er ikke blitt enige med arbeidsgiver om hvordan pengene skal fordeles.
- Hvordan foregår egentlig forhandlingene?
- Ved forhandlingsbordet fører jeg ordet for NITO. Vi er fire personer i forhandlingsdelegasjonen, og motparten kommer fra sykehusets sentrale HR-avdeling. Forhandlingene kan være tøffe, man kan bli nødt til å svelge noen kameler. Det handler om å finne en løsning begge parter kan gå god for. Det er ingen vinnere i så måte i en forhandling. Den som er med for første gang får gjerne en aha-opplevelse.
- Hva skjer når dere ikke blir enige lokalt på sykehuset?
- Da tar de sentrale partene over. Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner (SAN) forhandler for NITO og Arbeidsgiverforeningen Spekter forhandler for helseforetaket.
- Kan det ende med streik?
- Det avgjøres av SAN. Men generelt er det vanskelig å streike av rent økonomiske grunner. Krav om penger er ikke det man får mest gehør for i samfunnet. Da kommer spørsmålene om hvorfor dere skal få mer enn oss?
- Ja, hvorfor bør egentlig bioingeniørene få mer i lønn?
- Fordi vi er avgjørende for diagnostikk og utredning! Sykehuset sier de trenger å rekruttere bioingeniører, da må de også være villige til å betale for kompetansen. Samtidig ser vi at det er et alternativt arbeidsmarked for bioingeniører i osloområdet, blant annet hos private laboratorier. Vi har også hatt to oppgjør de senere årene ved OUS, hvor NITO har endt lavere enn rammen for frontfaget. Da bør det være vår tur nå.
- Hvorfor ble du bioingeniør?
- Jeg «slengte inn» en søknad til Høgskolen i Ålesund – og kom inn. Det var en ganske tilfeldig beslutning, og det var slett ikke gitt at jeg skulle fullføre. Jeg hadde ikke tenkt på de tunge kjemifagene jeg måtte gjennom, og etter min første dag på sykehus var jeg fast bestemt på at der skulle jeg aldri jobbe. Jeg ble dårlig og svimte av første dag i praksis, og syntes lenge det var plagsomt at det luktet «sykehus».
- Og likevel sitter du her i dag, som bioingeniør på sykehus. Hva skjedde?
- Laboratoriearbeid har jeg alltid likt, så da vi var ferdige med de teoretiske kjemifagene ble det mye mer spennende for meg. I dag er jeg glad for yrkesvalget mitt.
-Hvordan tror du studiekameratene husker deg?
- Som positiv, sosial og pratsom, og som en engasjert student.
- Hvilke oppgaver arbeider du med akkurat nå?
- I dag har jeg vært med på å drøfte en økonomisk langtidsplan for sykehuset og vært i møte med Arbeidstilsynet om oppfølging av avvik knyttet til arbeidsmiljøet.
- Sykehusøkonomi, arbeidsmiljø – og lønnsoppgjøret som fortsatt ikke er i havn. Det høres ut som du har mye forskjellig å holde styr på?
- Ja, og jeg trives med slik variasjon. Som tillitsvalgt på fulltid vet man egentlig aldri hva som kan skje i løpet av en arbeidsdag. Jobben kan være krevende, for eksempel når man skal hjelpe medlemmer i personalsaker, men det føles bra når vi kan bidra til en god løsning. Advokatene i NITO er gull verdt i arbeidet vårt, det er lett å få hjelp fra dem når vi trenger det.
- La oss se ti år frem i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?
- Jeg håper OUS har erstattet nedslitte bygninger med nye og at vi er kommet mye lenger med digitaliseringen. Jeg tror sykehuset vil ansette flere ingeniører og teknologer, og at det vil være behov for flere IKT-kyndige medarbeidere ute på avdelingene. Jeg tror også at det blir mer tverrfaglig samarbeid for å gi pasientene den beste behandlingen, og da er det viktig at vi bidrar med vår kompetanse. Forhåpentligvis vil også flere arbeidstakere forstå hvorfor det er så viktig å organisere seg, for arbeidsgiverne blir stadig sterkere.
- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?
- Jeg ser frem til å bli ferdig med årets lønnsoppgjør. Når det er i mål, skal jeg dra til familiehytta på Sunnmøre og koble av med å dra på fjelltur.
PS! Fjellturen måtte vente. Det ble brudd i de lokale forhandlingene ved OUS og ingen avklaring før juniutgaven av Bioingeniøren ble sendt til trykking.
